I dag lar jeg meg inspirere av Kristine Aure. Dere vet hun friskusen som har treningsbloggen Dedication som i dag er på en 17. plass.  Måtte med andre ord et stykke ned på toppblogglista før jeg fant noe som fikk i gang hjernecellene.

I innlegget som Kristine skrev på langfredag kom hun med en utfordring som hun ønsket leserne skulle bryne seg på i påsken.  Selv om påsken er over, så kan man vel fremdeles bryne seg på utfordringen?  Utfordringen er som følger:

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

 Jeg ønsker at du skal forsøke å omfavne deg selv med positive tanker. 

En utfordring som er like aktuell selv om påsken er over.  Vi er mange som har det med å tenke negativt om oss selv. Å omfavne seg selv med positive tanker høres bra ut, sånn i teorien. Hvor lett det er i praksis er en annen sak. For vi har vel alle et eller annet vi ikke er fornøyd med med oss selv.  Jeg burde bli flinkere til å ta meg selv i nakken og få gjort mer av alt jeg burde ha gjort her i Drømmehuset og hagen. Jeg burde bli flinkere til å besøke gamle slektninger, be voksne barn på middag… Lista er lang hvis jeg begynner. Men utfordringen var jo å omfavne meg selv med positive tanker. Så da bør jeg vel slutte og tenke på alt jeg burde ha gjort.

 Jeg vet det ikke alltid er lett, jeg har selv slitt mye med det, men det er så viktig. Spesielt nå som vi også snart nærmer oss sommer, og skal ta av oss klærne og går mer lettkledde. 

fortsetter Kristine.
Vel, nå var ikke sommerlig stripping det første jeg tenkte på når jeg tenkte på det å omfavne meg selv med positive tanker.  Men OK, jeg kan omfavne kjerringkroppen med og uten klær med positive tanker og jeg.  Det er i det minste nok av kjerringkropp å omfavne… (var den tanken utelukkende positiv?)

Huden er ikke den bruneste etter vinteren, fortsetter Kristine. Jeg titter litt forsiktig på legger, lår, overarmer og magen.  Ikke mye brunfarge. Mer snøhvit. Ansiktet har litt bra farge etter dagene på fjellet, men ellers….  Vel, det er få positive taker som dukker opp år jeg sitter slik og studerer huden min med et kritisk blikk. Jeg begynne å få rynker på hendene!  Er ikke det et tegn på å bli gammel? Og huden på hendene og en del andre steder burde ha litt smøring.  Jeg trekker litt på smilebåndet (flere rynker kommer til syne, men jeg stirrer heldigvis ikke i et speil så jeg ser de ikke) .  Ledd og skjelett hadde trengt litt olje for å gli lettere. huden treger smørig….  Det går liksom ikke så lett dette med å omfavne seg selv med positive tanker.

Kroppen føles ikke mest trent. Nei, det har Kristine der hun sitter i en tett treningstights og topp helt rett i når jeg føler etter på denne maltrakterte kjerringkroppen.  Heller ikke når jeg føler på hvor trent, eller rettere sagt utrent jeg er dukker det opp positive tanker.

 Vi har ikke vist oss i bikini på lenge. Fortsetter Kristine, og ja. Det har Kristine helt rett i. Bikini…Når eide jeg sist noe slikt? Og kanskje enda viktigere; Når brukte jeg det sist? Jeg tror ganske sikkert at vi snakker om en eller annen gang i forrige årtusen.  Kanskje helt tilbake på 1980-tallet….

Klarer du å omfavne deg selv og din kropp med positive tanker? Nei, Kristine Aune, det er ikke akkurat lett, og så langt i innlegget ha det ikke blitt lettere.

Kristine skriver videre at vi jenter har det med å sammenligne oss med andre, og så tenke negativt om oss selv.  Jeg tenker på tankeøvelsene jeg gjorde over og kommer til at et blikk på meg selv var nok til å sette i gang med negative tanker om meg selv.  Jeg trengte ikke sammenligne meg med noen som helst, og hadde jeg gjort det tror jeg ikke det hadde dukket opp noen flere positive tanker. Heller tvert i mot. Det finnes mange kjerringer på min alder som er i langt bedre form enn meg, som brune og fine kan svinse rundt i bikini uten at noe hever et øyenbryn.
Jeg pleier ikke bruke så mye tid på slike tanker, men jo mer jeg tenker etter, jo vanskeligere blir det å omfavne meg selv med positive tanker.

Hvis du er snill og tar godt vare på deg selv, psyken din og kroppen din, vil den tilbake ta vare på deg og være mer samarbeidsvillig. 

Og med den setningen klarte Kristine å vekke til live den dårlige samvittigheten i tillegg til alle de negative tankene om hud og form som allerede sviret rundt i topplokket.
For jeg har jo ikke vært snill mot meg selv og tatt vare på meg selv.  Jeg har jobbet mye, stappet inn på med cola og baconpølser mellom slagene. Droppet å trene og ta vare på meg selv.  Og nå har kroppen tatt igjen og nekter å være samarbeidsvillig. Jeg er altså selv skyld i min egne begredelige form, at kroppen har gått til streik og maskineriet fusker. Jeg skal love deg at de positive tankene lar vente på seg.

Snakk pent til deg selv fortsetter Kristine å messe.  Ta et blikk på det øverste bildet. Det er ikke lett å finne på så mye pent å si. Skryt av deg selv for det du har gjort bra. Jeg har gjort mye bra. Mye jeg er stolt av, men svært lite av det har med utseende, hud og fysisk form å gjøre.  Og i Kristine sitt innlegg er det de faktorene det legges vekt på.

Det hjelper ikke at Kristine skriver

 La de negative tankene streife forbi som en sky på en blå himmel. 

Det er ikke så lett når Kristine nettopp har fylt hodet mitt med så mye negative tanker om meg selv både hvordan kroppen min har forfalt og at det er jeg som har skylda at det er vanskelig å se om himmelen faktisk er blå bak alle de tunge skyene.

Tar du utfordringen? spør Kristine.  Ja, jeg tar den.  Jeg skal forsøke å omfavne meg selv med positive tanker.  kanskje gror det frem en bedre versjon av meg selv enn det du ser på det øverste bildet.