I går kom jeg over et nytt funn på finn. En gyngestol i kunstrotting. Den vil passe utmerket på terrassen. Vi har en gyngestol der allerede. Den hentet vi langt oppe i Strømsoddbygda i fjor og jeg elsker den! Nå var det en til salgs bare noen kilometer unna. Snakk om flaks. Nå kan Gamle Gubben Grå og og jeg sitte side om side på terrassen og gynge i solnedgangen.
Gamle Gubben Grå virker ikke like entusiastisk. Ikke vil han være med å prøvegynge heller. (Har muligens noe med at det snør ute.)
Bloggen og mine til tider litt kritiske kommentarer til toppbloggerne og verden rundt meg har vært noe som gir meg glede og motivasjon i hverdagen. Jeg har alltid likt å skrive, og i det siste året har bloggen funnet sin form og fått sine lesere. Det har føltes litt skummelt og litt fint når mennesker jeg møter i hverdagen kommenterer at de leser bloggen. Skummelt fordi jeg utleverer meg selv ganske mye og er ganske åpen – noe som og gjør at man viser sine svakheter så vel som sine styrker.
På fredag fikk jeg en kommentar om bloggen i det virkelige livet som gjorde at gleden ved å blogge forsvant. Jeg klarte ikke å knotte i vei på tastaturet om løst og fast. Heler ikke i går var det lett å finne ordene, all moroa var borte. Resultatet lot ikke vente på seg. Kokkejævel fikk herje fritt på toppen og jeg raste nedover til en 58. plass! En 58, plass!!! Det hører jo ingen steder hjemme. Jeg er en blogger som hører hjemme over streken – altså over midten av bloggtopplista.
Jeg har og kommet til den konklusjonen at kommentaren jeg fikk var en tilbakemelding, og tilbakemeldinger skal man være åpen for. Så nå har jeg tatt den til meg, tenkt godt gjennom den og trukket mine konklusjoner. Tatt lærdom om du vil. Men, selv om det nok ikke var det den som kom med kommentaren ønsker, så kommer bloggen til å fortsette.
Jeg kommer fremdelestil å komme med mine betraktninger over toppbloggerne og deres innlegg. Jeg kommer fremdeles til å komme med mine betraktninger over samfunnet og livet rundt meg. Men jeg kan å forsikre dere om at jeg ikke kommer til å henge ut folk jeg omgås i hverdagen.
Vel, Gamle Gubben Grå slipper kanskje ikke helt unna… Ikke toppbloggerne heller…. Eller offentlige uttalelser fra politiske motstandere eller Rådmann som vil lagre gamle og pleietrengende i containere…..
Vel, nok om meg – over til Kokkejævel! Han har som så mange andre toppbloggere moderert kommentarfeltet sitt nå. Du vet, alle kommentarer må godkjennes før de synes i kommentarfeltet. Toppbloggerne fremstår jo som enda mer fantastiske når alle kritiske røster er slettet fra kommentarfeltene Godt å leve i sin egen lille boble uten korrigeringer som gjør at du må bruke hjernevinningene på å vurdere om du kanskje må moderere deg, eller be om unnskyldning, endre stil eller muligens har totalt feil i det du hevder.
Nå er det ikke på grunn av kritiske røster at Kokkejævel “må” moderere kommentarfeltet sitt. Han ønsker å bli kvitt en spam-kommentar fra ei som har slått opp med kjæresten og derfor må selge litt sex (og som skifter navn opp til flere ganger om dagen.) Ja, vi er flere som ser de kommentarene dukke opp over alt.
Jeg forstår at de kommentarene oppleves irriterende. De har irritert meg og for en tid tilbake. Det samme med de kommentarene som ønsket å selge meg viagra. Men å moderere kommentarfeltet har jeg aldri vurdert…Det er jo fort gjort å slette andre irriterende kommentarer også..
Vel, vi får se hvor mye kokken modererer. Jeg har lagt igjen en kommentar på hans blogginnlegg. Ikke tilbudt sex eller hevdet at det er slutt med Gamle Gubben Grå. Så får vi se om den kommer gjennom Kokkejævel sin sensurering…
I går tok jeg helt fri fra bloggen. Kommenterte ikke Kokkejævels løsninger på samlivsbrudd og samarbeid eller Rådmann som vil lagre våre gamle og pleietrengende i containere….
Etter endt arbeidsdag svarte jeg ut noen mail, skravla litt med en kollega og dro hjem. Så satte jeg meg i kurvstolen på trammen, skjenket meg et glass “Somnerfugler” og nøt fredagskvelden der på trammen mens jeg feiret meg selv og mine seire.
Kvelden ble etterhvert til natt, men blogging og tastatur fristet ikke.
I dag har jeg ikke funnet roen. Jeg har kjørt hit og dit. Jeg har handlet for den ene og andre. Det synes i heimen at vi mor har vært på jobb og utidige mannfolk og gamle hannhunder er mer til irritasjon enn hjelp. Kommer mulig med mer seinere, Kokkejævel og hans arv er det siste jeg gidder å bruke hjernrvinningene mine på.
Øverst på bloggtoppen troner fremdele Kona til og hennes sprøstekte løk, Det skrev jeg om i går. Ikke det at det hjalp meg oppover på bloggtopplista. Dalte nedover til en 53. plass. Her må det nok produseres noe bedre snart..
Vel, i dag tar jeg for meg bloggen som ligger på plass nummer 50. Det er Lillasjel. Jeg har vært innom bloggen fra tid til annen, men kan ikke kalle meg en fast leser. Du vet, en slik blogg du klikker innom når overskriften fanger når du skroller deg gjennom forsiden.
Av presentasjonene av seg selv på bloggen ser jeg at kvinnen bak bloggen er en “evigung gudinne fra Isfjorden”. Jeg likte den presentasjonen! Evig ung – og eldre enn meg…..
Innlegget jeg skal kommentere er en bokanmeldelse. Jeg liker bøker, dette blir gøy!
Boka heter “Under en brennende himmel” og er skrevet av Mark Sullivan, og Lillasjel har kjøpt sitt eksemplar på matbutikken, jeg antar det er en paperback. (Ikke det at det betyr noe.)
Romanene er basert på en sann historie. Historien om Guiseppe Lella, også kalt Pino og utspiller seg under andre verdenskrig. Pino er en ung tenåring ved krigens start og muligens litt tilfeldig får han oppgaven med å hjelpe italienske jøder over Alpene til sikkerhet i det nøytrale Sveits.
Senere under krigens gang blir han vervet som tysk soldat og får som attenåring oppgaven med å være sjåføren til Hitler-Tysklands representant i Italia general Hans Leyers. Pino ser nå muligheten til å spionere på nazistene og dele informasjon videre med motstandsbevegelsen.
I følge Lillasjel er det en gripende historie som hun vil huske lenge. Jeg tror henne. Slike historier gjør inntrykk.
Jeg har en høy stabel med uleste bøker, og tror ikke jeg skal supplere den haugen med det første. Men Gamle Gubben Grå sluker flere bøker i uka og elsker alle bøker om andre verdenskrig. Kanskje jeg skulle kjøpe den til han?
Gå inn og sjekk Lillasjel Du finner sikkert noe av interesse.
“Kona til” er på toppen av bloggtopplista i dag. Hun har skrevet om sprøstekt løk og fått hele 131.924 sidevisninger. Ja, du leste riktig. Sprøstekt løk er det som skal til for å bli toppblogger med et eventyrlig antall sidevisninger. Jeg som skriver om hverdagen i helsesektoren kan bare drømme om slike sidevisningstall. Kona til har over 131.000 flere sidevisninger enn meg….Sprøstekt løk… Jeg skal innrømme at jeg ikke helt så den komme.
Det er ikke første innlegget Kona til skriver om sprøstekt løk, nei det er nærmest blitt en føljetong. For 1. mai postet hun et innlegg hvor hun funderte på hva PS står for på de velkjente pakkene med sprøstekt løk. Hun hadde fundert over det samme på sin Instagramkonto og fått mange herlige forslag på svar, Det fikk hun og i kommentarfeltet på bloggen. Slik engasjerer.
Kona til skriver så til Orkla, som markedsfører PS sprøstekt løk for å få en løsning på mysteriet.
Og da skjer det som ikke burde ha skjedd, men som gjør saken enda mer morsom. En trøtt Forbrukerkonsulent leser ikke mailen fra Kona til så nøye, og sender et standardsvar tilbake og svarer at han dessverre ikke kan gi ut oppskriften på produktet. Kona til, som aldri har bedt om noen oppskrift drodler videre i et nytt innlegg om at muligens er de mystiske bokstaven PS på pakka med sprøstekt løk en statshemmelighet. Det blir ikke mindre kommentarer og moro ut av det, 43 kommentarer og mye fantasi.
Så skriver Kona til til Foodman AS som har tatt over driften av Progress Snack som i sin tid var de som startet produksjonen av den sprøstekte løken. Der er det selveste Daglig Leder som svarer ut mailen, men han kan heller ikke svare Kona til men sier at han har sendt henvendelsen videre til Orkla.
Og endelig våkner de hos Orkla! Det kan muligens ha en sammenheng med at flere av Kona til sine lesere og har sendt henvendelse til Orkla med det samme spørsmålet. Så endelig blir mysteriet oppklart. PS står for Progress Snack, firmanavnet til de som i sin tid lanserte den sprøstekte løken.
Jeg håper Orkla ser hvilken enorm markedsføring Kona til har gjort for produktet PS sprøstekt løk, og sporenstreks sender minst en kartong sprøstekt løk til Kona til sin adresse.
Arbeidsdagen hadde så vidt kommet i gang. En drøy halvtime etter at jeg hadde entret avdelingen var jeg ferdig med min 4. pasient. I dag står jeg på en røntgenlab hvor vi bare undersøker det jeg litt humoristisk kaller “friske pasienter.” Det vil si pasienter som kommer til røntgen på oppsatt time eller “Drop in” etter å ha vært hos fastlegen. De kommer med sine slitte hofter, vonde rygger eller fordi de er blitt mer tungpustne etter 40 år som røykere. De kommer fordi de lurer på om det at de får vondt i ankelen eller hofta når de går Birken kan ha en sammenheng med den fotballskaden fra 1978, eller de trenger et røntgenbilde av lungene for å få dykkersetrifikat. Når de er ferdige med røntgenundersøkelse i løpet av 10- 20 minutter går de ut av sykehuset og fortsetter hverdagen til røntgensvaret foreligger om en uke eller fem.
Jeg var altså ferdig med pasient nummer 4. Kaffen begynte å bli kald i koppen og begynte å gjøre sin virkning i kroppen.. Jeg var godt i gang med dagens program. Da tok pasienten opp en tvistpose og ga meg. Sa at den skulle vi ha fordi vi alltid ga så god service.
Jeg ble faktisk så overrasket at jeg ikke klarte å svare med en gang. Det er ikke så ofte vi på røntgen får sjokolade eller lignende av pasientene. Og i vært fall ikke på en slik røntgenlab med bare “friske” pasienter Det er mer vanlig og forståelig at det vanker konfekt på sengeposter hvor pasientene har blitt pleiet i mange dager, kanskje uker når de har vært alvorlig syke, eller til kirurgen som har operert dem enn til de som har brukt ti minutter på å ta et par røntgenbilder du har ventet på en par ukers tid.
Litt engstelig undret pasienten om jeg ikke hadde lov til å ta i mot. “Posen var tørket over med antibac” ble det opplyst om. Jeg fortet meg å takke og forsikrer om at vi kunne motta en pose Twist på deling. At vi var veldig glade i sjokolade ved avdelingen, og at denne gesten satte vi utrolig pris på. Jeg håper pasienten fikk med seg hvor rørt og oppriktig glad jeg ble.
Jeg informerte lederen om gaven, og fylte sjokoladen i en bolle på vaktrommet. Men tok med meg en av mine favorit biter, Cocos, tilbake til røntgenlaben og kaffekoppen. Fin start på arbeidsdagen! Jeg tror jeg smilte helt til lunsj. Og det var ikke sjokoladen i seg selv som gledet mest, men det å motta ros og gode ord for den jobben vi gjør. Det er alltid hyggelig å bli satt pris på.
Det så ut til å bli en fin dag. Sola skinte fra klar blå vårhimmel og meteorologen sa det ikke skulle komme nedbør før tidligst lørdag kveld.
Som vanlig var jeg et par minutter bak skjema da jeg gikk ut døra og ble møtt av den kjølige vålufta. Vinterjakka er for lengst plassert i kleskottet, men jeg har ikke funnet vårjakka ennå. Ligger sikkert godt gjemt et sted på vaskerommet. Vel, den rosa jakka hadde ikke passet til dagens antrekk. Svart kjole med rød-oransje valmuer over en svært tights. Det var litt kjølig uten ytterjakke. Jeg innrømmer det, men Lille Bille er parkert bare noen skritt unna trammen.
Men noe er helt feil. Det er mai, jeg har sommerkjole på. Da skal det da ikke være nødvendig å skrape is av bilvinduene før man drar av sted! Det er ikke lagt inn rom for det i min morgenlogistikk.
Enda et par minutter forsinka freser jeg ut av gårdsplassen. Jeg hater å komme for seint. Det er 22 minutter til jeg skal stå ferdig skiftet på vaktrommet.
Etter noen kilometer stopper trafikken opp. Det bruker ikke det. Dette er omkjøringsveien rundt byen, 80 sone og utenom i helger og påsken vanligvis fin flyt. Nå er det tirsdag, og klokka er ikke 8 ennå. Men bremselysene på bilene foran meg lyser rødt i mot meg.
To biler står på veiskuldra. Mulig de har kjørt i hverandre? Førerne er på vei ut av bilene. Ingen stor smell. Ingen grunn for helsearbeideren meg til å stoppe opp. Jeg kommer meg forbi og kan fortsette mot jobb.
Fremme på ansetteparkeringa leter jeg etter en ledig parkeringsplass. Finner den der jeg ønsker, like ved inngangen.
Så er det garderoben, skifte til hvitt og så opp i avdelingen. Sjekker rutinemamessig klokka da jeg trår inn i avdelingen. 8.00.Jeg rakk det i dag og! I det provisoriske venterommet sitter dagens første pasient. Arbeidsdagen er i gang!
Det er ingen annen råd. Jeg må gi ut bok. Hvordan kan jeg ellers komme på bloggtoppen? Nåer jeg helt nede på en 57. plass med i overkant av 500 sidevisninger. Kokkejævel på topp har snart gitt ut bok, og han har over 40.000 flere sidevisninger enn meg. 40.010 for å være nøyaktig. Det må være fordi han skriver om at i går kom boken. Selv om det selvsagt ikke stemmer. Boka er ikke trykket ennå. Det var det digitale manuset med bilder etc som kom. Fremdeles er man ikke ferdig med småplukk og justeringer, med å legge siste hånda på verket, Så, siden jeg har boka mi helt klar oppe i hodet mitt (nesten)så kan vel jeg og si at boka kom i går?
Jeg tror ikke jeg skal legge ut noen lenke til noen bestillingsliste av signerte utgaver. Det er kanskje litt tidlig? Forresten vet jeg jo at dere vil stå i kø for å sikre dere et eksemplar. Det haster ikke.
Ellers skryter Kokkejævel litt mer av gulvet han la her om dagen. Sikkert litt av den samme følelsen som jeg får når jeg går inn på den rosa doen min. Jeg mener helt klart at det er det vakreste rommet i Drømmehuset Gamle Gubben Grå er ikke enig. Han snakker fremdeles om en førerhund som uler stygt, Skjønner ikke hva han mener…
I går kjøpte han skateboard til Datter. Etter en god del knall og fall, blod og skrubbsår kjøper han hjelm hansker og knebeskyttere i dag. Smart det. Synd ungdommen gjerne må en tur innom førstehjelpsskapet eller legevakt før foreldre kommer på den ideen. Har sett en del tilfeller gjennom alle mine år på røntgen….
Sola skinner fra klar blå himmel. Jeg skal snart ikle meg den hvite pysjen og ta masse røntgenbilder.
Etter jobb skal jeg ut å gå tur med Charlie Chihuahua. Dette blir en bra dag.
Overskriften hadde muligens passet best på en krimroman. En krimroman av det litt enkle slaget, som kanskje ikke hadde appelert til meg som leser. Men desverre overskriften har ikke en så enkel forklaring.
Da jeg sto opp rundt 5 i dag morges og etterhvert klikket meg inn på dagens toppbloggerinnlegg (Jeg er fremdeles på en 49. plass) var det som så ofte før Kokkejævel som tronet på toppen. Det siste innlegget hans var et innlegget “Kokkejævel gjør noe han ikke kan.” Det Kokkejævel i følge seg selv ikke kan, er å legge gulvbelegg. I blogginnlegget beviser han bilde for bilde at han også behersker den kunsten.
Det er mye jeg ikke kan. Det å legge gulvbelegg er helt klart en av dem. Vinylfliser går greit, men sånn helt stykke i rull som Kokkejævel har prøvd seg på… Vel jeg har selvinnsikt til ikke å prøve.
Jeg kunne jo venta til arbeidsdagen var slutt, kjørt innom en byggevareforetning, kjøpt gulvbelegg til gangen sånn ca på øyemål, ringt Gamle Gubben Grå og lurt på om han kunne komme med sin bil og henger eller takstativ for å få med gulvbeleggrullen hjem, (Jeg ville alt for seint oppdage at den merkelig nok ikke gikk inn i Lille Bille). Vel hjemme kunne jeg så forsøkt å kutte til gulvbelegget til alle kroker og kriker i gangen etter beste evne for så å oppdage at samme hvor mye jeg prøver, lirker og lurer ville det bli noen luftbobler eller skrukker jeg kunne snuble i eller glipper langs en vegg eller i et hjørne. Antakelig hadde flere av disse feilene inntrådt samtidig, mest sannsynlig alle.
Men det er dumt å kaste bort flere kvadratmeter med gulvbelegg bare for at jeg skal lage et morsomt blogginnlegg. Så jeg bestemte meg for å vente til jeg var ferdig på jobb for å se om kokken hadde kommet opp med et nytt innlegg.
Jeg sjekka i lunsjen. Da hadde Kokkejævel kommet med et innlegg hvor han hevdet at han var et villdyr i senga…. Det handler visst om at han sover litt urolig.
Jeg kan selvsagt og være et villdyr i senga, eller kunne. Nå sovner jeg omtrent momentant når hodet treffer puta. Jeg våkner gjerne igjen ved 4 tida, men har sjelden følelsen av at det ville falt i god jord om jeg kastet meg over Gamle Gubben Grå der han ligger og drar tømmerstokker så det durer i veggene.
Forresten hadde vi antakelig blitt angrepet av et villdyr hvis vi ikke pent holdt oss til hver vår side av dobbeltsenga. Vi deler jo tross alt seng med Charlie Chihuahua.
I tillegg er jeg faktisk så gammeldags at det føles ukomfortabelt å dele noe som kan tolkes som Gamle Gubben Grå og mitt sexliv, selv med en humoristisk vri. Nei å skrive om villdyr i senga pirret heller ikke fantasien min.
Da arbeidsdagen var over og alle mail sendt klikket jeg for tredje gang inn på Kokkejævels blogg. Det var kommet enda et nytt innlegg. Dette handlet om at Kokkejævel trodde han kanskje muligens hadde sett en råner med kniv inne i et låst og stengt kjøpesenter. Det viste seg å være innehaveren av senterets veske-butikk som i likhet med Kokkejævel arbeidet litt en søndag ettermiddag.
Jeg har fantasi nok, men orker i grunn ikke drodle over kollegaer jeg tror at er knivdesperadoer bare for å få sidevisninger.
I morgen håper jeg på en aldri så liten rumpeoperasjon eller noe annet gøy på toppen av bloggtopplista
Jeg steg fra en 51. plass i går til en 49. plass i dag. Det går endelig den rette veien. Men 519 sidevisninger…. Her må man finne på noe.
Heldigvis er det Kokkejævel som er på topp. Han er jo god til å lage overskrifter som gir sidevisninger. Det er ikke for ingenting at jeg kaller han Klickbitenes Konge. Og Kokkejævel, det er ment som et komplement. For det er vel det toppblogging dreier seg om, å få flest mulig sidevisninger? .
Selvsagt må man ha et budskap i tillegg til en god overskrift for å holde på leserne og få de til å komme tilbake dag etter dag. Man forblir ikke på toppen uke etter uke, måned etter måned uten et innhold som selger.
Vel, Kokkejævels overskrift i går var “Tvillinger?!”. Jeg kunne selvsagt ikke kopiere den. Jeg mener, mulig noen av dere er litt trøtte en søndag morgen. Men å få dere til å tro at denne kjerringa som for lengst har passert middagshøyden skulle vente tvillinger, ville nok bli i drøyeste laget. Og til dere som lurer, Kokkejævel venter ikke tvillinger. Men der var overskriften mer sansynlig, i og med at han venter barn.
Så overskriften min ble “Barnebarn?!?”
Og de mest oppvakte av dere forstår nok at jeg, så vidt jeg vet, ikke venter barnebarn.
Men kanskje overskriften gir meg noen sidevisninger og bringer meg oppover på bloggtopplista?!?
