Jeg trakk hønelua godt nedover hodet, tok på meg den påskegule boblejakka fra Sparkjøp, vottene med elg på og stappa føttene ned i piggstøvlene. Så kjørte vi ned til Eldste Sønn, spente et par ski fast på taket av bilen, Eldste Sønn krabba inn I baksetet, og så fortsatte ferden. Da vi passerte temperaturmåleren i Hønengata viste den 13 varmegrader. Det var tid for storfamilien sitt årlige påskeskirenn.
På Damtjern, der vi tradisjon tro samles til dette rennet, var det (heldigvis) ikke snø. Eller det var snø på vannet men det virket ikke som isen under snøen var særlig trygg. Vi testet den ikke så veldig men noen kastet steiner på den og de fleste av de gikk tvers gjennom isen.
Vi var 19 stykker i aldersspennet fra 4 til 62 år som møttes. Det var null-løp, grilling og leting etter påskeegg.
Vandrehøna var det ikke jeg som vant. Kanskje ikke så rart siden jeg er tidtaker og ikke deltar i selve løpet, eller skirennet de årene det er snø for den saks skyld.
Det har vært en flott dag. Har kost meg med alle mine på skauen.
