De siste årene har jeg hatt en slags adventskalender her på bloggen. Gamle Gubben Grå og Kjerringa lager jul, og så et innlegg hver dag i desember hvor jeg delte juleforberedelsene våre. Alt fra gavehandling til kremering av julebakst. Vi likte begge å lage i stand til jul, selv om jeg nok var den mest juletre av oss.

I år må jeg lage i stand til jul alene, uten Gamle Gubben Grå. Det blir rart. Jeg har snakket med ungene og vi er enige om at det som føles mest riktig for oss er å feire jula hjemme i Drømmehuset som vi pleier. Be Svigermor og Svoger på julaften som vi har gjort de siste 18 årene.  Ha  det mest mulig som vi er vant til, selv om det kommer til å være en som mangler rundt bordet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Plutselig kom jeg til å tenke på plassen hans. Han satt alltid på den ene kortsiden av bordet. Den plassen som er lettest å komme til. Når vi skal være 6 rundt bordet er det naturlig at plassen blir brukt. Samtidig… Hvem skal sitte øverst ved bordet på plassen til far i huset?  Jeg synes alltid det blir feil når noen setter seg der. Etter å ha tenkt litt på det tror jeg det føles mest riktig for meg at jeg selv tar den plassen. Utrolig hvor mye rart en skal sitte å fundere over.

Dette blir en tankefull og følelsesladet julehøytid. Jeg regner med at mange av de gamle følelsene jeg har bearbeidet kommer til å dukke opp igjen. Jeg har virkelig jobbet for å ta jula tilbake flere ganger tidligere.

21. desember 1993, tre dager før julaften,  ble Tiril født. Hun hadde fått i seg infisert fostervann og vi ble overført til Drammen sykehus bittelille-julaften. Det ble en rar jul. Jeg tilbragte den stort sett på barsel og på nyfødt-intensiv i Drammen, men hadde permisjon på selve julaften for å feire jul med familien og ikke minst Datteren som var 2 1/2 år på den tiden. Tiril og jeg ble overført til Ringerike 1. nyttårsdag og ble utskrevet 2. januar. 17. januar døde Tiril i krybbedød. Hele livet hennes var nesten bare jul. Det tok noen år før jula ble fylt med glede igjen.

Natt til julaften 1999 døde min beste venninne. Hun døde på Rikshospitalet. Lungeemboli, (blodpropp i lungene). Hun var nygift, mor til ei jente på 2 1/2 år, og 33 år gammel. På ny ble jula preget av sorg.

4. oktober 2002 ble Anders, den aller yngste sønnen vår, født død. Jula 2002 ble ikke slik vi hadde sett for oss. Joda, vi lagde og feiret jul. Men tankene mine var mye hos mine to døde barn. Jeg følte mye på savn og sorg.

Og nå, må skal jeg ta fatt på min første jul uten GGG. Det blir rart.  Vi ble på en måte sammen rundt jula 1989. Vi pleier å si at vi ikke var sammen på speidernes grøtfest i desember, men helt klart kjærester på de samme speidernes juletrefest i starten  av januar.

Det blir nok en jul med mange tanker og mange følelser. Jeg kommer nok til å føle på både sorg, melankoli og forhåpentligvis også litt juleglede. Jul blir det selv om adventstiden og julen også vil inneholde vemod.