Hvor spennende er det at jeg skriver at Stine Skoli, Mat fra bunnen og Ida Wulff ikke har kommet med noen nytt det siste døgnet?

Jeg kan forstå at det var rasende morsomt når ei kjerring på 50+ uttalte seg om Rumpe-update……..  Men er det like morsomt når jeg forteller at jeg i likhet med Monica Vederhus har vært røykfri i 12 dager?  (Eller egentlig har jeg vært røykfri i en 10.000 dagers tid.  Lenge siden sist jeg bomma en sigarett i festlig lag.)
Er det fair av meg når Monica hevder at  Man klarer akkurat det man ønsker, om man ønsker det nok å komme med sånt kjerringprat som at så enkelt er det ikke alltid?
For det er jo ikke sånn.  Livet blir ikke alltid slik man ønsker, samme hvor hardt man ønsker.  Jeg prøvde lenge å komme tilbake i jobben jeg elsket. Det var ikke det at jeg ikke ønsker det nok som gjør at det ikke går.
Jeg vil heller si at det var fordi jeg ønsket det så sterkt at det tok meg så lang tid å innse at det ikke går.
Folk som får alvorlig sykdom har som regel et utrolig sterkt ønske om å bli frisk.  Det er ikke mangel på kreften og styrken i de ønskene som gjør at det ikke alltid blir slik.
Er det fair at jeg skal sitte slik å plukke på teksten til Monica?

Og Bunnytrash. Fyren som blir så opprørt hvis noen våger å være uenig med han, eller ha en annen innstilling til samfunnsspørsmål  enn han at det liksom tar litt vel av.  Er det verdt alt styret det medfører når jeg forteller at jeg overhode ikke er interessert i å lese hans innlegg om hvor fantastisk han er som menneske, om vektkontrollen hans eller at han føler seg litt småpjusk?
Det er bare en ting i Bunnytrash sitt innlegg som vekker interesse.  Han skriver En av mine lesere «Bien» fryder seg garantert nå og bare venter på at jeg skal ha fått korona og dø. 
Jeg synes det er en utrolig sterk kommentar å komme med mot en kritisk røst.  Jeg har og fått en del kommentarer fra “Bien” opp gjennom årene. Små stikk. Jeg er heller ikke så veldig begeistret for “Bien” og kommentarene fra vedkommende.  Noen ganger har de provosert meg veldig.
Men å tilegne noen slike holdninger som Bunnytrash gjør med “Bien” i dette innlegget synes jeg er litt drøyt.  Er han sikker på at vedkommende ville fryde seg om Bunnytrash fikk korona og døde?
Jeg tipper at “Bien” har det litt sånn som meg. Om Bunnytrash skulle dø er det sikkert trist, men vi ville nok ikke føle på en intens sorg eller føle trang til å spleise på krans.

Vibedille sitter inne på et hobbyrom omgitt av perler i alle farger og varianter du kan tenke deg. Og det hun bruker tiden sin på er å trille 50 små, røde kuler for å lage sine egne perler. Hun holdt på å glemme at perlene skulle ha hull, og måtte så sitte å stikke 50 knappenåler i 50 små røde leireklumper.
Å stikke nåler i leirklumper har jeg litt sansen for, men de leirklumpene jeg føler behov for å stikke nåler i har andre utforminger og mer menneskelige trekk enn små røde kuler….
Er det interesse for å vite hva eller hvem jeg føler for å stikke nåler i?

Doc og Dask er i likhet med Bunnytrash heller ikke helt i form.  Og selv om hun ikke lager den samme dramatikken rundt sitt innlegg, vekker den mer medfølelse hos meg.
Medfølelse har jeg og for hennes stadige kamp mot mus og musedrit.
Det er tydelig museår i år.  Håper det ikke er kommet for mange smågnagere inn i Drømmehuset.

Mamma på hjul lurer på hva slags gardiner hun skal velge til stua si.
Jeg liker gardiner, arbeidet med gardiner i mange år i ungdommen. Og bruker utrolig lang tid på å finne de perfekte gardinene når jeg skal velge nye.
Mitt råd til Vivian må bli. Heng opp de julegardinene du har nå i jula.  Skap den julestemningen du skriver du er så glad i.  Når julegardinene tas ned, velg noen som passer mot vår og sommer.  Noen i en farge som gjør deg glad. Ikke for tunge, vi går mot lysere tider. Hvite med blomster i vårlige-farger tror jeg kunne være fint….
Men er det egentlig interessant hva jeg mener om gardinene til et hus i Bergen?

Så er det Kokkjævel da.
Hans dagsrasjon av mat er langt mer enn jeg stapper i kjeften i løpet av ett døgn.  Og jeg driver ikke med bevisst vektkontroll.
Jeg synes det er utrolig lite interessant hva Kokkejævel spiser i løpet av en dag. Matoppskrifter fra Kokken i nord an være er av interesse, men ikke bilder av alt fra knekkebrød til majones.
Jeg har liksom litt vanskelig med å se at hva jeg skulle måtte mene om matinntaket til en feit fyr i Finnmark som jeg egentlig ikke bryr meg filla om liksom skal være det som interesserer bloggleserne.

Det jeg forsøker å spørre dere om, kjære lesere er.
Hvor interessant er egentlig mine betraktninger  om toppbloggerne?
Er ikke egentlig kjerringlivet mitt minst like spennende som mine kommentarer om alt fra gardiner til knekkebrød?

Jeg trenger deres råd, kjære lesere, så kjør debatt.
Og husk, Bunnytrash, Kokkejævel og Bien. Det er ikke sikkert det er dere jeg lytter mest til.