Dette føles så langt som en skikkelig blåmandag. Klokka er 6.45 og jeg er akkurat ferdig med min andre luftetur med hundene denne dagen (som nesten fremdeles er natt.) Charlie Chihuahua var ute 03.30. Kidd begynte ikke å mase før nærmere 06.00.
Så når Allan har et av sine velkjente blåmandag-innlegg nikker jeg bare gjenkjennende. Dette ser ut til å bli en av de dagene. Teen i kruset mitt har blitt kald mens jeg var ute og gikk tur, nå småkrangler to hunder om å være den som tigger mest om å få leverpostei-brødskiva mi. Vel, den spiste jeg nettopp opp.
Jeg kunne helt klart trengt et par ninjaer, men ikke i form av kjøkkenmaskiner slik Allan skriver om i innlegget sitt. Nei, jeg tenker mer på en ninja som var en hemmelig agent, spion og leiesoldat i middelalderens Japan, trent i ukonvensjonell krigføring, kjent for infiltrasjon, sabotasje og snikmord. Ikke det at jeg føler behov for sabotasje eller leiemord. Jeg tenkte mer på de ninjaene som et par ekstra personer jeg kunne satt i arbeid.
Det lysner snart av dag. I mangel på ninjaer er det vel smartest at denne kjerringa logger av og setter i gang med litt juleforberedelser.