Denne dagen har bare forsvunnet uten at jeg har fått utrettet stort. Jeg forsov meg, eller forsov meg blir vel litt feil å si. Jeg hadde ingen avtaler. Ikke noe jeg må gjøre til bestemte klokkeslett. Jeg kan da stå opp når jeg måtte ønske, sove så lenge jeg vil. Jeg behøver da ikke ha dårlig samvittighet for at jeg ikke kom meg opp før klokka var 07.18.

Jeg hater meg selv når jeg skriver at jeg har følt meg sliten de siste dagene. Ikke sånn sliten som man er etter å ha arbeidet hardt hele dagen eller gått en lang tur. Men sånn sliten som man er når man irriterer seg over småting som egentlig ikke betyr noe og man utsetter ting som er gjort på fem minutter bare fordi man ikke orker. Når man begynner å bruke mer energi på å føle på dårlig samvittighet og stress for det man ikke har gjort enn bare å få gjort det. Jeg er litt usikker på om dette avsnittet gir mening for andre enn meg selv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vel, jeg startet dagen med å ta meg selv i nakken og faktisk få gjort et par ting som har ligget slik og gnaget noen dager. Blant annet sende en møteinnkalling. Ja, sånne ting, raskt gjort med et tastetrykk eller fem er det jeg utsetter lenge når jeg blir sliten.

Så ringte Datteren. Alltid kos å snakke med henne, men da går det fort en time eller to, Jeg er ikke så flink til multitasking som henne, og blir da fort sittende i ro den timen(e) samtalen varer.
I dag ble det så lenge at Charlie Chihuahua sto med alle fire benene i kors.  Så da var det bare å få på seg piggskoene og komme seg ut på tur med han.

Det er glatt ute. Veldig glatt flere steder. Så til tross for piggsko måtte jeg ta en liten pust i bakken.  Eller jeg satt plutselig brått og litt vått i en vanndam på gangveien. Så når jeg kom inn igjen måtte jeg skifte klær, og da tok jeg like godt en dusj. Og så, rundt klokka 13 var det endelig tid for frokost.

Siden jeg var veldig sulten bestemte jeg meg for å spise lunsj med det samme. Ja, når jeg liksom var så godt i gang med spisinga.
Hva tror dere skjer når man først får frisk luft, så en varm dusj og til slutt litt mye mat?
Jepp. Man blir trøtt.
Veien til sofa og pelspledd ble relativt kort.

Huset for meg selv, sofa, pelspledd og en snorkende chihuahua ved min side. Sånn blir det gjerne noen timer man ikke helt kan gjøre rede for av. Men du så deilig det var.

Våknet sånn halvveis til live ut på ettermiddagen og grep tak i telefonen for å endelig få somlet meg til å få skrevet dagens blogginnlegg. Det har jo ikke kommet noe fra meg siden jeg drev og predikerte om  Torfinn av Hamar i går morges.

Da oppdaget jeg at jeg hadde fått en melding fra “Broderen”.
De som kjenner meg godt vet at jeg aldri har hatt noen bror.
De som kjente meg i studietida vet at jeg da hadde en “svirebror”. Og denne “svirebroren” har jeg sporadisk litt kontakt med.
Mest i at vi kommenterer hverandres poster på fb.
Nå hadde han altså sendt en melding.  Melding lød Ny kollega på jobben. og så var det bilde av ei dame jeg anslo ut fra bildet til å være rundt 50.
Jeg er ikke dum, selv om det kanskje har gått litt tregt opp i hodet mitt i dag.
Det måtte være en grunn til at han fikk denne damen til å smile pent inn i kameraet når han tok bilde, og at han sendte det bilde til meg.  Jeg antar han mener jeg burde kjenne damen. Det ringer ingen bjeller.
Så jeg spør om det er noen jeg burde kjenne.
Det synes han i høyeste grad er svaret, og at jeg gikk ett år sammen med henne på Radiografhøgskolen.

Siden han skriver ett år må det nødvendigvis være en av de studentene som sluttet etter første året. Vi var 30 i klassen da vi begynte. 14 da vi gikk ut av skolen tre år senere. Det var en del som sluttet av forskjellige grunner. Jeg må altså opp med navnet på en person jeg ikke har sett på rundt 34 år, og som jeg da har gått i klasse med kun ett år.
Hjernen våkner av slikt.
Men jeg klarte å komme frem til hvem kvinnen var, rett fornavn og hvor i landet hun kom fra i løpet av maks fem minutter. Og ja, jeg så likheten selv om hun nødvendigvis var blitt over dobbelt så gammel i løpet av de 34 årene.

Jeg testet meg selv i etterkant om jeg og klarte å komme opp med navnene på de 15 andre som slutta, Det gjorde jeg ikke. Jeg klarte 6.
Men nå må det sies at denne kvinnen på bildet var en av de jeg hang mest sammen med det første året.
Vi var seks jenter på bakerste rad som liksom var en gjeng.  Jeg hadde og litt kontakt med henne etter at hun hadde sluttet på skolen og begynte med andre studier.

Så ble jeg liggende litt til under pelspleddet å mimre litt fra studietida. Mye som ikke egner seg på blogg.
Så da tok jeg en liten lur til.

Våknet ikke til liv før det begynte å komme en veldig deilig lukt fra kjøkkenet. Gamle Gubben Grå var godt i gang med middagen. Pinnekjøttragu.
Nå er det snart klart for middag – og etter det er jeg redd veien blir kort tilbake til sofaen. For hvis dette smaker bare halvparten så godt som det lukter, ja da er jeg redd jeg kommer til å spise litt mye.
Noen ganger trenger man slike late dager.

(Hva bilde av en kirke gjør øverst i innlegget? Vel, det er mye mer enn venefloner som kan brukes for å lokke folk inn på blogg. Det gjelder bare å ha den rette overskriften……)

.