Kjære landsmenn! – og kvinner……. og de som ikke føler seg som verken kvinner eller menn,  eller begge deler….
Glem det. Jeg begynner på nytt.

Kjære alle sammen! Her kommer kjerringa sin kommentar på Statsministeren sin nyttårstale.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fellesskap og samhold er alltid viktig, og i året vi har foran oss blir det ekstra betydningsfullt. Når statsministeren starter talen sin slik skjønner de fleste at han forventer tøffe tider. Vel, fortsettelsen er ikke noe mer oppløftende: Noen år gir oss følelsen av å starte med blanke ark. Det synes jeg er vanskelig i år. Krig i Europa. Høye priser. Klimaendringer.  Jeg blir liksom ikke så motivert av denne starten. Det at statsministeren snakker om krig I Europa er ikke så overraskende. Han har vel knapt åpnet kjeften det siste året uten å nevne at det er krig I Europa. Der er jo derfor det er høye strømpriser, lave trygder og synkende oppslutning for Arbeiderpartiet. Alt skyldes krig I Europa. Ingen ting skyldes hvordan regjeringen løser utfordringene som kommer som følge av krigen.

Vi blir bekymret når det er krig i våre nærområder. Når rentene øker. Når alt vi har bruk for blir dyrere. Og når det blir vanskeligere å legge planer for fremtiden. Jeg tror kanskje jeg ville brukt et litt sterkere begrep enn bekymret for de følelsene folk som har stått i kø på matsentralene for å få julemat har, eller de som ligger våkne om natta og lurer på om de klarer den siste rentehevinga eller må selge det som er hjemmet sitt – og hvor skal de da bo? Vel, statsministeren hadde ingen trøstende ord til dem i talen sin. Det er krig I Europa.

Da er det enda viktigere at vi står sammen i landet vårt. Samhold er viktig, der er Støre og jeg enig. Men skal vi stå sammen kan ikke de rikeste av oss stikke av til Sveits fordi de ikke vil være med på å betale til fellesskapet. Vi vet jo at i kriser er vi ikke i samme båt. Noen cruiser av gårde i privat yacht.

I fellesskap kom vi gjennom koronapandemien. Det var tungt, men vi klarte det. Jeg er trygg på at vi kommer oss gjennom de tunge tidene nå også. Så la oss, på årets første dag, tenke over hva det vil kreve av hver og én – og av oss som fellesskap. Lurer på om de som sitter å studerer prospekt på ny bolig i Sveits og alle som skriker om at de ikke ønsker å bidra til fellesskapet fikk med seg det om fellesskap. At de synes at han snakket til dem, hvis det var det han gjorde.
Antakelig var det ikke det han tenkte på. Han tenkte vel mer på å sette mot i de som virkelig sliter, så de ikke begynner å knurre høyt over at det er dyrtid. At de til tross for at det er krig i Europa mener at statsminister og regjering må ta grep for at konsekvensene av den krigen ikke driver dem ut i fattigdom.

Når vi opplever motgang, er det viktig å sette ord på hvordan det føles, sier statsministeren. Men det hjelper ikke om folk sitter og bretter it sjela si hvis de som kan gjøre noe med det ikke tar grep, og gjør noe.
Jeg er for handling mer enn at man skal sitte og snakke om følelsene sine. Altså at statsministeren skal lytte og at den kunnskap lyttingen gir han skal lede til handling. Er det for mye for langt?

Når det er krig i Europa, prisene stiger og det er uro i økonomien, kommer flere til å trenge støtte, oppmuntring og hjelp. Heldigvis har vi hverandre, mange har hjelp fra familie, nabolag og kolleger. Jeg synes det er litt merkelig at statsministeren i ett av verdens rikeste land oppfordrer innbyggere som sliter økonomisk å søke hjelp fra familie, nabolag og kollegaer. Hvor er sikkerhetsnettet vi skryter av? Hvor er sikkerhetsnettet? Jeg kan godt hjelpe en nabo som sliter jeg, men jeg tror vedkommende helst hadde sett at det sikkerhetsnettet vi kaller velferdsstaten var der når man trenger den. At man slapp å brette ut sjela si for hele nabolaget men kunne få bistand og hjelp uten at det føltes så stigmatiserende.

Statsministeren har heldigvis ikke glemt velferdsstaten og det ansvar vi alle har for å bidra. Sammen har vi velferdsstaten i Norge. Den er ikke til pynt, den er et spleiselag vi har bygget opp gjennom generasjoner. Velferdsstaten er der for å bli brukt. Skal vi komme oss gjennom vanskelige tider, må vi ta vare på hverandre og bruke ressursene som ligger i et sterkt fellesskap. Men Jonas, hvis det var slik. At velferdsstaten ikke er til pynt. Hvorfor er det da lettere for de som sliter å stille seg i kø utenfor hos de frivillige som deler ut mat enn å gå inn døra hos NAV?

Høye strømpriser. De rammer alle i Europa fordi Russland har stanset nesten all gasseksport. 
Jeg sliter fremdeles litt med å se sammenhengen mellom gasseksporten fra Russland og strømprisene i Norge. Vi har aldri vært avhengig av russisk gass i Norge. Vi bruker ren norsk vannkraft. Den produserer vi til 12 øre kwh. Hvorfor vi som for brukere skal betale over 50 ganger så mye for den varen forstår jeg ikke.
Nei, det handler ikke om å være seg selv nok. Det handler om å ta vare på sine egne, og ikke kun tenke på hvordan den norske stat kan få superprofitt på det europeiske kraftmarkedet.

Så kom statsministeren etter vert inn på arbeidslinja. Arbeid er viktig for å ta vare på seg og sine, for den psykiske helsen og for å føle at vi er til nytte. Arbeid viser at vi stiller krav og forventninger til hverandre. Arbeid er viktig for å holde næringslivet og økonomien i gang, men det er også viktig for at vi skal kunne betale for utdanning, forskning og kunnskap: Alt det som gjør at vi som samfunn kan omstille oss. At vi kan løse problemer og skape nye muligheter. Ja, at vi får frihet til å forme vår egen fremtid. Jeg er enig i arbeidslinja. Det skal lønne seg å arbeide.  Men les den uthevede teksten over en gang til. Jeg minner om at det er en statsminister fra Arbeiderpartiet som sier disse ordene.  Det er liksom ikke så mye igjen av tradisjonelle formuleringer fra arbeiderbevegelsens storhetsdager.

Ikke alle kan jobbe og de som ikke kan det, skal vi ta godt vare på sier statsministeren. Hvordan sier han ikke noe om. Antakelig vil mye av det være overlatt til de frivillige, til naboer og familie også i 2023. Antakelig vil terskelen inn til NAV være minst like høy også i år.

Å gjøre Norge til Norge, er ikke noe vi en gang blir ferdige med. 
Jeg stopper opp ved den setningen. Hva er egentlig Norge? Er alle vi som bor her i landet enige om det?

Norge skaper du og jeg, gjennom små og store valg, hver eneste dag. Ikke hver for oss. Men sammen. fortsetter statsministeren. Når vi jobber. Når vi hjelper noen rundt oss. Når vi tar på alvor en grunnfestet norsk verdi om å gjøre din plikt og kreve din rett, i den rekkefølgen.  (Gleder meg å se at han i det minste har et av de gamle slagordene til arbeiderbevegelsen inne.) Og når vi løfter blikket bort fra de ofte brutale kommentarfeltene i sosiale medier, og møter hverandre ansikt til ansikt som de vi er i alt vårt mangfold. Tipper Jonas ikke blir så begeistret for dette blogginnlegget. Det er jo kritisk. Jeg er vant til at flere av de jeg tar en kritisk gjennomgang av hva har skrevet ser på mine betraktninger som mobbing. Men Jonas, jeg kunne ha sagt det samme om vi møter hverandre ansikt til ansikt.

Statsministeren snakker om masseskytingen i Oslo 25. juni i fjor, der to mennesker ble drept og over 20 skadet, Om at vi sto sammen mot hat og hets. Han snakket om to av de han møtte i pride-paraden i etterkant som mente at «Dersom vi trekker oss unna, så vinner de andre». Det neste året, vil statsministeren at vi ikke skal være redde, ikke trekke oss unna, ikke dukke. Et lite råd fra meg. Hvis det er noen som skyter på deg, for Guds skyld ikke hør på Statsministeren Dukk!!!