Noen antydet i kommentarfeltet at det virker som om jeg begynner å like meg på treningsleiren. Det var ikke så mye hat å spore mellom linjene fikk jeg høre.

Jeg tenkte litt over den kommentaren i morges. Å si jeg liker meg vil fremdeles være å ta hardt i, tenkte jeg.  Det er vel mer å si at jeg har akseptert situasjonen. Her skal jeg være frem til neste onsdag, og ikke et sekund lenger.

Joda, fuglehuset begynner å ta form. Jeg koser meg mer med der nå. Ser at jeg kommer til å bli sånn noenlunde ferdig. Resten, maling og slikt, kan jeg fikse etter at jeg har reist hjem. Sånt dill liker jeg. Så første økt i dag, og jeg var fremdeles ved godt mot.

Andre økt var styrketrening i aparatsirkel.   Det er og en helt ok aktivitet. Vanligvis. I dag var det vondt. Kanskje la jeg på litt mye belastning, kanskje hadde jeg bare ikke dagen.  Jeg gikk fra treningsøkta og følte at mang en muskel skrek stygt.

Ble ikke noe bedre av at jeg sovnet I lunsjpausa. En time komatøs søvn med sikkel ut av munnviken og utover puta.  Våknet så vidt tidsnok til å rekke siste økt. Kondistrening i hallen.

Oppvarminga var grei nok.  Men så var det sirkeltrening da. Det virker som om fysioterapeutene prøver å overgå hverandre i å lage den mest utfordrende sirkeltreninga for tiden. Vel, jeg tror dagens er den verste hittil. Gratulerer Hanne!

Har dere forsøkt å gå med sånne strikker på bena? Det er en øvelse bare å få de på! Vel det var første post.

Andre post var å stå på alle fire mens du vekselvis løfter ben og arm på hver sin side. Altså løfter først høyre ben og venstre arm, og så omvendt. Jada, de fant på alternativ øvelse til meg som ikke vil stå på knea.

Tredje post skulle vi stå med foten på et glatt tøystykke å skli bortover gulvet mens vi tok kneutfall, forover, bakover og til siden.  Ikke akkurat drømmeøvelsen for ei som er kronisk engstelig for å skli. Jeg mener, de simulerer den “øvelsen” jeg gjorde da jeg pådro meg 11 bruddflater I kneet.  Ja, den er heller ikke så ulik den “øvelsen” jeg gjorde da jeg ødela ankelen skikkelig. Hele øvelsen vekker til live traumatiske opplevelser, men det er det sikkert best å holde kjeft om. Dette er sirkeltrening, ikke psykologi-preik.

Fjerde post er å ligge på rygg. Bare det å komme seg ned på madrassen er en gymnastikkøkt i seg selv. Liggende på rygg skal du så balansere en slik stor ball mellom knær og armer og så strekke ut et bein og motsatt arm, og så bytte tempo, tempo, tempo.  Etter det må man selvsagt opp igjen fra madrassen. Da jeg begynte her for noen få uker siden var mitt verste mareritt å reise meg fra gulv.  Det klarte jeg ikke. Nå forventes det at jeg spretter opp og ned fra gulvet flere ganger om dagen. Eller rettete sagt flere ganger i timen.

Hva tror dere femte post var? Jo ned på gulvet igjen. Når jeg tenker på det i etterkant kunne jeg jo bare ha ålt meg fra post til post, så hadde jeg sluppet den ekstra øvelsen med å reise meg og legge meg igjen. Nå skulle vi ha beina på en stor ball og så løfte korsrygg og bekken, sete fra underlaget. Jeg synes jeg får til den øvelsen relativt bra, men i dag var heller ikke den enkel.

Vel hopp og sprett og opp igjen. Sjette post skulle vi sitte på en sånn lav halv ball og ta sit-ups eventuelt sykle. Vel, nå var jeg ferdig med å krabbe opp og ned fra gulvet og fikk alternative øvelse.

Syvende post var å balansere på bom. Der var det forståelse for at jeg ikke ville begi meg ut på bommen, men på ny ikke noe pause, men alternativ øvelse.

Åttende post var ned på magen og opp igjen, hopp opp mot taket og så ned på magen igjen. Jeg fikk alternativ øvelse her og. Knebøy mot vegg. Både jeg og knærne mine hater knebøy.

Niende post var push-ups enten mot vegg eller på matta. Du gjettet riktig. Det ble mot vegg.

Når vi var ferdige med runde en og en liten pause ventet runde nummer to.  Halvveis i den, da jeg lå på madrassen med bena på ballen og prøvde å løfte bekkenet mens hele kroppen min skrek etter nåde begynte jeg å tenke ut alternativer for flukt. Når jeg kom på den andre langsiden og balanserte på en haug balanseputer så jeg av veggklokke at vi kom til å rekke en tredje runde før torturtimen, jeg mener treningstimen var ferdig. Jeg begynte da å vurdere hvor mye styr det ville bli hvis jeg simulerte ett aldri så lite angina-anfall. Om jeg ville få lov til å gå rolig på rommet, eller om det ville bli lege, blålys og Elverum sykehus. Vel, før jeg kom til en konklusjon var runde to over. Og under over aller under, de som ikke ønsket å være med på en tredje runde fikk forlate salen. Vi var fire som raskt forlot rommet før de ombestemte seg.

Så nei, jeg liker meg ikke så veldig godt her på treningsleiren.  Jeg er fremdeles langt utenfor komfortsonen flere ganger om dagen. Jeg teller dagene til jeg er ferdig her, og som ei som er ferdig i morgen sa det så fint I dag. “Jeg er ferdig med legetime 9.00, og 9.06 er jeg alt langt nede I veien her.” Sånn har jeg det neste onsdag.