2022 er historie.  Jeg gir det terningkast 4. Det har vært et greit år, litt over middels. En god forbedring fra 2021 som fikk terningkast 2. En svak toer.

I 2022 fikk jeg tilbake overskuddet, og jeg kan se tilbake må mange gode opplevelser. Alt var ikke topp. Men det var et helt ok år.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå ligger 2023 blank og ubrukt foran meg, og jeg gleder meg til å ta fatt. Ta fatt på å fylle det med gode dager.

I går hadde vi en rolig nyttårsfeiring her i Drømmehuset. Rolig men koselig. Gamle Gubben Grå, Yngste Sønn, Datteren og meg. Vi hadde deilig mat, Quiz og gode samtaler. Vi skålte i cava rundt midnatt og ble sittende å skravle til klokka var godt over 02 for tredje kveld på rad.
Denne jula har jeg hatt mye kvalitetstid sammen med familien, det håper jeg å fortsette med i 2023.

Jeg leser at FN har definert 2023 som det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekter.
Jeg innrømmer gjerne at jeg nok trenger å øke kunnskapen min om hirse. Jeg vet jo at det er noe gras av ett eller annet slag og at det brukes til mat, men ellers er jeg rimelig blank.
Hirse er en gruppe av forskjellige kornplanter med små korn, leser jeg på nett. De krever mindre vann og næringsstoffer enn andre kornsorter og blir dyrket i store deler av verden, både for matkorn og dyrefôr. Ekte hirse  er en av de eldste kornsortene og ble allerede for 10 000 år siden brukt i landbruket i nordøstlige Kina.
I følge FAO ble det produsert 86,9 millioner tonn hirse i hele verden, produksjonen ble hovedsakelig brukt til grøt og til dyrefôr.
Hirse hører til de mineralrikeste kornsortene, de inneholder fluor, svovel, fosfor, magnesium, kalium, og særlig mye silisium og jern. Vanligvis blir hirse uten skall solgt, men det finnes også «brun» hirse med skall, denne inneholder mer mineral- og sporstoffer. Hirse inneholder også blåsyre, derfor bør rå hirse brukes med forsiktighet.[
Jeg er ikke helt sikker på om jeg føler at hirse er akkurat helsekost. Jeg mener, fluor, svovel, fosfor og blåsyre?
Hirse kan brukes til å fremstille glutenfritt bakverk.
I deler av Afrika og Asia er det hovednæringsmiddel. I Østeuropa brukes Kolbehirse (Setaria) foruten til mat også til dyrefor, i Europa og Nord-Amerika dessuten til fuglefor for burfugler. I Afrika er hirse grunnlag for forskjellige sorter tradisjonelt øl, som for eksempel Dolo i Vestafrika, Pombe i Østafrika og Merisa i Sudan. Noen spesialiserte bryggerier produserer glutenfritt øl industrielt for mennesker med cøliaki. I Kina lages brennevin av hirse, det mest kjente er Maotai.
Den planten som vanligvis kalles hirse i Norge, kan også kalles romersk hirse, siden romerne dyrket den. Det selges i dag hirse i både helsekostforretninger (romersk hirse) og i innvandrerbutikker (fingerhirse i tamilske butikker kalt kurukkan, perlehirse i pakistanske butikker kalt bajra, sorghum som heter jowar på hindi).

Jeg får nok ikke gjort det i dag, men hirse som mat må helt klart utforskes i 2023.
Følg med på bloggen, dette kan jo bli gøy. Mat pleier jo og være noe blogglesere er interessert i.

Noe annet dere kan glede dere til er denne kjerringas helt egne nyttårstale. Den kommer litt senere i dag, litt etter statsministeren. Jeg må jo sjekke hva han sier å komme med mine refleksjoner over hans tale.  2023 er jo et valgår, så det kommer nok litt politiske innlegg her på bloggen.
Jeg har og lyst til å finne tilbake til den litt spisse stilen. Det litt kritiske blikket jeg hadde før, i 2022 har denne bloggen blitt reneste puse-bloggen.

Det er greit å skrive om mat og turer, men det må være lov å være litt kritisk innimellom uten at folk skal skrike opp om mobbing. Hvis det å bli sett på med en kritisk øye bli sett på som trakassering vil vi få et farlig samfunn.
Hvis blogg kun blir hverdagsskildringer til helt vanlige mennesker tror jeg vi alle taper på det.
Vi trenger hverdagsbloggene, men vi trenger og de som tar opp andre temaer.
Mangfold.

Jeg har altså som intensjon å få til litt mer liv her på bloggen. I går gikk jeg gjennom statistikken for bloggen. Tenkte å dra frem de innleggene som hadde skapt mest engasjement i 2022, altså flest kommentarer.
Det var en skuffende oppdagelse.
Mens jeg i 2021 kunne få helt opp i 87 kommentarer på et innlegg, husker ikke om det var Kokkejævel eller Mette Ask jeg hadde tirra på meg da, var det som skapte mest storm i fjor innlegget Den nakne sannhet, og det var muligens fordi jeg lokket folk inn med å hinte om – nettopp nakenhet.

En ting kan jeg love dere. Kjerringtanker blir aldri en treningsblogg, selv om jeg har håp om å bli litt mer aktiv i 2023 enn det jeg var i 2022. I desember har jeg jo nesten knapt vært på tur, og den store ballen jeg fikk til jul har støvet helt ned. Nei, hvis jeg har noe som minner om et nyttårsforsett må det være å bevege meg mer.
Bare litt synd at hele nærområdet er dekket av is. Jeg hater holke!!! Jula er over, jeg vil ha vår!

Jeg skal på litt lengre tur i dag! Det kan være et realistisk mål. Sola skinner og jeg har piggsko. I ettermiddag skal vi ha fisk til middag har jeg hørt. Ser dere, jeg har i det minste intensjonen om å begynne et sunnere liv.

Etter som energien har kommet tilbake begynner også kreativiteten å boble litt mer i kjerringkroppen. Kanskje jeg skulle bruke den kreativiteten til å korte ned vintermånedene og skape vår? Man kan skape vår på så mange måter. Med planter og med glade farger. Det eneste jeg ikke skal begynne med på lenge ennå er vår, og sommerklær. Jeg fryser langt inn i ryggraden når jeg møter folk i shorts og t-skjorte på Kiwi når det nærmer seg minus 15.

Ingen vet hva 2023 vil bringe.
Jeg har blitt så gammel at jeg tenker på helsa først, og håper at jeg vil klare å holde alle knokler hele og fine i 2023, og at energinivået holder seg der det er nå, eller kanskje få mer energi..

Nå er det frokost her. Familien har våknet til live, og det lukter varme rundstykker.