Som jeg skrev i innlegget Nå må endring til.. så kjøpte jeg nye putetrekk til noen puter i tantesofaen i går, og som den litt ukonsentrerte bloggeren jeg har blitt glemte jeg helt å ta bilder og legge ut nyanskaffelsen på blogg. Her må det skjerpings til! Men altså bedre sent enn godt. Her ser dere putene, selvsagt plassert i sitt rette element, tantesofaen.
Tantesofaen har en litt morsom historie.
Den var en gang en del av stasmøblementet i min morfars barndomshjem.
De var 9 barn i det hjemmet, 3 gutter og 6 jenter. Flere av de forble ugifte, og ble boende i barndomshjemmet sitt sammen livet ut. Da jeg var barn var det tre “gamle-tanter” og en “gamle-onkel” som bodde der. (Tanter og onkel av min mor).
Stasmøblene i pen-stua var opprinnelig i grønn velur eller fløyel og besto av et par, tre stoler og denne sofaen.
Av en eller annen grunn fant tantene (og onkelen) på at de skulle få trukket om sofaen i oransje ullstoff med rutemønster i brunt en gang på 70-tallet. Relativt moderne fargevalg på den tiden. Hvorfor stolene ikke ble trukket om samtidig vet jeg ikke, kanskje de ikke var like slitt.
Vel, da siste tante døde en gang rundt år 2000 ble huset tømt og stasmøblene havnet hos mine foreldre hvor de ble lagret trygt og tørt i et uthus.
De grønne fløyelsstolene havnet hos Storesøster etter hvert. Men sofaen ble stående i uthuset og sikkert ta opp plass.
I 2007 kjøpte vi Drømmehuset.
En drøy måned etter at vi hadde overtatt huset hadde jeg fødselsdag. Ikke noe stort jubileum. Jeg ble 41.
Mamma ringte ut på ettermiddagen og sa at hun og Pappa kom på kaffe i anledning bursdagen min, og jeg fortet meg å slenge sammen ei eplekake. Litt nervøs fortalte Mamma og at de hadde med gave. Pappa hadde fått den geniale ideen at jeg sikkert hadde bruk for stas-sofaen i oransje ullstoff som sto i uthuset, så den kunne jeg få i bursdagsgave. Han var i ferd med å få den opp på pickupen når Mamma ringte.
Vel det var bare å smile og takke, og jeg var muligens litt glad for at jeg var advart da de troppet opp på gårdsplassen med gaven.
Først hadde jeg planer om å gjøre som tantene, og få trukket om sofaen. Jeg innhentet prisen på det, det ville koste rundt 10.000 kroner å få gjort det hos de møbeltapetsererne jeg snakket med. Det var litt mye penger, Det var mye i Drømmehuset vi ønsket å pusse opp. 10.000 på en sofa vi egentlig ikke helt visste hva vi skulle gjøre med…
Vel, den ble båret inn i varmen. Tanken var å ha den på loftstua, men fordi det er en bratt og litt svingete trapp opp dit fikk den mellomlande i spisestua. Og det var da vi fant ut at den fort ble folks foretrukne plass i den stuen, og den fikk stå.
En del år nå har den stått i stua fordi vi fikk flere skjenker i spisestua og plassen ble for liten, men nå er den tilbake i spisestua – og trengte nye pynteputer. Spisestuen er i fargene svart og sølv mens stua er i hvitt og gull. (Oransje er ikke hovedfargen i noen av rrommene i Drømmehuset)
I dag har vi handlet mer interiør.
En ugle-lampe hadde jeg sett i en brosjyre fra Rusta, og den måtte vi bare ha.
Dere skjønner, det er noe med ugler og Gamle Gubben Grå og meg.
Da vi flyttet sammen hadde han med seg en liten uglefigur, sparebøssa fra gutterommet som han mente skulle stå i reolen i stua. Noe jeg overhode ikke var enig i!! Jeg tok den vekk så fort han var ute av døra, han var ukependler på den tiden, og han satte den tilbake hver gang når han kom hjem. Etter som årene har gått har han hatt mye moro av å kjøpe ugler til meg, og jeg til han
Så en uglelampe er helt på sin plass.
Da vi var på Rusta i dag for å kjøpe lampen, og jeg viste den til Gamle Gubben Grå lo han godt og sa at ja, den måtte vi bare ha. Jeg spurte om Gubben hadde noen ide om hvilken skjerm vi skulle velge. Jeg regnet med at han raskt ville svare at det fikk jeg bestemme. Det er liksom jeg som er sjefen for interiøret. Det skal jo bli et Drømmehus og ikke et “mareritt-hus” ikke sant? Gamle Gubben Grå har ikke estetisk sans.
Men til min overraskelse svarte Gamle Gubben Grå “Den!” nesten uten å tenke seg om.
Jeg hadde tenkt på en hvit skjerm, men da jeg så hvilken skjerm Gamle Gubben Grå pekte på trengte jeg ikke lange betenkningstiden. Gamle Gubben Grå hadde funnet den perfekte skjermen.
Men da måtte lampa stå i spisestua og ikke i stua som jeg først hadde tenkt.
Noen ganger er vi et utrolig godt team, jeg og Gubben.
Moro å handle ting til hjemmet og Drømmehuset.. Ble fint og skjerm og lampa var kul. Godt med en mann som tar ansvar..
Ja, gøy med litt nytt. Var litt spent på om lampa ville gli inn i interiøret men jeg ble fornøyd! Jeg er litt kresen på interiørting og handler helst på Fretex for å få noe ikke alle andre har. Men dette ble bra.