Jeg synes tegningen jeg fant gratis og uten opphavsrett på nett ikke ligner så veldig på en kenguru, men det er altså det det skal forestille. Og poenget i dette innlegget er at det jeg skriver om er nettopp kenguru og ikke noe annet dyr.

I dag morges klikket jeg meg som vanlig gjennom toppbloggerne som ligger over meg på lista. Dvelte litt ved Geriatriks som ga inspirasjon til dette innlegget, og fortsatte oppover lista. Kanskje flere kunne ha skrevet noe som inspirerte eller provoserte meg, eller i det minste fikk tankevirksomheten i gang. Vel, jeg trengte ikke lete lenge. Matfrabunnen var den neste som fikk meg til å stoppe opp og tenke at dette har jeg lyst til å finne ut mer om – og samtidig komme med noen betraktninger rundt temaet.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Ja ikke temaet mat da. Ikke sånn på generell basis. Men bloggerens forslag til søndagsmiddagen. Kengurumedaljong.  
Først tenkte jeg at det var et morsomt navn på en rett. Litt sånn som Benløse fugler og Forloren hare. Ingen av de to rettene inneholder jo fugl eller hare.

Benløse fugler en klassisk norsk kjøttrett. Du vet sånn fra søndagsmiddagene hos bestemor eller salige Henriette Schønberg Erken.  “Fattigmannsfugl” med masse kryddersmak og innmat av finhakket flesk og løk.
Forloren hare en kjøttpudding av svine- og storfekjøtt. Gjerne med grønnsaker inne i kjøttpuddingen.

Men når jeg klikket meg inn på oppskriften fant jeg ut at her var det faktisk snakk om kengurumedaljonger. Altså en slags biff av kengurukjøtt.

Det første som slo meg var at dette ikke akkurat var kortreist mat. Så vidt jeg vet kommer kenguruene fra Australia, og det er nesten så langt fra Norge som det er mulig å komme.

Så begynte jeg å tenke litt. Vi har jo strutseoppdrett her i landet, og alpakkaer man kan leie rundt på mot penger. De alpakkaene blir muligens til mat når de er ferdig med å vandre (uten at man kommuniserer det så høyt til de som betaler i dyre dommer for å finne sjelefred med å leie rundt på de)
Har vi også kenguru-oppdrett her i landet? Jeg kan ikke huske å ha sett eller hørt om det, men man vet jo aldri.

Jeg søker litt, men finner ikke noen som driver med direkte oppdrett. En sånn alpakkagård importerte for noen år siden tre dvergkenguruer, muligens for å utvide tilbudet med kenguruvandring. Den ene dvergkenguruen ble tatt av hønsehauk etter kort tid. Den andre døde og, og den tredje stakk til skogs.
To år senere fant de ut at den fremdeles levde i beste velgående der i skogen, og de ville prøve å få den tilbake til gården. Om de lyktes vet jeg ikke.
Jeg finner og ut at en kenguru har stukket av fra en dyrepark ved Stavanger i 2020, og levde i det minste et par måneder i skogen utenfor dyreparken. Den ble observert av mange, og ble et problem for en barnehage i området da den lekte og dreit i barnehagen etter at barna hadde dratt hjem.
Noe kengurukjøttproduksjon i Norge finner jeg ikke.
Men jeg finner ut at over 99% av kommersiell kenguruproduksjon kommer fra de tørre beitemarkene i Australia. Så da regner jeg med at kengurumedaljongene til Matfrabunnen ikke akkurat går under betegnelsen lokalmat.

Jeg er ikke fremmed for å spise eksotisk mat jeg, men siden jeg hørte på nyhetene i går at Nortura har over 4,8 millioner kilo storfekjøtt på lager ser jeg ikke helt poenget av å promotere kjøtt som kommer fra den andre siden av jordkloden. Man kunne jo servere omtrent den samme retten med storfekjøtt.

Neste tanke som slår meg er hvorvidt det er etisk riktig å spise kengurukjøtt, eller om den er utrydningstruet på noe vis. Vel, jeg kan betrygge de som er engstelige for søndagsmiddagen, kenguruer er ikke utrydningstruet. Man regner med at kengurupopulasjonen er på rundt 25 millioner dyr, og populasjonen er stadig voksende.

Kanskje er jeg en umoderne gammel kjerring som overhode ikke tenker på miljøet siden jeg mener at norsk oksekjøtt fint kan brukes i stedet for kengurukjøtt fra andre siden av jordkloden. For jeg finner en VG artikkel fra 2008 som kommer med følgende miljøbevisste overskrift Redd verden – spis en kenguru!
I den artikkelen  kan jeg lese at kenguruer ikke promper. Kenguruer produserer nær sagt ikke noe metangass fordi de har en annen type mikroorganismer i magen enn kuer og sauer. Forskeren som artikkelen skriver om mener at hvis man i Australia bytter ut all sauekjøtt og storfekjøtt med kengurukjøtt vil man kunne senke landets klimagassutslipp med rundt 3 prosent.

Jeg har aldri vært så veldig miljøbevisst. Jeg tror jeg vil fortsette å spise hamburgerne mine laget av oksekjøtt og ikke kenguru også i fremtiden, selv om jeg da ikke bidrar til å redusere drivhuseffekten.