Kokkejævel regjerer fremdeles på toppen av bloggtopplista.  Jeg har karret meg opp til en 46. plass.
Kokkejævel har en tirade på sin blogg hvor han later som han er et rævhøl av en mann som pisker syke kjerringer og barn rundt.  På slutten av innlegget sier han neida, det var ikke slik. Han er så snill og kjærlig at han er den reneste Florence Nightingale. Så får vi velge hvilken av versjonene vi vil tro på.  Virkeligheten ligger kanskje et sted sånn midt i mellom slavedriver og Nightingale?
Jeg derimot er jævlig lei late mannfolk, sånn på ordentlig.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kommet hjem fra jobb og funnet Gamle Gubben Grå sovende under et pledd på sofaen – og det uten at han har en forkjølelse eller mannlig pjuskhet å skylde på. Og ja, jeg har trampet inn og smelt med dører og høylytt gitt uttrykk for at jeg er både sulten og sliten, og hvorfor har han ikke en gang begynt på middagen?  Det pleier ikke å gjøre noe videre inntrykk, eller føre til handling. Mulig at pleddet blir dratt litt lenger opp mot ørene for å stenge lyden av sur kjerringkjeft ute….

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det pleier å bli litt mer liv i den late kroppen hvis jeg klarer å få nappet pleddet av han.  Da spretter Gamle Gubben Grå opp som om noen skulle ha skutt han i rompa, og skjeller og smeller.  Og det er ikke bare på grunn av Prince at det står en røyksky rundt han. Hvorvidt jeg lykkes med få kanalisert all den energien Gamle Gubben Grå plutselig er i besittelse av inn på kjøkkenet for å lage mat til meg varierer.  Men jeg pleier sjelden ved slike anledninger å bli møtt med forståelse for min sultfølelse.

Som regel får jeg ikke tak i pleddet. Det har Gamle Gubben Grå klok av skade tullet godt rundt seg slik at det ikke er mulig å få tak i en flik av pleddet å nappe i. Så ligger han der og kommer med små host, og prøver å innbille meg at han er pjusk eller har man-flu. men hoste har du gjort siden vi traff hverandre på slutten av 1980-tallet.  Skyld ikke på pjuskhet, men på de 20 sigarettene du daglig inhalerer.

Det kan hende på slike ettermiddager hvor jeg får nappet vekk pleddet eller på andre måter får Gamle Gubben Grå opp fra sofaen, at han finner frem støvsugeren.  Det skjer i så fall på  ettermiddager jeg er så sliten og trøtt at jeg synker ned på “min” sofa og krøller meg sammen under “mitt” pelspledd.  Da kan Gamle Gubben Grå starte en samvittighetsfull støvsuging av stua, spesielt av flosseteppet under salongbordet rett ved sofaen.
Mens han støvsuger synger han høyt, gjerne en egenprodusert omskriving av en kjær salme eller julesang, Selvsagt med feil melodi. Gamle Gubben Grå er like tonedøv som meg.
I går brukte han slagbor eller elektrisk sirkelsag ved salongbordet rundt en meter fra trommehinnene mine da jeg forsøkte å ta en lur.  Jeg åpnet ikke øynene for å sjekke hva slags verktøy som ble benyttet på et stykke tre midt i stua, bare minner om at det var varmegrader og sol ute….

Middagen på slike dager kommer sjelden på bordet før klokka nærmer seg 22.  Og da er den en tragedie!  Gamle Gubben Grå velger da å servere “Spagetti uten saus”. Altså kokt spagetti med smør og i beste tilfelle litt sånn ferdig revet parmesan på boks. Hallo! Jeg giftet meg ikke med en kokk for å få servert “Spagetti uten saus”!!!

I Kokkejævel sin fremstilling drar Kjærest ut for å kjøpe ordentlig mat etter at han ikke er fornøyd ¨med Toro Tomatsuppe.  Men verken seifilet eller kjøttdeig er bra nok for Kokkesnobben.
Hadde jeg på slike dager bedt Gamle Gubben Grå dra ut og kjøpe ordentlig mat, hadde han dratt på Circle K og kjøpt ei 10-kroners wienerpølse eller to, til seg selv.
Noen ganger lurer jeg på hva jeg egentlig ser i denne gubben.

Nå har klokka passert halv ni.  Gamle Gubben Grå sover fremdeles. Jeg har vært oppe siden klokka ringte halv seks. Noen må påse at Yngste Sønn kommer seg opp og på jobb.  Mener jeg, Hønemor. Han ville sikkert klart det greit på egen hånd.
Jeg sparket liv i Gamle Gubben Grå litt over klokka fem i dag morges.  Kjøteren bjeffet høylytt.  Det betyr som regel at den gamle hunden må ut. Jeg var ikke klar over hva klokka var, jeg var bare trøtt. Jeg sover naken, Gubben sover i pysj. Jeg vet hvem av oss jeg foretrekker står i døråpningen mens Kjøteren tar en nattlig luftetur i hagen.  Jeg regner med naboene er enige med meg hvis de skulle se i vår retning.
Han mumla noe om at han akkurat hadde sovna da han lydig sto opp.  Det kan godt tenkes.  Jeg vet han noen ganger sliter med å finne søvnen.  Han virket ikke så veldig blid da han kom å la seg igjen, eller da vekkerklokka ringte ti minutter etter at han hadde krøpet opp i senga.
Jeg lar han sove til han våkner.  Tror det både blir gjort mer husarbeid og blir en hyggeligere stemning i heimen av det.

Jeg har fått min morgenstund med frokost, tekopp og PC.  Jeg har gått to turer med hundene, Kjøteren er ikke helt god i magen.  Ute lokker klar blå februarhimmel og småfuglene sang lystig da sola steg over åsen i øst.   Jeger klar til å starte dagen.  SÅ får Gamle Gubben Grå starte sin dag når han er klar.

Gamle Gubben Grå og jeg har vært sammen i tretti år.  Hemmeligheten er ikke at livet kun har bestått av solskinnsdager, for vi har hatt flere utfordringer og sorger enn de fleste andre par.  Hemmeligheten er ikke at vi alltid er enige, eller at vi har løst alle uoverensstemmelser med diplomatiske samtaler, for her fremstår ikke alle diskusjoner som like saklige eller rolige.
Hemmeligheten ligger i at vi innerst inne er veldig glade i hverandre, at vi har respekt for forskjellene (gudene skal vite at det ikke alltid er like enkelt) og at vi har bestemt oss for å være sammen “til Dovre Faller” som Gubben bablet om hele tiden det første halve året vi var sammen.