Som jeg skrev i innlegget Svarte natta… rakk jeg aarbeidstreninga med god margin. Vel, fysioterapeuten kastet bare et blikk på meg og spurte om jeg var sliten. Da hun hørte at jeg hadde kjørt oppover denne morgenen mente hun bestemt at jeg trengte mer til hvil enn arbeidstrening. Jeg protesterte bare litt før jeg lystre og gikk på rommet og flatet ut på senga. Sikkert både lurt og godt.
Jeg var en helt annen og mye friskere versjon av meg selv da jeg møtte til økt nummer to, stor ball, klokka 11.
Tredje økt begynner 13.45. Jeg skulle ha telefontime med fastlegen klokka 14.10. Så vi ble enige om at jeg skulle ta legetimen først, og så ta ei treningsøkt på tredemølla etterpå. Jeg ville jo rekke litt før økta var over 15.00.
Vel, klokka var 15 før legen ringte, og selv om telefonkonsultasjonen var relativt fort unnagjort, var det forseint å rekke møllerommet før det ble stengt.
I morgen har jeg permisjon. Skal på Landsmøtet til Norsk Radiografforbund i noen dager. Så etter legetimen var det bare å sette seg i bilen og kjøre de nærmere 17 milene hjem igjen.
Jeg må vel kalles nærmere treningsnarkoman når jeg kjører 33 mil for en time med trening med stor ball? Vel, jeg fikk i det minste trent magemusklene litt i dag. Vi blogges.
Er det mulig…
Jeg hadde ikke dratt opp og ned denne veien altså… Innmari langt å kjøre. Men jeg er ikke glad i bilkjøring heller…
Du fikk trena med Ball. Litt trening er bedre enn ingen trening. Og ingen kan kalle deg skulker…
Du er veldig tålmodig med å kjøre lange distanser. Men det blir vel ferdig med det engang:)
Jeg liker i grunn å kjøre bil, men ikke så godt når det er vått og mørkt
Høres ut som du har vært litt på nattevakt (ref. svarte natta) …
Uhorvelig langt å kjøre, skulle rett og slett ha droppet det og gått rett på permisjon. Håper du får noen rolige timer hvertfall de neste dagene…
Jo, men det å ta ut permisjon uten at det er helt nødvendig ser jeg på som “skulk” . Som om jeg er lat. Som om jeg prøver å lure meg unna.