Det har gått et lys opp for meg i løpet av natta. Jeg må bli flinkere til å sutre.
Det er selvsagt avslaget på AAP som har surret rundt i hodet. I tillegg har ankelen ikke vært god. Det er rått ute, slikt setter seg i gikta som de gamle sier.
Men tilbake til sutringa. Jeg har aldri vært spesielt flink til det. Jeg har vært mye flinkere til å bite tenna sammen å gå på. At jeg har plager og vondter er mitt problem. Jeg tror og at jeg har det mye bedre når jeg fokuserer på mulighetene i stedet for utfordringene. Når jeg tenker positivt i stedet for å grave meg ned. Antakelig virker jeg for positiv,for frisk og med overskudd i den samtalen med NAV som var utslagsgivende.
For ja, jeg ønsker meg tilbake I jobb. Og det syntes jeg det var viktig at NAV forsto. At det ikke er viljen det kommer an på. At jeg ikke er lat. Men det å ønske noe, det å ville noe og det å få det til er ikke det samme. Og mitt problem er at jeg noen ganger vil mer enn jeg kan.
For å ha rett til AAP må du ha nedsatt arbeidsevne med minst 50%. Det siste året har jeg vært 70% sykemeldt. Altså har jeg arbeidet 30%. Jeg har lyst til å arbeide mer. Jeg tror jeg kan klare mer, men jeg har og tenkt at 100% stilling vil jeg nok ikke orke lenger. Hva som er riktig stillingsbrøk avhenger selvsagt av stillingen. Jeg aner ikke hva jeg sa i den telefonsamtalen med NAV. Kanskje sa jeg at jeg kunne ønske å jobbe for eksempel 70%. Men igjen, det å ønske det og det å klare det er to forskjellige ting. Jeg er usikker på hva som er realistisk. Jeg tror oppholdet her på treningsleiren skal bidra med å finne ut det.
Jeg snakket litt med fysioterapeuten min under arbeidstreninga i dag. Hun spurte om jeg hadde tenkt på hva jeg skulle gjøre etter treningsleiren. Jeg fortalte at jeg hadde fått avslag på AAP, og at det forundret meg. At jeg vel måtte fortsette å søke jobber. Hun sa at de på treningsleiren så helt klart at jeg ikke kunne gå og trå en hel dag. Hun sa og at jeg kom til å få noen svar på hvordan de vurderte arbeidsevnen min på 4 ukers møte I morgen. Det er bra. Ser frem til det. De her ser meg i daglig aktivitet. Det må da telle mer enn hvilket inntrykk jeg gjorde i et kvarters telefonsamtale.
Du fikk sikkert en begrunnelse på avslaget – men om det var skrevet på forståelig norsk eller bare på Nav’sk…? :p
Var det prosenten, eller var det at de mente at du ikke hadde behov for hjelp til å finne annen jobb (mindre fysisk?) der du kan fungere?
Det var forståelig norsk, eller jeg er relativt god på NAVsk.
Det går mer på faktiske feil, og klage er sendt.
Haha, det er i alle fall et godt utgangspunkt, å vær god i Navsk 🙂
Da håper jeg klagesaken ikke tar evigheter….
Og: …lykke til med møte – og deretter ny kontakt med NAV. Det er en seig materie, det der….
Jeg vet ikke hvordan NAV vurderer arbeidsevnen, men lykke til videre uansett hva blir utfallet. Det er uansett kroppen din som bestemmer hva du kan klare.
Jeg ønsker meg å jobbe også, men kroppen min vil ikke. I hvert fall nå for tiden..
Jeg vil, men får det ikke til
Nei det er nettopp det. Å ville, og hva man kan klare er to helt forskjellige ting.
Jeg har trua på at du har fått til et godt skrevet klagebrev, så du slipper å tenke så lenge på det med AAP i det minste.
Masse lykke til med treningsleir og NAV.
Du er sikkert medlem i klp siden du jobber på sykehus. Da har du fine ordninger selv om du jobber mer enn 50 % og ikke har rettigheter i nav. Lykke til med å finne ut av veien videre!
Det er bare trist at man skal være nødt for å sutre for å få tilpasset en hverdag hvor man utnytter restarbeidsevner og får dekket resten.
Håper det ordner seg til det beste.