I dag er jeg litt høy på meg selv. Jeg innrømmer det glatt.
I går var jeg på 8. plass på bloggtopplista. Det gjorde meg utrolig glad! Men jeg beholdt bakkekontakten og klarte å la være å nevne det med et ord i innleggene jeg skrev. (Stolt av meg selv).
Når jeg klikket meg inn i dag og oppdaget at jeg hadde avansert til en 7. plass ble jeg boblende glad. Når jeg så klikker meg inn hos Vibbedille og ser hun slår fast at det er en ny vinner, ja da klarer jeg ikke leke falsk beskjeden lenger.
Jeg bukker og takker, og sier litt brydd “Jeg er nå langt fra toppen ennå…” mens jeg kjapt regner ut i hodet at fortsetter jeg å avansere med denne farten så når jeg bloggtoppen på neste søndag.

I går da vi satt på terrassen etter middag begynte Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn å fabulere om å kutte ned prydepletreet. Eller i det minste minske det en del. De påsto at det skygget for sola midt på dagen. At det var i veien for parasollen når den skulle opp og at det snødde kronblader og annet bøss når blomstringen er over i løpet av en drøy ukes tid.
Jeg syntes de brukte varierende argumentasjon. De trenger jo ikke slå opp parasollen hvis treet skygger for sola. Det med bøss ser jeg, men jeg vet hvordan man bruker en kost. Kronbladene er forresten ikke så ille som når treet slipper løvet på høsten. Men siden det stort sett er jeg som feier denne terrassen holdt jeg munn om det. Ville ikke gi de flere gode argument for å starte motorsaga.
Jeg klipper alle prydtrærne etter avblomstring. Prydepletreet og. Men jeg klipper med ei lita grensaks, eventuelt den store saksa hvis det er tykkere greiner jeg må ta vekk. Disse to mannfolka mine ville fort funnet frem motorsaga og kutte ned hele treet.
Det ble litt debatt på terrassen, og siden de var to mot en vurderte jeg å lenke meg fast til treet for å være sikker på at de ikke snek seg ut med ei motorsag.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vi hadde pølser til middag i går og. Gode pølser av mange slag og en ananas-salsa som topping. Greit å ha litt enkel mat på en søndag.  Grillen står der liksom og middagslagingen blir bare en del av terrasselivet. Mer kos enn jobb.

Jeg er ikke dum. Jeg forstår at noe av grunnen til de høye lesertallene jeg har hatt i helga skyldes bloggtreffet jeg var på på lørdag. At Bunny og kjerringa skulle møtes. Jeg tror noen trodde, og håpet, at det skulle bli et verbalt bikkjeslagsmål uten like.

Bunny arrangerte et flott bloggtreff. Det fortjener han honnør for, ikke ekle kommentarer.
Kommentarene i mitt kommentarfelt i går om Nelson Mandela, og kommentarene Bunny har mottatt om at han er frekkhetens nådegave og lignende legger en demper på gleden vi føler over et vellykket bloggtreff.
Det kan og hende det også ødelegger litt av gleden for de andre som deltok på bloggtreffet i Drammen. Det ville i så fall være synd. Aud Marit for eksempel skriver i sitt blogginnlegg om bloggtreffet

Hadde en dag i går som jeg kan minnes og huske ikke minst leve lenge på, er ikke mange slike dager i mitt liv om dagen. Noe så varme og gode mennesker er det ikke ofte jeg har rundt meg i hverdagen, 

Det er det et bloggtreff burde handle om. Skape gode minner man kan leve lenge på når livet ikke består av alt for mange fine dager. Det klarte Bunny  å skape på lørdag. Jeg håper alle kan glede seg over det.

Så nå har Bunny og Kjerringa blitt bestevenner og er kvalmende enig om ett og alt,? tenker du kanskje nå og  sukker litt oppgitt.   Nei. enige i ett og alt kommer vi nok aldri til å bli. Når Bunny i sitt siste innlegg skriver om Erdogans venner blir min kommentar at mange av de tyrkerne som er her ikke akkurat er Erdogans venner. Mange av de er her nettopp fordi de er uenige med Erdogan og den politikken han fører. Og at kjipe buss- og taxisjåfører kommer vel av at noen mennesker liker å være kjipe og er lite serviceminded. At det er uavhengig av opprinnelsesland og hudfarge. Jeg har møtt mange kjipe etnisk norske nordmenn og.

Samtidig som jeg påpeker disse punktene kan jeg føle medfølelse med en fyr som har vært gjennom en tøff tid.
Det går an å se mennesket Roger, selv om man er uenig i noen av uttalelsene hans og noen av holdningene hans.

Stina har kommet med en ny spørsmålsrunde.
Dere vet hva det betyr. Jeg kommer tilbake med mine svar på de spørsmålene en eller annen gang. Da får dere blant annet greie på om jeg har tenkt å amme, ja hvis noen har lurt på det.

Tom har et viktig innlegg. Han skriver om sanksjoner/ straff mot barn.  Det er et tema jeg har en del tanker om.

Fysisk avstraffelse av barn er jeg selvsagt i mot. Selv om jeg vokste opp i en tid hvor det ikke var uvanlig brukte ikke mine foreldre ris eller lignende i oppdragelsen, og jeg har selvsagt ikke brukt det på egne barn.

Men sanksjoner som står i forhold til den uønskede adferden ser jeg ikke noe galt med. Bruker du balltreet til bevisst å slå småsøsken i hodet med, ja så fjernes balltreet.  Kanskje ikke for godt, men i det minste til situasjonen har roet seg.  Utfordres innetider er det lite trolig det fører til utvidelse av innetider, heller tvert I mot.

Å lære barn at valg de tar, og spesielt når de velger å bryte regler, får konsekvenser mener jeg er en viktig del av barneoppdragelsen. Jeg håper inderlig ikke barneoppdragelse helt har gått av moten.

De aller fleste barn og unge oppfører seg bra.  Jeg liker å se at barn og unge er slik barn og unge bør være. At tiden med kadaverdisiplin er forbi. Samtidig møter jeg også oftere og oftere på barn og unge som ikke ser ut til å ha fått den mest elementære barneoppdragelse. Jeg fikk kjeft på en kaffe’ en gang fordi jeg ikke syntes det var ok at et fremmed barn undersøkte nettet mitt. Det var jo bare nysgjerrig på hva som var i nettet, sa en oppgitt mor.  Eller barn som bruker spisesteder eller andre fellesareal som sin private lekekasse uten at det virker som om foreldrene bryr seg om at deres barn ødelegger måltidene til de rundt.

Jeg håper inderlig ikke at oppdragelse har gått av moten. Jeg håper at barn lærer hvordan man oppfører seg i samfunnet. Det tror jeg vi alle er tjent med. Ikke minst barna.

Den beste oppdragelsen tror jeg er tuftet på dialog. At barn og unge vet hva rammene for gid oppførsel er. Jeg har alltid tenkt at jeg ønsker at ungene mine skal oppføre seg bra fordi de forstår at reglene er der av en grunn – ikke at deres oppførsel er tuftet på frykten for straff.

Nå ble det sannelig lunsj før jeg rakk å ferdigstille morgenens blogginnlegg. Slik går det når jeg har mye på hjertet, selv om jeg er nesten øverst på bloggtopplista.