Jeg tenkte det var på tide at dere lesere, og spesielt dere som ikke har fulgt bloggen min så lenge skulle få litt mer greie på hvem denne kjerringa er og hva hun fyller dagene sine med.

I dag har jeg vært på kurs.  Vi som skal føre lønnsforhandlingene for radiografene har vært på ett digitalt kurs for å stå bedre rustet til disse forhandlingene. Fra 9 til 15 har jeg vært opptatt med dette kurset. Det har vært forelesninger  rollespill og gruppearbeid.  I forkant av kurset har hver enkelt av oss vært gjennom en kartlegging for å bli klar over båre styrker og svakheter, og få tips om hvordan vi kan yte best mulig under årets forhandlinger ut fra våre egne forutsetninger.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det har vært en dag full av mange inntrykk. Og selv om, eller kanskje nettopp fordi, jeg har ledet slike forhandlinger de siste 20 årene har jeg fått mange nye synsvinkler og tanker som jeg må bruke litt tid på å fordøye. Jeg har og fått tips om en del teknikker jeg bør trene på. Og selv om jeg i utgangspunktet hater ordet trening, ser jeg lett at når det gjelder trening i lønnsforhandlinger kan jeg fort bli treningsnarkoman.

Vel full av inntrykk logget jeg meg ut litt over klokka 15. Jeg kjente at jeg trenger litt fred og ro rundt meg for liksom å fullføre noen av de tanketrådene dagens kurs har startet hos meg.  Samtidig har jeg virkelig lyst til å sette meg ned, systematisere og virkelig starte planleggingen foran årets lønnsforhandlinger.  Det ideelle for meg hadde vært å bli sittende ut over ettermiddag, kveld og liksom bearbeide alle tankene som kverner rundt i hodet mitt. Det hadde vært godt å få bearbeidet litt før dag to av kurset venter i morgen.

Jeg gjør ikke det. Jeg forter meg ut til bilen og spinner av gårde.

Turen går til nabokommunen og den bygdas apotek. Det finnes apotek nærmere, men jeg skal hente medisiner for Høvdingen. Han har ringt til apoteket og sagt hva han skal ha – og da er det her de må hentes.

Jeg kjører utover mens jeg holder et godt øye med klokka. Det skal ikke mye til av trafikale utfordringer eller annet heft for at skjemaet mitt skal ryke.

Selvsagt er det kø på apoteket! Jeg prøver å smøre meg med tålmodighet mens minuttene tikker. Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt stressa på tid. Heldigvis åpner de en kasse til, og køen minker litt raskere. Jeg er tilbake i bilen to minutter “bak skjemaet”. Jeg klarer fremdeles å puste med magen når jeg setter kursen hjemover.

Jeg ankommer Drømmehuset hele 9 minutter før det digitale møte i Hovedutvalget for Helse  omsorg og velferd begynner. Jeg rekker en kjapp tur på do før jeg kobler meg opp.

Men så finner jeg ikke linken til møtet! Finner ikke møteinnkallingen. Minuttene går fort mens jeg blir mer og mer stressa. Hvor i hel… er den innkallingen?

Litt for seint kommer jeg på at disse innkallingene pleier å havne i søppelposten.  Jeg finner innkallingen, klikker som en desperat og kommer meg inn  på møtet rundt 10 minutter forsinket.

Jeg ser kommunens HR sjefen snakker om heltidskultur. Det foredraget hørte jeg i kommunestyret på torsdag. Jeg har ikke gått glipp av noe. I tillegg er jeg rimelig god på heltid/deltids problematikken. Jeg har vært tillitsvalgt i helsesektoren i over 20 år, selvsagt er dette et kjent tema. Jeg puster lettet ut.

Møtet varer i to og en halv time. Det er ikke de helt store sakene, ikke de helt store debattene. Jeg merker meg at jeg ikke har lært så mye på kurset i dag, i det minste at teknikkene ikke helt sitter i ryggmargen. Det var noe med åpne spørsmål tenker jeg når kommunens HR sjef svarer kort “Ja” på mitt spørsmål om 0% arbeidstakere.

Etter møtet i Hovedutvalget bærer det ur i bilen igjen. Høvdingen må jo få medisinene sine. Det hadde jeg ikke sjans til å få til mellom kurset og møtet.

Så etter en ny kjøretur er jeg fremme hos Høvdingen. Jeg må jo inn og veksle noen ord før jeg stresser hjemover.

Nå har klokka passert 20.30. Jeg skal bare en liten tur innom Mega. Kjøpe pølser og pølsebrød og et par andre ting, og hente en pakke. Jakka jeg bestilte fra Zizzi i forrige uke. Så blir det hjem og middag. Er jeg heldig rekker vi det før 21.30.

Klokka 9 i morgen venter en ny dag med kurs…