I går var jeg en tur på Flå. Det kandidater lese om i innleggene Hyggelig overraskelse og Flå kirke.
Utenfor gjerdet ved kirken sto en høy bauta med 40 navn. Reist i 1914 til minne om Flaaværinger som stridde for Fædrelandet i 11807-1814. står det hugget inn i steinen sammen med de 40 navnene.
Strid for Fædrelandet I 1807 til 1814. Det er jo selveste Napoleonskrigene! Var 40 menn fra lille Flå med på selveste Napoleonskrigene? Dette synes jeg er utrolig spennende.
Det første jeg finner når jeg undersøker litt er at slike bautaer ikke er så sjeldne selv om jeg til tross for mange besøk på kirker og kirkegårder ikke er så sjeldne. Det står en ved Nes kirke på Nesbyen i nabokommunen. Det finnes og 20 liknende bautaer bare i det som før het Sogn og Fjordane. Alle disse bautaene ble reist til 17. Mai. 1914. 100 års dagen for landets grunnlov.
I 1808 var det om lag 30.000 soldater fordelt på ti regimenter i Norge. Det var flest fotfolk i hæren, men det fantes også mer spesialiserte kompanier med grenaderer, jegere og skiløpere. Andre enheter var artelirister og dragene (ryttere).
Hæren var ikke aktive hele året, men de uskrevne soldatene måtte dorplikte seg til et visst antall dager i året. For eksempel 28 dager som var tilfelle for Opplandske Infanteriregiment. Strukturen lå til rette for mobilisering når krig truet, slik som i 1808.
Den norske hæren var spesiell i Europeisk sammenheng. Norske soldater var stort sett uskrevne bønder og husmenn. Andre land satte sin lit til vervede, profesjonelle soldater. De norske soldatene skulle tjene i 9 til 10 år, men i mange tilfeller ble det lenger. Soldatene ble organisert i kompanier som ble rekruttert fra hvert kirkesogn.
Fra gammel tid øvde de norske soldatene på kirkebakken søndag etter kirketid, men fra 1700-tallet og utover ble det mer og mer vanlig med faste eksererplasser kalt moer.
Det er mye rart man lærer av å studere en gammel bauta.
Det som virkelig er påfallende i anledning denne begivenhetsrike tiden hvor Napoleonskrigen tar slutt, den franske revolusjonen innfører maktfordelingsprinsippet som så skal innføres i demokratier verden over. -Hvilket innkluderer vår grunnlov, som verifiseres i kjølvannet av at det som i skolelærdommen kjapt avfeies med et ‘krigsoppgjør, dømmer den elgamle nasjonen bestående av dagens Norge & Danmark til å overlevere området som utgjør dagens Norge til Sverige. Dernest lærer man at dette så visst ikke falt i god jord hos de som bebodde dette området, og aldri en eneste gang av hva jeg kan huske i løpet av all min tid i de norske undervisningsinstitusjoner avstedkom dette emneområdet med annet enn udelt sympati for vårt folk. At vi, som var blitt ‘ofret’ som betaling til fienden av vår egen nasjon rett og slett hadde fått nok, for så at vi under et århundre senere tar grep og regelrett ‘melder oss ut’ av hele unionen, syntes jo bare rett og rimelig!
Jeg hadde nådd voksen alder i god tid før ‘det krigsoppgjøret’ ble noe mer enn en knapp parantes i bevisstheten. Men det krevde vel ikke stort mer enn en setning eller to før bitene ramlet på plass heller! – Med den følge at den greia med grunnlov- og unionsoppløsning brått settes i et langt mer shady lys!
For hva som så effektivt ble feid under teppet på skolen, var jo at det gamle Danmark/Norge hadde vært riktig så Napoleonsvennlig under den krigen! Her ble det ytt betydelig bistand til den ‘gale’ siden i form av den makt og possisjon vi satt på i hht sjøfarten. At vi da får vår straff i det påfølgende oppgjøret, og at Sverige tilgodesees, skyldes helt enkelt at de, som var på ‘rett’ side, fikk lide den største overlasten ved vår opptreden..
– I dag er det i mine øyne denne undermineringen av vår rolle i dette dramaet som er det interessante.. Hva er greia med dette her, liksom!??
Danmark- Norge var i allianse med Napoleon og gikk i 1808 i krig mot Sverige. Det var vel her mange av disse fra Flå deltok, altså i det som var tenkt som et angrep på Sverige.
Kanskje kommer det et innlegg om dette og, i det minste om et bondeopprør i etterkant av Napoleonskrigen som jeg knapt har hørt om, og jeg har vært rimelig interessert i historie opp gjennom skoledagene og senere.