Klokka 11 om dagen deles matposene på Fattighuset på Grønland i Oslo. En gang mellom klokka 02 og 03 om natta dukker de første opp og stiller seg i kø i håp om å være blant de som får pose. Klokka 05. kommer den første ansatte og begynner å dele ut kølapper til de som venter. Rundt klokka 05.30 er det rundt 150 stykker i kø for å få en mat pose. I Norge. Et av verdens rikeste land.

Det er ikke bare tiggere og uteliggere i den køa. Det er ikke bare rusmisbrukere eller andre som har falt utenfor systemet. Det er ikke bare flyktninger som er her illegalt. De er her de og. Men det er flere og flere helt vanlige nordmenn i arbeid, men som har for lav inntekt til at lønna  rekker til drivstoff, lån, strøm og mat.
Det er en skam!! Ikke for de som står i køa, men for velferdsstaten Norge.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

I går ble jeg invitert il å være med i gruppa Redd jula for vanlige folk på Fb. Det er Mimir Kristjanson som har opprettet gruppa.

Denne gruppa er ment for å fortelle politikere i alle partier hvordan det står til i landet de styrer. Del gjerne din historie om jula, enten anonymt eller åpent. Kanskje kan vi sammen få flere til å åpne øynene, sånn at vi kan gjøre noe for å redde jula for vanlige folk. Gruppa er opprettet av stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson fra Rødt, men er åpen for folk fra alle partier. Det har ikke noe å si om du er på venstre- eller høyresida, vi kan alle være enige om at ingen burde være for fattige til å feire jul.

Teksten over er hentet fra fb siden og forteller hva den handler om. Hva som er hensikten med siden.
Jeg vet ikke helt hva Mimir hadde ventet seg da han opprettet denne gruppen, men hvis han hadde trodd at trådene skulle domineres av politikere som debatterte fattigdom tok han feil, skammelig feil.

Del gjerne din historie om jula, enten anonymt eller åpent, skriver Mimir, og folk deler sin historie. Den ene historien mer trist enn den andre. Og det er mange, så utrolig mange historier. Så mye tristhet. Så mye håpløshet. Innleggene er lange. Det er som om folk bare har ventet på en mulighet til å få fortelle sin historie, sette ord på sin maktesløshet.

Jeg blir utrolig trist av å lese alle innleggene. Det var så mange av dem. Et øyeblikk i dag lurte jeg på om jeg skulle melde meg ut av gruppa fordi det gjorde noe med psyken min å lese alle historiene. Jeg følte meg så maktesløs, for jeg kan ikke hjelpe alle. Jeg kan vel knapt hjelpe noen, og det lille jeg kan bidra med er som når musa pisser i havet. Det hjelper ingenting.

Så besinnet jeg meg .
Problemet blir ikke borte om jeg lukker øynene. Folk slutter ikke å være fattige selv om jeg stenger bevisstheten min for at fattigdommen brer om seg.
Nei, jeg kan ikke hjelpe alle, og det jeg kan gjøre er som musepiss i havet. Men musa bidrar på sin måte den og.

Det de folka som forteller sin historie trenger er ikke først og fremst almisser, selv om det er prisverdig med alle som gir en hjelpende hånd. Det de folka trenger er at velferdsstaten tar sitt ansvar og hjelper folk slik at de kan ha varme i stua og mat på bordet.
Når velferdsstaten ikke fungerer slik jeg og sikkert mange med meg trodde den skulle gjøre må vi ansvarlig gjøre de som har ansvaret.  Nei, jeg mener ikke skjelle ut første og beste NAV ansatt. De gjør nok i stor grad bare jobben sin etter regler andre har satt.

Så etter å ha følt meg trist og maktesløs ble jeg forbanna og sint.
Slik skal vi ikke ha det her i landet vårt!

Jeg er heldig. Jeg er politiker. Jeg har en stemme og en posisjon som gjør at jeg blir hørt, i det minste her i kommunen. Til torsdag er det kommunestyremøte. Da har jeg på oppfordring fra et Rødt medlem sendt inn en såkalt interpellasjon om sosialtrygd. Interpellasjonen er sendt inn lenge før Mimir oppretta fb gruppa.
I interpellasjonen spør jeg:

I statens retningslinjer for sosialhjelp finner man veiledende satser som kan
brukes som utgangspunkt når sosialhjelp skal utbetales. Disse månedlige
satsene er justert opp fra 1. juli, slik de blir hvert år. I år ble de justert opp i tråd
med forventet prisvekst med 3,4 prosent. Sosialhjelpen er ment til å dekke
primærbehov – som mat som har hatt en prisstigning på over 10 prosent.
Ordfører. Det er de statlige minstesatsene.
Men det er opp til den enkelte kommune om de ønsker å ha høyere satser til
befolkningen i sin kommune,
Har vi på Ringerike høyere satser enn minstesatsene?
Hvis ikke, vil Ordføreren ta grep slik at vi kan ha høyere satser enn de statlige
minstesatsene?
Eller er Ordføreren komfortabel med at de nederst ved bordet stadig blir
fattigere og forskjellene øker – også i vår kommune?

Ordføreren må komme med et svar i kommunestyremøte – som også kommer skriftlig i protokollen fra møtet.
Og hvis noen  lurer, nei vi har ikke høyere satser. Det skal bli spennende å høre om AP ordføreren er komfortabel med at de nederst ved bordet stadig blir fattigere og at forskjellene øker.

For akkurat som vi politikerne på Ringerike kan vedta å øke minstesatsene i vår kommune (vi i Rødt foreslår det i vårt alternative budsjett) kan stortinget vedta høyere nasjonale satser.
Fattigdomsbekjempelse i et av verdens rikeste land er langt på vei et spørsmål om politisk vilje.

Min interpellasjon vil nok ikke endre stort. Men kanskje får vi en politisk debatt om temaet, kanskje kan jeg vekke en politisk bevissthet om at det er mulig for oss å gjøre noe. Det er bare snakk om å prioritere annerledes. Kanskje kan jeg få startet på en prosess som kan føre til en endring.
Det redder ikke jula for de som sliter, men kanskje har vi fått til en endring før neste jul.

Jeg skriver ikke dette for å skryte av meg selv, eller fremheve meg selv.
Jeg bidrar bare på det viset jeg kan, min form for musepiss i et enormt hav.  Er vi mange nok stemmer så må jo de politikerne som sitter på toppen til slutt høre. Vi vil ikke ha fattige mennesker i matkø klokka 03.00 om natta.