En pute formet som en pepperkakemann ligger i en krok av tante-sofaen og fremdeles er det noen krus med julemotiv i kjøkkenskapet men ellers er julen pakket ned i baljer og esker og har blitt stablet opp på loftet igjen. Nå er jeg klar for vår. Det er ikke værgudene, som fortsetter å lesse meg ned i snø. Jeg føler ingen takknemlighet.
Nei la oss snakke om noe triveligere. La oss snakke om mat. Det er jo det temaet bloggere og sikkert også blogglesere er opptatte av. I går hadde vi laks til middag. Laks med pasta og en basilikum-ostesaus. Det var grei nok hverdagsmiddag på en mandag. Oppskrifta finner du bak på sausepakka til Toro.
Når jeg leser meg gjennom bloggtoppen i dag ser jeg helt klart at det å skrive om at man går tur i svarte vinternatta er det som er trendy nå.
Jeg har ingen planer om å slå meg på den trenden. Har ikke gått skikkelig tur siden i fjor en gang. Selvsagt tusla noen runder her oppe i nærområdet med Charlie Chihuahua, men ikke dratt av sted for å gå tur. Det har ikke fristet på det føre vi har hatt i år. Frister ikke i dag heller. Det har snødd i natt, det snør fremdeles og det har det visst tenkt å fortsette med til langt ut på dagen i morgen melder de på radioen. Ja, når de ikke er opptatt av å snakke om de vanskelige kjøreforholdene og biler som står i grøfter og autovern. Og nei, jeg tror ikke turen blir koseligere om jeg venter til det blir stummende mørkt.
Det er ikke måte på hvordan positiviteten slår mot meg etter som jeg leser meg oppover bloggtopplista. Kan jo nesten virke som om det er noe galt i å være inaktiv og umotivert!
Hvor aktiv jeg kommer til å være i dag er jeg litt usikker på. Den ryggen er ikke god. Jeg trodde den var bedre, helt til jeg reiste meg litt brått for å fylle tekoppen.
Noen ramser opp en milelang liste over sine beste blogginnlegg.
Jeg vet ikke hvilket innlegg som er det mest leste her på bloggen min, og statistikken på det er jo ikke helt lett å finne ut av. Men det innlegget som har fått flest kommentarer, og på den måten skapt mest engasjement er innlegget Hvorfor fortsetter jeg? som jeg skrev i mars 21.
Vel, nå skriver vi 2023. Jeg skriver fremdeles innlegg om hvilke tanker som detter ned i hodet mitt når jeg klikker meg gjennom bloggene som ligger over meg på bloggtopplista. Jeg er bare mer diskre på hvilke blogginnlegg som fører til de forskjellige refleksjonene.
Nei la oss snakke om noe annet. La oss snakke om mat. Det er fort gjort å få refleksjoner rundt temaet mat når man klikker seg gjennom topplista.
I dag er det Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Vi skal ha Vegetar-bowlmedfullkornris, avokado og marinert vannmelon. Kjenner jeg Gubben rett blir fullkornrisen med vanlig ris og så kommer han til å lure bacon inn i vegetar-retten. Det må ikke bli for sunt…
Der var jeg dum nok til å bevege litt på meg igjen, og det stikker til i ryggen så jeg skriker høyt. Dette har jeg verken tid eller lyst til. Mulig det å styrke de der musklene nede i korsryggen vil bedre ryggen? Det stråler i grunn ikke ned over i beina. Det gir håp for at det ikke er et nytt prolaps. Jeg blir litt positiv over den oppdagelsen. Dette skal jeg få orden på. Smerter er ikke farlig, det er bare vondt.
Det er ikke noen hemmelighet her på blogg at all snøen, isen og de vanskelige føreforholdene som har vært i januar gjør noe med humøret mitt. Jeg murer meg mer inne. Liker ikke å gå ute, liker ikke å kjøre ute. Går jeg ute går jeg med spente muskler lenge før jeg kommer meg ut utgangsdøra.
Inne på en blogg ser jeg hauger av garnnøster i glade farger som får meg til å tenke på vår.
Jeg innser at det er det jeg trenger.
Ikke nødvendigvis hauger av garn, det har jeg muligens nok av i kjelleren. Men jeg trenger noe som viser meg at det går mot vår. For den kommer jo – om ikke alt for lenge.
Så da bestemmer jeg meg for det. Jeg vil sitte her midt i januar mens snøen daler ned og tenke på vår.
Mens andre tenker på gnistrende skispor og om de skal smøre med rødt eller blått skal jeg tenke på klukkende vårbekker og knopper som spirer. Jeg vet ikke helt hvordan ennå, men i dag skal jeg lokke våren frem. Om ikke annet, så i tankene.
Vannmelon for eksempel. Vi skal ha vannmelon i retten vi skal ha til middag i dag. Vannmelon er noe som minner om vår, eller kanskje enda mer sommer. Jeg skal ta en bit vannmelon i munnen, lukke øynene, nyte smaken og drømme meg bort til sol og sommer.
Nå vil jeg ha frokost. Det blir brødskive med lungemos. Godt det og.
