Det hender livet går på skinner, alt går lekende lett. Så er det andre dager hvor liksom alt går feil. I dag har vært en slik litt vrang dag.
Jeg fikk en sms da jeg gikk ut døra i dag tidlig. NAV ville ha et møte med meg og hun som har ansvaret for meg på jobb. Møtet burde være denne uken, og han fra NAV ba meg samkjøre med sjefen min og finne møtetidspunkt. Vel, jeg fikk sende henne en mail når jeg kom på jobb. Hun arbeider på et kontor i sentrum, jeg på et omsorgssenter litt utenfor byen.
Da jeg kom på jobb kom jeg ikke inn på pcn. Den sa at brukernavn eller passord var feil. Jeg får høyt blodtrykk av slike meldinger! Knotter ned en sms til hun som har ansvaret for meg om både ønske om møte og datautfordringer.
Det gikk både en og to timer før jeg fikk svar, ja mye mer enn det. Hadde nok vært bedre å sendt mail, men da måtte jeg jo ha kommet meg inn på pcn. (Har ikke “jobb-mail” på telefon. Jeg er jo tross,alt bare på arbeidstrening fra NAV).
En av mine oppgaver på omsorgsenteret er å ha srntralbordfunksjon. Mens jeg drev og slet med å komme inn på dataen, man må jo forsøke etter fattig evne, begynte telefonen å ringe. Så fort jeg svarte ble samtalen brutt. Det var en ivrig sjel i andre enden, for vedkommende ringte 8 ganger med samme resultat. Jeg forsøkte å ringe opp igjen med jobbtelefon, men det ble og brutt. Til slutt ringte jeg opp med min egen mobil, og fikk hjulpet vedkommende.
Så testet jeg å ringe til jobbtelefonrn fra min private mobil. Da ble det brutt med en gang. Noe var galt med telefonen på jobben og det er liksom sentralbordet til omsorgssenteret. Ble ikke mindre stressa av det.
Mens jeg stresset med PC og telefon kom det jo mennesker med jevne mellomrom. Mennesker jeg må åpne låste dører for. På mandager er det øvelse for demenskoret på dagsenteret, og det er mange dom skal inn der både av sangere og frivillige hjelpere. Hyggelig jobb å låse inn glade sangere, men en får liksom ikke konsentrert seg om passord, pc og telefon og funnet ut hvordan man kan løse proble… utfordringene.
Så kom barnehagen! 18 glade barn som skal være med å synge sammen med koret! 18 barn med masse energi og til dels utestemme inne samlet i hallen rett utenfor resepsjonen min. Det gjorde ikke akkurat konsentrasjonsevne min om tekniske duppeditter noe bedre.
Mens hallen var full av unger og liv kom en kvinne som ville snakke med en av lederne for hjemmetjenesten. Hun ville jeg skulle ringe opp å si at hun ventet i resepsjonen. Heldigvis virket telefonen plutselig. Men lederen satt opptatt i et møte. Hvis jeg fikk navnet på damen skulle lederen ringe henne i løpet av dagen fikk jeg beskjed om.
Det var feil svar!
Damen som viste seg å være en misfornøyd pårørende ville ikke gå hjem og vente på en telefon!
En resepsjon full av barn og en misfornøyd pårørende som hisser seg litt opp er ikke det som får kjerringa mindre stresset. Men jeg fikk tak i noen som ville snakke med pårørende og selv gjorde jeg det jeg kunne for å roe ned vedkommende. Ting løste seg.
Jeg fikk etter hvert tak i IT-suport. Det var som jeg hadde mistanke om blitt noe krøll da jeg fikk ny politiker i-pad forrige uke. Mens de forsøkte å hjelpe meg over telefon fyltes resepsjonen på mye av barn. De skulle bruke resepsjonen som et sted å spise og samtidig få ut litt energi i pausen på korøvelsen inne på dagsenteret. Jeg liker barn, men støynivået er litt høyt.
Jeg følte etterhvert sterkt for en cola. Vi har cola-automat rett borte i gangen her. Sånn du betaler med vipps. Det var ikke dagen min i dag der heller. Den hadde ikke nett-tilgang for øyeblikket, sa den. Gudene skal vite at jeg hadde trengt den colaen!
Etterhvert fikk jeg løst IT problemene. Hun lederen min ringte meg og vi fant tidspunkt for å møte NAV. Telefonen så ut til å virke igjen. Barnehagen dro og det ble merkbart stillere. Og da klokka nærmet seg halv to var også cola-automaten på min side. Ting ordnet seg til slutt. Ikke den roligste dagen på jobb, men det føles godt at alt har løst seg før jeg dro hjem.
Uff, her ble det mye stress ja.
Passord er noe herk noen ganger. Og man blir litt amper også.
Merker det her hjemme også. Det er mange steder nå med sånn dobbel passord på en måte. For ekstra sikkerhet.
Alt på en mandag hos deg, blåmandag!
Ja da vi har det og. Må verifiseres med en app. Klikker der og noen ganger, og når jeg endelig kom måtte det jo verifiseres,.
Men her er det at kommunen ikke takler at jeg har flere “roller”. Men ordna opp i nå da.
Hmmm – fikk nesten ikke pusta mens jeg leste….. det var jammenimeg litt av en dag! puuuuhhh…..
Jeg kjente stresset en stund der. Men så godt når alt ordner seg til slutt.
jeg tror det er sunt med litt stress, men dette var i overkant.
Litt stress er bra. Og jeg takler slike dager so i går. Men jeg kjenner at jeg ikke takler like mye stress som før.
Vipps for å betale for en Cola?Haha,da hadde jeg fått problemer,for jeg har ikke smartelefon.Ikke savner jeg det heller og hverdagen rusler seg avgårde uten.Greit nok at jeg ikke er ansatt noe sted lenger,men en ser jo rundt seg i samfunnet hvor avhengig “alle”er av telefonen sin.For å ta et eksempel:Jeg holder på å flytte i disse dager og fikk beskjed av strømannen å ta bilde av målernr og sende det til han.Uten smartelefon går jo ikke det…Jeg tror han syntes han snakket med noen fra forrige århundre:)Det ordnet seg til slutt.Håper dagen din i dag blir mindre stressende.
I dag skal jeg “bare” ha møte med NAV: Det kan umulig bli like stressende.