Da jeg leste Vibbedille sitt innlegg hvor hun spør hvorfor vi bryr oss så veldig med når og hvordan andre folk pynter til jul og når de måtte finne på å rydde julepynten vekk igjen følte jeg meg litt truffet. Samtidig er det et betimelig spørsmål, for debatten går fra den første julemarsipanen dukker opp i butikkene siste uka i september og til de siste etternølerne får rydda ut juletreet i slutten av januar.

Mens det å være tidlig ute med julehandelen og helst være ferdig med å kjøpe juelgavene i januar blir sett på som forutseende og fornuftig blir det å pynte juletreet i november sett på som helt feil. Og ikke bare feil men helt totalt idiotisk. Forstå det den som kan.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

I mitt barndomshjem ble juletreet verken hugget eller pyntet før julaften. Slik var det og i de første årene Gamle Gubben Grå og jeg bodde sammen.  Eller treet var hugget da, men ikke pyntet. Det var det som føltes riktig for meg. Det var det jeg var vant til.
Etter hvert fant jeg ut at å pynte juletre, ordne julemiddag, fikse penklær på unger, pakke inn de siste gavene og kanskje presse inn ei vakt på sykehuset og de aller siste innkjøpene på julaften før klokkene ringte jula inn og/ eller julegjestene sto på døra ble litt vel hektisk, og jeg begynte motstrebende å pynte juletreet Lille Julaften. Målet var å ha det ferdig pyntet før Grevinnen og Hovmesteren dukket opp på skjermen.
Det har stort sett aldri skjedd.

Jeg kan forstå de som har lyst på en roligere og fredeligere innspurt på juleforberedelsene enn det jeg har.
Og vet dere hva, det ønsker ungene mine seg og. Det har de fortalt meg i klar tekst.

Så over til julepynten.
Jeg har rundt 200 nisser med smått og stort. Eller nå lyver jeg. Det er garantert flere. Jeg samlet lenge på nisser. Hadde en stue da vi bodde i huset i skogen med mange bjelker rundt hele stua. Målet mitt var å fylle alle de bjelkene med nisser. Jeg klarte det nesten, og så flyttet vi. Nå er peisen full av nisser liksom noe som kjennetegner Drømmehuset i jula. Svoger må alltid stoppe opp foran peisen når han kommer på julaften å studere alle nissene. Regner med at han sjekker at sine favoritter er på plass også dette året. Andre sukker oppgitt over meg og alle disse nissene, og påpeker at nå har jeg vel mange nok.
Vel, jeg liker de nissene og veldig mange av dem har jeg fått i gave. Da minner de meg om giveren hver gang jeg pakker de opp eller ned av eskene.  Men ja, det er litt mange av dem. (Og nå som “tante-sofaen” har fått plass ved spisebordet igjen og skal brukes til å sitte i under julemiddagen er det vel rundt 10 store nisser jeg må finne ny plass til i år. Der fikk jeg virkelig noe å tenke på.)

Hva som er riktig pynting, om man ønsker litt minimalistisk eller fyller stua med nisser slik som jeg gjør må være den enkeltes eget valg. Også hvilke farger man velger.
En jeg kjente samlet på juletrebelysning, jo mer glorete jo bedre. Både treet ute og inne var som reineste discoteket, og han elsket det.
Det finnes da ikke noe som er “feil” eller “riktig” måte å pynte på til jul.

Se på bildet øverst i innlegget igjen.
I den snøkula er alt helt feil.
Jeg mener, rosa flamingoer.
Det har vel ikke noe med jul å gjøre?
I tillegg svømmer de rundt i er islagt vann, mens snøen laver ned.
(Godt de har på lue i det minste).
Den kula er i mine øyne så feil som det kan bli –  og samtidig helt riktig – på det rosa gjestetoalettet mitt.
Den er så feil at den ikke blir rydda vekk når jeg rydder vekk jula en eller annen gang rundt  23. juledag. Den står i vinduet på gjestetoalettet hele året.
Den er jo helt feil uansett.