I dag er jeg stolt av å være en del av Unio!
De som kjenner meg godt vet at det ikke alltid har vært slik. I juni 2018 for eksempel var jeg ikke akkurat så veldig begeistret for hovedorganisasjonen Norsk Radiografforbund var en del av. Ikke på landsmøtet vårt samme høst heller.
Men nå legger vi fortiden bak oss. Da jeg sto opp I dag morges og hørte på nyhetene på radioen klokka 6.30 at man hadde blitt enige om et oppgjør på 2,8 i kommunesektoren ble jeg rett og slett forbanna. Å opprettholde kjøpekraften er ikke nok! Vi gikk ned i kjøpekraft i fjor Vi fikk et oppgjør i fjor som var på 0,5 prosent lavere enn frontfaget. Vi holdt oss lojalt til frontfagsrammen i fjor, men frontfagene selv forholdt seg ikke lojalt til den. 2,8! Skulle det og bli rammen I Spekterområdet, altså i sykehusene?
Dama på radioen fortsatte å prate. Det var LO og YS som hadde godtatt et oppgjør på 2,8. Ikke Unio.1Unio hadde stått på krava selv når de andre hovedorganisasjonene aksepterte. Unio viste muskler, og gikk til streik alene. Det står det respekt av!
I dag er jeg stolt og glad for å være en del av Unio-familien. Og streikende i kommunehelsetjenesten og i skoler og barnehager har min fulle støtte.
Nå går vi en spennende uke i møte. Neste onsdag, natt til torsdag, er det frist for meklingen mellom Unio og Spekter. Da får vi greie på om det blir streik også I sykehusene.
