Tralala, jeg er glad…  Jeg begynner denne dagen like sprudlende som jeg gjorde i går.  Jeg ser blå himmel, snart skinner sola – og jeg kan atter kommentere toppbloggeren.
Ja, det er helt sant!! For i dag er det ikke en selvhøytidelig Kokkejævel som er på topp, men derimot Mamma på hjul, eller Vivian om du vil. Mamma på hjul er ei kjerring som tåler en støyt.

Det er hos Mamma på hjul at hverdagen vendte tilbake i går etter ei helg full av aktivitet.  Etter ei helg med båttur  paraglider-flytur og så mye program at hun glemte at hun var syk, hvem har tid til å tenke på slikt når livet leves, var hun ganske så skutt når hue traff puta rundt midnatt søndag.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Helga som hadde vært så bra sluttet ikke like bra.  Bittesmå hendelser kan bli kjempestore katastrofer når du har med overtrøtte barn å gjøre.  Og det var det som avsluttet søndagskvelden for Mamma på hjul. Finnes det større krise enn at en pappa spiser akkurat det jordbæret et barn har sett seg ut? Det hjelper ikke med en hel åker full av modne jordbær hvis akkurat det bæret har forsvunnet ned i en pappa-mage.

Det er når jeg leser slike historier jeg takker høyere makter for at mine barn for lengst har fylt 20 og blitt voksne.  Jeg er også glade for at ungene våre stort sett sluknet med en gang de ble plassert i bilen, og kunne bæres sovende inn når vi ankom huset i skogen etter besøk hos besteforeldrene i Oslo eller andre lange kjøreturer.

Når overtrøtte unger endelig sovner i egen seng ette en begivenhetsrik helg, ja da sovner de godt!  Og da er det nesten plent umulig å få de opp morgenen etter. Har en del minner om overtrøtte barn som ble kledd på og satt i bilen nesten uten at de våknet. Skulle jeg rekke barnehage og jobb måtte vi ut døra før 07.00 den tiden vi bodde i huset i skogen. Men å bære to halvtrøtte unger i bilen før 7 om morgenen sammen med barnehagesekker og alt annet som skal med er heller ikke lett.  Fort gjort at den som får beskjed om å gå på egne bein til bilen slår seg vrang. Og når en unge slår seg vrang går minuttene fort for en stressa forelder som må på jobb.

Det var akkurat det som møtte mannen  til Mamma på hjul da mandagen og arbeidsuka hans startet i går morges. En unge som var umulig å vekke, og minuttene som galopperte av gårde mot arbeidsdagens start. Han var sikkert  litt sliten i kroppen etter helga han og.

Hva gjør man i slike øyeblikk? Jo mannen gjør det jeg og har gjort flere ganger ved slike tilfeller.  Man ser bedende på ektefellen som “bare” skal være hjemme.  Har hatt litt dårlig samvittighet der noen ganger når Gamle Gubben Grå kom stuptrøtt hjem fra nattskift rundt 6.30 og litt før 7 bedende fikk spørsmål om guttene kunne være hjemme? De var så trøtte og umulige å få vekket. Vel vitende om at minst en av dem sikkert våknet så fort bilen min rygget ut av gårdsplassen. Vi hadde ungene i “Sykehusbarnehagen” fem mil unna, så det var ikke bare bare for Gubben og kjøre ungene i barnehagen når de våknet heller. Det var i så fall en svipptur på 10 mil tur retur.

Mamma på hjul tok utfordringen på strak arm.
Aktivisere en førskolegutt en hel dag, når man selv er litt sliten etter ei begivenhetsrik helg? Null stress. Mamma på hjul fikser det meste. ALS ingen hindring. Var det ikke fuck ALS, jeg flyyyr igjen det het i ett av blogginnleggene hennes fra søndag?

Selvsagt er det kos å ha ungene hjemme. Men de må jo ofte aktiviseres litt. Så hos Mamma på hjul har det vært full fart både ute og inne. Heldigvis ble det litt fotballsparking med en nabo for sønnen, så litt av overskuddenergien ble brukt opp.  Ikke alltid like greit å følge aktivitetsnivået til et førskolebarn en hel dag, rullestol eller ikke.

Jeg kjenner at jeg er glad tiden med småbarn er over. Selv om det til tider fremdeles kan være utfordrende nok og få opp Yngste Sønn om morgenene. Kan jo liksom ikke bare kle på han og bære han sovende ut i bilen når han er 24 år og skal kjøre selv på jobb.