Innlegget En blomst til alle de som trenger det….. som jeg skrev i dag morges har skapt aktivitet i kommentarfeltet mitt. Jeg liker det. Jeg liker at det jeg skriver engasjerer. Det er langt viktigere for meg enn hvilken plassering jeg får på topplista. Det at noen leser det jeg skriver og at det får folk til å reflektere, Enten de liker det jeg skriver eller ikke.
Jeg har slettet et par kommentarer. Den hvor ordet “Nazisoper” ble brukt ble stående litt lenge før jeg slettet den, det beklager jeg. Det er ikke pent å dra menneskers seksuelle legning inn i en debatt. Går man tom for gode argumenter har jeg lært meg at det er smartest å holde kjeft.
Jeg forstår at den kommentaren kan krenke langt flere enn den den sannsynlig var tiltenkt å ramme. Så hvis en slik kommentar har såret noen av leserne mine beklager jeg det.
Jeg skal forsøke å komme med en forklaring på hvorfor jeg ikke slettet den med en gang. Dette er ikke ment som en bortforklaring, bare et forsøk på å forklare leserne mine hvordan jeg har reflektert.
Når noen gjentatte ganger slenger rundt seg med ondsinnet karakteristikker av relativt mange over tid, meg selv innbefattet, ja da blir jeg ikke så var når noen svarer vedkommende med samme mynt.
Hvor mange ganger har ikke vedkommende lirt av seg relativt stygge påstander om meg med grunnlag i mitt politiske ståsted? Og det er ikke bare meg som til stadighet blir hengt ut av denne bloggeren. Jeg kan nevne Bien, Kari, Monica og sikkert flere. Det er noe med å la folk få smake sin egen medisin.
Derfor lot jeg etter litt overveielse kommentaren stå.
I bibelen står det noe om å se flisen i sin nestes øye, men ikke bjelken i sitt eget.
Noen drar nisselua så langt nedover øya at de ikke ser sine egne handlinger.
Når jeg så var ferdig med ettermiddagens gjøremål, fikk laget og spist middag, gått kveldstur med hundene og hørt litt om hvordan de andre i Drømmehuset har hatt det i dag og så satt meg til rette med tekopp og tastatur måtte jeg stoppe opp og tenke litt.
Kanskje har jeg selv dratt nisselua litt langt ned. Hvis jeg slipper til krenkende kommentarer i mitt kommentarfelt er jeg jo ikke hakket bedre enn de som stadig slenger ut av seg krenkende kommentarer om alle andre i tide og utide.
Det er jo ikke den form for debatt jeg ønsker i mitt kommentarfelt. Jeg ønsker en saklig debatt, ikke slag under beltestedet og drittkasting.
Jeg har ikke noe i mot at mennesker som oppfører seg ufint får smake sin egen medisin.
Jeg synes det er patetisk når de tar på seg offerrollen med en gang noen tar igjen med samme mynt.
Samtidig er det noe umodent og barnslig å slenge rundt seg med karakteristikk med den hensikt å såre mest mulig. Det er nesten som når en trassig og furten tre-åring ser på deg og skriker i frustrasjon Din bæsj!
Jeg har slettet kommentaren nå. Jeg burde ha gjort det tidligere. Det beklager jeg at jeg ikke gjorde.
Du nevner ofte at den eller den bloggeren har en god penn. Vi mener at du har den beste.
Det viser dette innlegget, samt mange andre.
Ikke vet jeg om det blir noen Gryxen Awards i år. Og ikke vet jeg om det er en kategori Årets Penn, om så er, er du en klar kandidat til prisen. 😉
Enig!
Takk! Slike kommentarer gleder meg.
Takk! Den kommentaren ble jeg oppriktig glad for.
Jeg vet jeg skriver bra. Imidlertid kødder jeg ikke når jeg sier at jeg er en drittsekk. Alle kan se det. Det ene er ikke et hinder for det andre. Jeg er emosjonell, eksplosiv og irrasjonell. Men jeg jobber med saken. Spørsmålet er bare om det går an å skrive bra hvis man bare er saklig, tydelig, empatisk og jeg vet ikke hva.
Jeg tror det går an å skrive bra uten å oppføre seg som en drittsekk.
Det var en klok innsikt. Kanskje du burde prøve det selv en gang.