I dag leste jeg inne på denne bloggen at en kkommentar Helene hadde forsøkt å poste på dette innlegget fikk advarsel for at det var brukt ord som kunne oppfattes hatefult. Setningen datamaskinen vistnok reagerte på er denne:

Jeg MÅ ha karbohydrater, og gjerne i form av knekkebrød og brød. Ellers blir jeg slapp, sutrete og ei verre bitch enn normalt, hehe.

Helene trodde det var bruken av ordet MÅ i uthevet tilstand som var årsaken. Jeg vet ikke, men jeg tror heller det er ordet Bitch. 

Nå var det seg selv og ikke meg Helene kallte Bitch, så det kunne på ingen måte virke støtende. Likevel er det lett å se hvorfor slike uttrykk blir reagert på.

Egentlig er bitch det engelske navnet for tispe, altså en hund, rev, ulv, av hunkjønn. Men i dagligtale er det et nedsettende navn på kvinner. Som regel kvinner som ikke innordne seg eller som står opp for seg selv. Det burde i likhet med kjerring være en hedersbetegnelse. Jeg vet det ikke er det.

Tenk litt over det. Hvis man i dagens ungdomskultur, for det er vel der bitch brukes mest, er en egenrådig ung kvinne som står opp for seg selv og ikke innordner seg reglene andre setter, så er det negativt. Da er man bitch, tispe.

Er det slik vi vil ha det? Er det slik vi mener samfunnet skal utvikle seg?

På 60- og 70-tallet demonstrerte bestemødrene til dagens unge kvinner mot en mannskultur som så på kvinner som et objekt. De raidet Narvesen og lugubre sjapper for pornoblad, og brant de i bål på åpen gate.

Nå skal man vise mest mulig kløft bare en skal en tur på Rema,og poster gjerne bilder på sosiale medier av seg selv og brystvortene eller rumpeballene sine.  Jeg tror ikke bestemor blir stolt. Antakelig ikke bestefar heller.

Greta Thunberg blir latterliggjort, Ella Marie Hætta Isaksen mottar hets. Egentlig burde disse to unge kvinnene være forbilder for dagens ungdom. Ikke nødvendigvis fordi man er enig i sakene de sloss for, men fordi de står opp for noe de tror på.  I stedet har norske ungdommer Sophie Elise som forbilde. En ung kvinne som bokstavelig talt har solgt rumpa si for å komme opp og frem

Apropos selge rumpa si  En mannlig influenser Christian Brennhovd sa i en podkast er om dagen at stygge jenter bare kan ta en tur til Tyrkia (til plastikkirurgene) for å bli pene. Det sier noe om kvinnesyn til den 23 år gamle mannen som jeg ikke akkurat applauderer. Når han skal svare på kritikken sier han

Først vil jeg bare si at media bygger oppunder usikkerheten til folk, når de poster sånne saker. De framhever noe jeg sa når jeg hadde tatt noen enheter. Det jeg faktisk mente er at gutter må trene, spise sunt og jobbe for hvordan vi skal se ut, mens jenter bare kan kjøre en quick fix ved å dra ned til Tyrkia. Var ikke veldig seriøst».

Av barn og fulle folk skal en høre sannheten, har jeg hørt. Antakelig har Brennhovd slike holdninger. Kanskje ikke det mest krenkende jeg har hørt, men likevel reagerer jeg på uttalelsen. Jeg regner med at en influenser er på jobb når han deltar i en podkast. Når ble det sosialt akseptert å ta seg noen enheter før eller mens man er på jobb? Fylla har skylda er liksom sjelden en god unnskyldning i arbeidslivet. Ikke ellers heller.

Det finnes utrolig mye fin ungdom. Alle er ikke som Sophie Elise og Christian Brenhovd.  Men Sophie Elise og Christian har som influensere, påvirkere et ansvar for hvordan de ønsker å påvirke sine jevngamle og ofte de som er yngre enn dem.

Mulig jeg er en snerpete gammel kjerring nå, men jeg synes ikke er greit å sitte på statskanalen å snakke om å bli rundpult. Det har ikke noe om at jeg ikke synes kvinners seksualitet er viktig. Det handler mer om hva jeg liker å lytte til mens jeg koser meg med middagen. Det handler og om signalene man gir til lytterne. For selv om venninna til Sophie Elise (ikke svigerdatter til kronprinsessa, men hun andre) liker å bli rundpult av gifte menn er det ikke sikkert alle unge kvinner liker det.

Det synes jeg er et viktig budskap å få frem til unge kvinner, unge menn og ikke minst gifte, gamle griser.