Jula dere, den får frem mange følelser.  I meg var det takknemlighet som var mest dominerende i går, og det startet lenge før vi begynte på pakkehaugen under treet.

For ei litt sliten kjerring var litt  oppgitt over juletreet som ble levert på Lille Julaften. Det var litt spinkelt, hadde litt få grener og var litt skakt og rart. Sånn rent bortsett fra det med spinkelhet hadde det vel i grunn vært perfekt for kjerringa. Hun har noen feil og mangler hun og. Ingen kan være perfekt. Så ja, juletreet speilet kanskje kjerringa både i estetikk og ideologi.Det er bare det at kjerringa ikke er så opptatt av ideologi eller det å være politisk korrekt i jula. Jul handler for meg om samvær, familie og tradisjoner. Og om julepynt. Jeg har utrolig mye julepynt, også mye flott og knusbar pynt jeg pleier å pynte treet med. I likhet med Nissene på peisen er det mange minner knyttet til mye av den pynten og   Med et så spinkelt juletre med så slappe grener måtte jeg tenke med omhu hvilke kuler og annen pynt jeg hang på treet slik at ikke kuler og minner gikk i knas.

Jeg høres sikkert egoistisk ut. Og det er helt klart et I-lands problem, men kan vi glemme den politisk korrektheten akkurat i jula? For å velge hva som får skinne på treet bryr og at noe må velges vekk. Hvordan velge mellom pynt fått av det ene barnet ditt veid opp mot pynt du har fått fra det andre  eller som det tredje barnet har laget i barnehagen for over 20 år siden?

Den oppgaven klarte ikke ei sliten kjerring på kvelden Lille Julaften. Ideen var at noen skulle spikke fliser Julaften morgen så treet sto så støtt som mulig, før jeg “slang på litt glitter og lys” som Gamle Gubben Grå sa. Han har liksom ikke den helt store lidenskapen for juletrepynting.

Jeg sto opp tidlig Julaften morgen. Litt søvn hadde gjort godt. Treet som hadde stått nakent i stua og ventet på pynt var et lite problem. Det finnes langt større utfordringer i verden. Med mitt utvalg av julepynt ville det være mulig å omskape også dette treet til et “tre som skal stå inne og dø langsomt” som Yngste Sønn relativt presist beskrev det. Skogeier-datteren i meg forstår at det er de spinkleste og liksom litt dårlige trærne som velges ut til å lide den skjebnen.

Men ungene ville det annerledes. De hadde snakket sammen i løpet av natten og lagt sine planer. Så de fikset nytt juletre til a mor! Et flott og aldeles nydelig juletre ankom Drømmehuset en drøy time før julegjestene. Litt fult av snø som langsomt smeltet i stua mens jeg og Datteren pyntet det. Alle minnene kom opp på treet. Treet ble så nydelig som jeg bare kunne drømme om. Ja, vi er vel enige om at vi aldri har hatt så flott juletre. Jeg blir varm om hjertet når jeg ser det. Kall meg dum, overfladisk og kanskje snobbete. Men jeg kan leve med det i noen juledager.

Det litt stusselige juletreet endte som granbar foran trammen. Noe jeg ikke hadde ordnet i år men som både jeg, og tydeligvis også ungene  har lært at Høvdingen mener hører med til jul. For det var Yngste Sønn sitt forslag da han bar det refuserte juletreet ut.

Så her ble det granbar foran trammen, nydelig juletre og en fantastisk julekveld. Kjerringa I paljettkjole skinte om kapp med juletreet og gikk av med seieren om årets juleantrekk i tøff konkurranse med Svigermor og Datteren. Jeg mener, når ba Svigermor meg possere foran juletreet sist?