I innlegget La oss snakke om strømpriskrisa  nevnte jeg at jeg hadde havnet i en debatt om NATO-medlemskap da jeg sto på stand på torget i dag.  Da fikk jeg spørsmål i kommentarfeltet om jeg hadde skrevet om NATO og hvordan jeg tenkte rundt Norges medlemskap i NATO. Så på oppfordring kommer et innlegg om NATO, eller forsvarspolitikk om du vil.

Mitt synspunkt om NATO har jeg hatt siden jeg begynte å interessere meg for samfunnet og verden rundt meg.  Det vil si i ungdomsskolealder, altså lenge før jeg var politisk aktiv og enda lenger før jeg fant min plass på den politiske venstresida. Vi snakker om 1970- og 80-tallet. vi snakker om den kalde krigen.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg begynte på ungdomsskolen i 79.I desember det året  invaderte Sovjetunionen Afghanistan. Samme måned vedtok NATO utplassering av 572 nye mellomdistanseraketter i Europa.  Etter rundt 30 år med våpenkappløp mellom USA og Sovjetunionen var begge supermaktenes våpenlagre smekkfulle med atomvåpen. Begge hadde nok til å utslette halve verden.
USAs president Jimmy Carter sa at USA ville boikotte sommer- OL i Moskva sommeren 1980 hvis ikke Sovjetunionen trakk sine styrker ut av Afghanistan innen 23. februar 1980. Dette skjedde ikke, og boikotten ble gjennomført.  Norge var blant de mange landene som boikottet OL i Moskva.
Uroen i Polen omkring Solidaritet, og en mulig sovjetisk innblanding gjorde forholdene enda kjøligere. Det amerikanske engasjementet i Latin-Amerika forsterket dette forholdet.
Høsten 1980 ble Ronald Reagen valgt til president i USA på et sterkt antikommunistisk program. I denne perioden kom de ideologiske motsetningene også mer til syne, og ordkampene mellom landene var ofte harde.  Etter at Reagen overtok som president i januar 1981 iverksatte han store opprustningsprosjekter og lanserte det omstridte romforsvarsprogrammet SDI.

Jeg, jeg var ei ung jente som var redd for krig.  Jeg likte ikke våpenkappløpet, og den harde retorikken som ble brukt av lederne i de to supermaktene. Jeg var, som veldig mange andre på den tiden engstelig for at tredje verdenskrig eller en atomkrig var rett rundt hjørne.

Det eneste vi mangler nå, er gæern mann med makta å
en knapp å trykke på 

sang Ole I’dole. Vi var nok mange unge som følte utrygghet ved situasjonen.

Av Frode Ersfjord – Eget verk, CC BY-SA 4.0,

Jeg likte ikke Sovjetunionen noe bedre enn USA. Og jeg er oppvokst med at kommunisme ikke er bra.  Men jeg var god nok i geografi til å forstå at vi lå relativt mye nærmere Sovjet enn USA.  Vi lå liksom “i skuddlinja”.  Og jeg kunne ikke forstå hvorfor vi i likhet med Finland og Sverige ikke kunne være nøytrale. Ikke velge side.

Nei til atomvåpen som ble grunnlagt i 1979 som en protest mot USAs planer om å utplassere nye mellomdistanseraketter i Vest-Europa og som en protest mot Sovjetunionens utplassering av SS-20 raketter i Europa appellerte til meg og min frykt for atomkrig.  De hadde tre hovedparoler;  Nedbygging av atomvåpnene i øst og vest, ingen atomvåpen i Norge i fred eller krig og Norden som atomvåpenfri sone.
NATO medlemskapet knyttet Norge tett til USA og deres opprustning og våpenkappløp.  Jeg ønsket fred og nedrustning. For meg sto NATO medlemskapet som et hinder for fred.

Rødt vil melde Norge ut av NATO, fordi NATO gjør Norge mer utsatt for angrep og verden mer utrygg.
Det er det samme standpunktet som jeg tok på 80-tallet.  Jeg ønsker å gjøre verden tryggere, og jeg ser ikke at NATO bidrar til det.

Noen vil sikkert hevde at nettopp Norges medlemskap i NATO er en sikkerhet som gjør at Russland ikke angriper Norge på samme måte som Ukraina. I Putin har vi jo fått den gale mannen Ole I’dole sang om.
Ja. Putin er en gal mann, og det er vanskelig å forutse hva som kan komme til å skje.  Finland og Sverige vurderer NATO-medlemskap nettopp av den grunn.
Samtidig er NATOs ekspansjon østover gjennom å innlemme tidligere sovjetstater i alliansen, bygge rakettskjold og ruste opp på grensen mot Russland en del av bakteppet for Russland sin invasjon av Ukraina.
Jeg forsvarer overhode ikke Russlands invasjon av Ukraina. Som de fleste andre fordømmer jeg den.  Jeg bare mener at man må se hele bakgrunnsbilde.

Warszawa-pakten ble oppløst i 1991. Dermed var begrunnelsen for NATOs opprettelse borte.

NATO utviklet et nytt forsvarskonsept som bant annet åpnet for operasjoner utenfor egne områder. «Out of area»-strategien ble formalisert i 1999.

Hvis vi ser for eksempel på krigen mot Libya i 2011  var Norge det NATO-landet som slapp flest bomber (588) over Libya og bidro til ødeleggelser med store regionale ringvirkninger som fortsatt preger regionen.
Jeg liker ikke krig. For meg blir det feil at norske militære skal bombe Libya sønder og sammen.

De siste 20 årene har Norge vært tettere knyttet til NATO enn til FN. I 2018 deltok 40 norske soldater i FNs fredsbevarende operasjoner, mens 100 er på utenlandsoppdrag for NATO og 130 for den USA-ledede koalisjonen i Irak og Syria. NATO reduserer FNs sikkerhetspolitiske betydning, og svekker respekten for internasjonal lov gjennom å føre krig i strid med FN-pakten. Siden 1999 har NATO ført/deltatt i krig i Jugoslavia (1999), Afghanistan (fra 2001), Irak (2003), Libya (2011) og Syria.

Jeg er ikke i mot at vi skal ha et forsvar.  Et sterkt forsvar som kan forsvare oss. Norge. Landet vårt.
Rødt mener og at vi trenger et sterkt nasjonalt forsvar.  Men som Nato-medlemskapet egentlig har vært med på å bygge ned over lang tid. Vi har et lite, landbasert forsvar i Norge, mens vi har prioritert å investere i utstyr for å bidra i såkalte «Out of area»-operasjoner i land i Midtøsten og Afrika.

Mitt standpunkt om Norge ut av NATO er altså tuftet på at jeg er en fredselskende person.   Jeg har mer tro på dialog og forhandlinger enn opprustning og trusler.  Jeg mener at norske soldater skal brukes til å forsvare landet vårt, ikke til angrepskrig langt utenfor Norges (og NATOS) grenser.