kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen.  Han bruker kraftuttrykk, og ber meg og alle andre om å holde avstand.
Vel, jeg er nede på en 50. plass, så avstanden er nok sikret…..

Det er selvsagt viruset han sikter til. Verden åpner langsomt opp igjen. Da må vi ikke glemme og fortsette med de enkle grepene som å vaske hendene og holde avstand. På det punktet er Kokkejævel og jeg hjertens enig.
Regjeringen har svidd av bortimot en billion kroner på tiltak for å begrense smitten, skriver Kokkejævel.  Da må vi ikke la smitten blomstre opp igjen bare fordi vi blir sløve og gir faen.  Jeg er fremdeles enig i at vi skal fortsette med å vaske hendene og holde avstand  uavhengig av regjeringens pengebruk.
Jeg mener, regjeringer kaster bort millioner og billioner på så mangt, og også denne billionen fortjener at man i ettertid gransker om alt var vel anvendte penger, eller om vi kanskje kunne gjort noe annerledes.  Evaluering som det heter på fint.
Hadde vi for eksempel trengt å stenge ned landet i to måneder hvis vi hadde hatt bedre beredskap?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

“Det er ikke noe offer å holde avstand” sier Kokkejævel.
For mange er det det.  I går hørte jeg om en far. Han ble far for første gang for fem uker siden.  Barnet var født flere uker før termin, og ligger nå på nyfødt intensiv på femte uka.  Der har ikke far adgang. Kun mor.  Man begrenser besøkene på sykehus til det aller mest nødvendige og noen ganger litt under det. Det går bra med barnet, det er ikke noe kritisk ut over at det er prematurt.  Så denne pappaen har vært pappa i fem uker, og har bare sett det lille barnet sitt rett etter fødselen.
Jeg tror han synes det er et relativt stort offer og holde avstand, selv om han sikkert har forståelse for at det er viktig å holde avstand.
Det sitter en god del gamle på våre institusjoner.  Innimellom får de se sine kjære på nettbrett betjeningen legger i fanget deres.  Noen kan få lov til å vinke til barn og barnebarn som står utenfor vinduet. Det er ikke sikkert de hlt forstår dette med viruset.  De er svekket av alderdom og sykdom.  For dem er det et offer og holde avstand.  For deres pårørende er det et offer å holde avstand.  Det er ikke sikkert de kan ta igjen det forsømte etter at krisa er over om ett års tid eller så.

Det er et offer å holde avstand når alt du ønsker er å være nær.

Det er nok litt andre situasjoner Kokkejævel tenker på når han formaner oss til å holde avstand.  Han arbeider på et kjøpesenter og hevder han ser en tydelig endring i folks adferd.  Jeg ser det samme når jeg beveger meg rundt i samfunnet. Folk er ikke så redde lenger, og det er bra.  Dessverre er det noen som tror vi nå er tilbake til normalen og derfor kan gi faen i håndhygiene og avstand.
Hos Kokkejævel, på kjøpesenteret i Alta går det mindre sprit.  Folk bader ikke lenger hendene i hånddessinfisjon hvert annet minutt.  Det er ikke bra.
På jobben min, på sykehuset, er spritforbruket fremdeles veldighøyt. Heldigvis. Jeg ser pasienter desinfisere hendene i spritdispenserne hele tiden.  Ser de bruker jakkeerme eller sjalet til å holde avstand mellom huden på fingrene og dørhåndtak.  De har med plast-skotrekk til å ha på føttene.  Jeg synes folk er flinke.
Også de fleste av de jeg treffer på Kiwi eller når jeg en sjelden gang er innom en annen butikk.

Mulig folk går litt tettere sammen enn for en måned eller to siden, når byene var folketomme.  Vi tar livene våre tilbake gradvis.  Vi behøver ikke snike i køer, åle oss frem rundt andre kunder eller strekke oss over hun gamle damen som bruker så utrolig lang tid på å ta en melkekartong ut av kjøleskapet på Kiwi, og så blir stående og fundere litt i kjøleskap-døra om hun også skal kjøpe med en fløte.  Vi har fremdeles tid til å stå høflig på en meters avstand og vente til hun er ferdig.  Fredagstacoen løper ikke fra deg av den grunn!

Faren er ikke over.  Alle jeg snakker med og som har noe med helseledelse vet at kampen mot viruset langt fra er over.  Vi er relativt sikre på at smittetallene kommer til å stige igjen her i landet og.  Det kommer til å bli flere syke, flere sykehusinnleggelser, flere intensivpasienter, flere respiratorpasienter og flere døde.
De siste beregningene jeg har hørt anslår at den neste toppen vil bli rundt september.
La oss alle gjøre det vi kan for at også den smittetoppen skal bli så liten som mulig.  La oss gjøre det vi kan for at ikke intensivkapasiteten og respiratorkapasiteten ikke blir sprengt.
La oss slippe å få italienske tilstander, eller spanske, svenske eller belgiske…
La oss i helsevesenet ha kapasitet til å behandle alle pasientene som trenger behandling, intensivseng, respirator.  La legene få slippe å stå i umulige etiske dilemmaer.  Hvem skal få den siste respiratoren?

Ikke frykt andre mennesker.  Men ta hensyn, vær normalt høflig. Kleng deg ikke innpå andre mennesker.  Vask hendene. Host i albuen eller i et papirlommetørkle. Lær deg disse enkle tingene – og fortsett med de ut dette året, og det neste- Og ut tiåret og resten av livet.
Så enkle grep kan redde liv, også når det ikke er noen pandemi.

Ha en fin dag, og en koselig 17. Mai helg!

Jeg er jo kjerringa som fikser alt. Og det er så godt å kjenne at energien er tilbake, at jeg begynner å bli mer og mer lik meg selv slik jeg var den gang da. Slik jeg var før jeg fikk diabetes, før jeg møtte veggen, før jeg ble deprimert eller hva som nå var grunnen til at det meste føltes som et ork.

Men jeg vet og at det er viktig å lytte til kroppen, ikke gape over for mye og ta noen pauser og bare slappe av. Det er bare ikke like lett å huske på støtt. Jeg er jo et ja-menneske.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I går fikk jeg en mail fra “Hold pusten”, medlemsbladet til Radiografforbundet. Det var liksom min tur til å skrive et innlegg om noe innen fagfeltet som jeg brenner for. Ja, helt frivillig er det jo om du vil delta i skrivestafetten.  Selvsagt så jeg Ja. Klart det. Liker å skrive, og jeg er jo et Ja-menneske.

I går var det styremøte i Rødt. Da ble jeg spurt om jeg kunne ta å lage en innledning til debatt til neste landsmøte. På ny hørte jeg meg selv du Ja, klart det.

Noen på møte som vet hvor sliten jeg har vært så granskende på meg. Så ut som om han var på nippet til å si noe. Men han stoppet.  Og det går fint. Energien er tilbake. Utfordringen er inspirerende.

Jeg er jo et Ja-menneske.

Martine Halvs er på første plass på bloggtopplista. Jeg er helt nede på en 55. plass, og har absolutt ingen grunn til å feire eller feste.
Martine hadde en fantastisk torsdag, og var strålende blid.  Torsdagen min var ikke så verst den heller.

Martine er stolt, rørt glad og overveldet over alle hyggelige tilbakemeldinger hun har fått på et tidligere innlegg. Jeg er også glad for tilbakemeldingene på gårsdagens innlegg.  Om jeg kan si at jeg er stolt, rørt og overveldet er muligens og ta litt hardt i.  Takknemlig, ja men….

Martine har fått flis i foten.  Hun har spist reste-taco gått en tur for å klarne hodet og jobba jobba jobba.
Jeg er frisk og rask. Jeg hadde tillitsvalgtsdag i går.  Og siden arbeidsgiver avlyste et fysisk møte i Drammen sent onsdag ettermiddag og jeg faktisk oppdaget det før jeg dro avsted til Drammen tidlig torsdag morgen, hadde jeg god tid til å besvare mail og delta på Skype-møter. (  Beklager arbeidsgiver – planen deres lyktes ikke denne gangen…)
Jeg fikk satt på oppvaskmaskin og spist middag (Grandis) mens jeg deltok på et digitalt møte i fylkestingsgruppa til Rødt Viken etter endt arbeidsdag. Så bar det av sted til styremøte i Rødt Ringerike. Det første fysiske møte jeg deltar på på flere uker for ikke å si måneder. (Vi var 4 stykker satt på hver vår ende av et stort rundt bord, minst en meters avstand. Det var antibac på bordet..)

Innlegget Martine takker for responsen på handler om den følelsen av å føle seg alene, annerledes, og utenfor selv når man er sammen med andre. At man har følelsen av at “alle andre” har det mye finere, morsommere og kulere enn det du har det  At det du gjør på for eksempel på 17. mai bare er bleke etterligninger av det de som er virkelig kule gjør.  Jeg skjønner følelsen.  Jeg har aldri vært på den kule festen.

Jeg har aldri vært på den kule festen med de kule folka, og vet du Martine og alle dere andre, jeg har aldri savnet det heller. De kule folka har liksom ikke vært mine folk, min gjeng.

Jeg sier ikke at jeg aldri har ønsket at markeringen av nyttårsaften, 17. Mai eller andre slike dager kunne vært litt mer festlig. Litt mer sprudlende. At det liksom kunne tatt litt mer av.  For den følelsen har jeg hatt mange ganger.

Ta nyttårsaften for eksempel. I mange mange år inviterte vi Svoger og ei venninne av meg den kvelden. Ramma for fest var til stede. Vakkert pyntet bord. God mat. Raketter og champagne. Alt som hører med. Og vi har alltid hatt det trivelig nok, men det har aldri vært hæla i taket og tenna i tapeten. Mer stille og rolig, kanskje av og til litt kjedelig. Gamle Gubben Grå og Svoger er to trauste karer. Ikke noe galt med dem, men de er liksom ikke de som finner på de villeste spilloppene, forteller de beste historiene eller drar i gang med heftig dansing. De er mer publikum enn de som skaper fest. Venninna mi kan nok bidra med ville latterkuler, og kunne nok svingt seg på parketten hvis muligheten bød seg, men hun er ikke den som tar initiativet til å sette i gang moroa. Og tidvis har jeg følt at det kanskje har vært litt tungt å få denne forsamlingen til å ta av i et ellevilt nyttårsparty det vil gå gjetord om lenge.

Og det er det innlegget til Martine handler om. Det handler om følelsen av at det man gjør, de opplevelsene man har, ikke er bra nok.  Det handler om forventningspress og det å føle at man ikke strekker til. Jeg ville jo så gjerne at de nyttårsaftnene skulle ta av, og følte på at det var mitt ansvar. Jeg var jo vertinne.

Mange har nok følt på den følelsen at festligheter de arrangerer ikke blir bra nok. At alle andre får det til så mye bedre. For eksempel det året jeg fyllte femti. Jeg leide lokale, fiksa mat og ba inn en haug med folk. En hyggelig fest. Jeg koste meg. Men søstra mi hadde 50 års festival på ei strand, snekra scene leide inn band og serverte helgrilla elg for å markere sin 50 års dag. Festen mitt blekna litt i den sammenligninga.

Jeg er eldre enn Martine, og med årene liker man å tro at man og blir visere. For jeg vet at jeg kunne aldri arrangert den 50 års festivalen. Jeg kunne snekra scene, leid inn band og grilla elg eller flodhest for den saks skyld. Det er den enkleste biten av det å arrangere fest. Det hadde aldri tatt av på samme måten med Gamle Gubben Grå, Svoger, Venninna, Den Halvgale Perseren, Svigermor og alle de andre jeg ba på min 50 års dag. Og det hadde ikke vært elgen sin skyld…

Jeg sier heller ikke at det var gjestenes feil, for jeg hadde mange festlige og fine gjester på min 50 års dag. Mange som sikkert kunne i et annet lag ha festet enda villere, danset enda heftigere og ledd enda høyere. Men det er liksom ikke de festene jeg arrangerer, og det er greit nok. For jeg fikk en fest som i grunn var akkurat slik jeg ønsket. Og jeg feiret dagen sammen med de menneskene jeg ønsket å dele dagen min med. Og det er jo det som teller ikke sant?

Martine sier at hun tror at mange feirer dager som 17. Mai med folk de egentlig ikke har behov eller lyst til å feire med.   Jeg er litt usikker på hva hun mener med det. Feirer hun med familie og slekt, men har mer lyst til å feire med venner? Feirer hun med de samme vennene som hun alltid har feiret 17. Mai med fordi det liksom er tradisjon selv om de ikke har så mye felles lenger? Eller feirer hun med de kjedelige folka og skulle mye, mye heller hengt i lag med de kule?

Jeg har alltid feiret ting med de folka jeg ønsker å feire forskjellige dager med. På 17. Mai er det familien og slekta. Ikke fordi jeg MÅ, ikke bare fordi det er tradisjon, men fordi det er de jeg har lyst til å være sammen med den dagen.

Da jeg fyllte femti leste jeg mye om den perfekte  markeringen. Et sted sto det at man skulle be de som du ville imponere, knytte bånd med for å fremme karriere eller posisjon. Jeg gjorde ikke det. Jeg kunne bedt mange folk jeg kjenner som har kule stillinger eller verv. Jeg kunne bedt ordfører og direktører. Mange av de er hyggelige folk som jeg godt kunne ha hygget meg med, eller som jeg ved andre anledninger har hygget meg med i festlig lag. Mulig det kunne ha hjulpet meg til å  nå posisjoner som kunne friste, stillinger jeg kunne ha lyst på. Jeg kunne hatt ei gjesteliste som sikkert kunne imponert både Svigermor og resten av slekta. Men det var ikke de folka jeg hadde lyst til å feire dagen min med.

Jeg har slutta med å bruke av min dyrebare fritid på folk jeg egentlig ikke har lyst til å bruke tid på eller dra på ting bare fordi jeg “må” eller jeg føler at det er forventa.  Føler jeg for å sitte i gyngestolen på terrassen sammen med Gamle Gubben Grå en fredagskveld gjør jeg det, selv om det er sommerfest på jobben.

Det handler om å prioritere det som gjør deg godt. Kjenne på sine egene følelser, ta hensyn til seg selv og ta ansvar for å skape sine egne gode opplevelser.

Ha en fin helg, og en fin 17. Mai.

Mulig Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen hadde en fin dag i går, men jeg hadde ikke akkurat verdens fineste dag.

Kokkejævel kjøpte blomster til Kjærest.
Ingen kjøpte blomster til meg.  I stedet måtte jeg kjøpe twist til en fyr på jobben. I forrige uke fikk vi sjokolade av en pasient fordi vi hadde så god service på røntgen. Denne fyren var ikke på jobb den dagen, hadde fri og fikk da selvsagt ikke noe sjokolade. I dag ble det en greie mellom han og “mini-sjefen”.  Masse tull og fjas, og klaging til meg. Så selv om han fyren overhode ikke har godt av den sjokoladen, gikk jeg til han Ove borte i kiosken og kjøpte en twistpose slik at jeg kunne få arbeidsro. Man får ikke mer moro en den man lager sjøl!

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Det var heller ingen som bad med meg ut på restaurant.
Ikke noe kinamat her i gården, nei.  Og ikke fikk jeg middag før langt på natt!  Klokka var over åtte før jeg fikk servert skinkegrateng, salat og hvitløksbaugete.
Den sene middagen kan muligens ha en sammenheng med at jeg stakk på tur med Charlie Chihuahua med en gang jeg kom hjem fra jobb.  resten av husstanden hadde spist før jeg kom hjem.

Skinkegratengen var veldig god, og det ble to porsjoner.  Sulten var jeg jo etter en lang arbeidsdag og tur med Charlie.

Drakk Bris til maten. Bris med smak av jordbær og kiwi, en av mine nye favoritter nå som jeg har slutta med cola.  Men Gamle Gubben Grå tilbød seg å hente et glass rødvin til meg.  Han syntes jeg skravla litt mye. Et sikkert tegn på at kjerringa er sliten.  Litt rødvin da, så sovner jeg kjapt på sofaen og holder kjeft.  Smart han der gubben min.

Kokkejævel betalte nesten 1000 kroner for middagen han spanderte på Kjærest på kinarestauranten.  Jeg er usikker på om han skriver det for å klage på hvor mange penger han “sløste” bort på Kjærest, eller for å prale med hvor generøs han er.  Mest sannsynlig det siste.  Han skryter jo av at han kjøpte tre blomsterbuketter satt sammen til en til henne og..
Hvis det er av interesse kjøpte jeg mat for 500 kroner på Kiwi i går  Hvor mye twistposen kostet er jeg usikker på. Tror kanskje jeg ikke vil vite det. Synes sånt i grunn er alt for dyrt.  Men det var gøy å få satt et punktum for den sjokoladestriden.

Kokkejævel avslutter sitt innlegg om noen hentydninger om sex- eller Netfix.
Hva Gamle Gubben Grå og jeg måtte bedrive bak låste dører og nedrullede persienner er en privatsak som bare angår oss.

Ha en fortryllende dag.

Kokkejævel har dumma seg ut! Ja, det er helt sant. Han sier det selv! Og ikke hvilken som helst blemme heller, nei selveste kron-blemma! Hvordan går det an for en toppblogger å gjøre ei slik blemme!?!

Hva Kokkejævel har gjort? Jo han har bare skumlest de nye forskriftene om serveringssteder og korona som kom i går. Ja, er det mulig? Jeg ler så jeg rister!  En sånn amatør-feil ville ikke jeg gjort, og jeg er langt nede på en mange og femtiende plass på bloggtopplista.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Alle med litt omløp i hodet vet jo at alle slags lover, forskrifter og avtaler må leses forlengs,  baklengs og gjerne sidelengs ett par tre ganger slik at man er sikker på at man forstår hva som står der, hva som menes med det knotete språket og de lange formuleringene. Hvor mange ganger har jeg ikke sett diverse ledere og direktører gå i den samme fella som Kokkejævel? Hvor mange ganger har ikke det gitt meg noen av mine kosteligste øyeblikk som tillitsvalgt?

Jeg kunne nevnt eksempler i fleng. Men vi kan jo droppe de nyeste eksemplene og ta for oss parkeringsforskriften. Parkeringsforskriften ble vedtatt av Stortinget i 2016, og trådde i kraft 1.1.2017. I foretaket vårt var det noen som ville bruke den forskriften som begrunnelse for at de ansatte ved sykehuset skulle begynne å betale for å få lov til å parkere på parkeringsplassen. Vi ansatte syntes det var en dum idé. Hvilke argumenter skulle vi bruke for å få arbeidsgiver til å ta til fornuft? Noe av det første jeg gjorde var å lese forskriften de henviste til i drøftingsnotatet. Det sto det ikke noe om at man måtte ta betaling av de ansatte. Hvis bare parkeringsplassen var tydelig skiltet med privat parkering kun for ansatte kunne vi fortsette å dele ut gratis parkeringsbevis. Når jeg så nevnte denne ørlille detaljen under drøftingen førte det til at saken ble trukket fra arbeidsgivers side.

Jeg overhørte en samtale mellom to av lederne ute på gangen mellom drøftingsmøte og AMU (arbeidsmiljøutvalgdmøte) den dagen. Han som hadde ledet drøftingsmøte informerte en av de lederne som skulle være med i AMU om at vi arbeidstakerne kom til å plukke litt på det argumentet om at arbeidsgiver var nødt til å kreve inn penger fra de ansatte på grunn av parkeringsforskriften. Med dirrende finger pekte han på meg og sa sint “Hun har lest forskriften!”

Akk ja. Det ble betalt parkering til slutt. Men jeg klarte ved å finne feil på feil i saksfremlegget å hale ut den saken i over ett år. Ett år og 8 måneder hvis jeg ikke husker feil.

Kokkejævel trodde altså noen korte, gledesfylte timer at han atter kunne åpne dørene på Hofte Pluss, salatbaren sin. Gledestrålende ringte han de ansatte og ønsket de velkomne  tilbake på jobb.

Men hvor lenge var Adam i paradis? Jo helt til han oppdaget at de som morer seg med å skrive forskrifter hadde flyttet forbudet mot bufettservering fra en paragraf til en annen. Sikkert i den hensikt å villede mer enn å veilede.

Genialt!! Det er som om jeg skulle gjort det selv!

Småbarnsforeldre er tilbake øverst på bloggtoppen.  Jeg er på en 48. plass.  Holder jeg meg over plass nummer 50 er jeg fornøyd.

Småbarnsforeldre er fra seg av glede. I går var endelig filmen Frost 2 mulig å leie digitalt. (Sånt skjønner jeg meg svært lite på.- Digitalisert leie av film altså.) Ikke kjenner jeg Frost-universet heller.  Jeg har sett en snømann, og tror det muligens finnes en slags prinsesse. I det minste noen med fine kjoler. Men jeg kjenner ikke historiene.  Har ingen barn i målgruppa.  Mine er i 20 åra.

Men jeg husker da ungene var små hvordan slike univers fra filmer ble en del av hverdagen for hele familien. Eldste Sønn har asperger, og gikk liksom fort all in når han fant noe som falt i smak.

Den første helten i Eldste Sønns liv var Lokomotivet Thomas og vennene hans.  Eldste Sønn kunne navnene på alle vogner og lokomotiv, og raskt kunne vi andre det og. Men Eldste Sønn var nok den som hadde full kontroll. Tipper han fremdeles ville kunne navngi samtlige lokomotiv og vogner uten et eneste sekunds betenkningstid.

Jeg husker første gangen jeg introduserte han for toget.  Han var rundt halvannet år, muligens noen måneder eldre. 20- 21 måneder. Jeg var gravid med Yngste Sønn, og hadde en regnværsdag hjemme med Eldste Sønn og Datteren ( 5 år)  Det hadde vært en dag med mye mas og jeg var sliten.  Datter dro av sted til en venninne, og jeg hadde stor trang til to minutter for meg selv, mens jeg for eksempel fikk hengt opp klesvaska.  Jeg satte på en VHS med Thomas-toget som vi hadde fått. (Husker ikke fra hvor.) Og Eldste Sønn satt foran TVn som hypnotisert. Det kom ikke en lyd fra den gutten og jeg tror heller ikke han beveget en muskel før filmen var over.  Han var solgt!

Neste helt var Pelle Politibil. “Hannes navn det er Pelle og han kjører på vei og gater. Han er svart og litt hvit.. “

Vi dro på biltur til Finnland en sommer på den tiden. Gamle Gubben Grå, tre barn (2, 4 og 8 år) og kjerringa i en liten turkis Ford Escort. En uke i ei campinghytte på en campingplass litt nord for Turku med besøk i Mummidalen som feriens store høydepunkt. På forhånd hadde Datter spilt inn to av ungenes yndlings-CDer over på en stor kassett. Pelle Politibil på den ene siden og Kaptein Sabeltann på den andre. Vi hadde sånn kassettspiller i bilen som “snudde” kassetten. Så Pelle Politibil og Kaptein Sabeltann gikk på endeløs tror at mens kjernefamilien forserte Sverige innestengt i en liten, turkis bil. Ute var det juli-sol og 30 grader. Temperaturen inne i bilen kunne og til tider være litt høy.

Dagen etter at ferien var avsluttet var ferien over. Endelig var det bare meg i den lille bilen da jeg kjørte de 5 milene fra huset i skogen og til jobben min på sykehuset. Da jeg etter endt arbeidsdag var på vei hjem og nok en gang hørte sangen om Pelle Politibil tone ut av høyttalerne slo plutselig en tanke ned i meg; Jeg var alene i bilen. Kanskje jeg skulle driste meg til å skifte kassett. Spille litt Åge Alexandersen eller Leonard Cohen for eksempel?

Kokkejævel der oppe på bloggtoppen sutrer over at han må stå opp tidlig.  Har ligget og dratt seg til både klokka 7 og 8 nå i denne pålagte korona-ferien.  Men i dag var det ingen bønn, han måtte opp litt over 5 sånn som jeg har gjort hver eneste dag i flere år, selv når jeg var sykemeldt og ingen ting hastet.

Her i huset har hverdagen vært ganske vanlig også under korona-tiden.  Radiografer kan ikke ha hjemmekontor når de driver med pasientbehandling.  Yngste Sønn har sluppet unna permittering, og har hatt fulle arbeidsdager heldigvis.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg er tilbake 100% frisk og rask. snart er jeg forhåpentligvis tilbake i turnus.  De politiske møtene begynner igjen. Vi skal ha første styremøte i Rødt denne uka.
Hverdagen og det hektiske pulserende livet jeg elsker er tilbake.

På 1990 tallet lot jeg Datteren lytte til Kim Småge sin roman Containerkvinnen på lydbok.  Den gjorde et uslettelig inntrykk på ei 10 år gammel jente, og den dag i dag rundt 20 år senere kan hun sitere deler av boka ordrett.  Den ble spilt så mange ganger at noen av CD-ene ble totalt ødelagt.  Hvis noen av dere har et feilfri eksemplar av lydboka er jeg interessert i å kjøpe.  Hadde vært en super gave til Datteren som fremdeles kan snakke entusiastisk om romanen.

Noen burde også gitt den lydboka, eller romanen i papirform til Rådmannen her i kommunen.  Da hadde han forstått at det å oppbevare våre eldre og pleietrengende i containere ville fremstå som en utrolig dårlig ide’.
Men Rådmann Isaksen kan umulig ha lest boken. Han snakket entusiastisk om å bytte ut hotellopphold for eldre med langt mer kostnadsbesparende opphold i containere.  Og jo mer han snakket ble jeg mer og mer sikker på at “Det skal ikke skje på Min vakt!”

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg er fullstendig klar over at containerne Rådmannen snakket om har lite med containerne på Nyhavna i Trondheim i Kim Småges roman eller søppelcontaineren som illustrerer dette bildet. At det finnes boligcontainere med rimelig grei standard som det rent teoretisk går an å innrede med rom hvor man kan oppbevare eldre mennesker.  Jeg vet at slike midlertidige løsninger blir brukt flere steder i helsesektoren for eksempel i perioder med rehabilitering eller ombygging av eksisterende institusjoner.  Men likevel sier jeg NEI; NEI og atter NEI!!!

Det har noe med verdighet å gjøre. Du forteller ikke Bestemor som har gledet seg til et hotellopphold på Sundvollen Hotell at hun i stedet skal få et opphold i en container på Austjord.
For det er nettopp det Rådmannen har tenkt. De plassene kommunen de siste månedene har kjøpt på Sundvollen Hotell for å samle pleietrengende, relativt friske eldre nå i disse korona-tider er tenkt flyttet til containere utenfor omsorgssenteret på Austjord. Jeg vet ikke helt, men synes du opphold i container høres like forlokkende ut som opphold på hotell?

Ikke forstår jeg hensikten heller.  Ja, bortsett fra at det sikkert er mye rimeligere, jeg mener kostnadsbesparende og muligens ressursbesparende da betjeningen som allerede er på omsorgssenteret på Austjord bare kan løpe litt fortere så rekker de å ta seg av de som er lagret i containerne i tillegg til de pasientene de allerede har ansvaret for.  Jada, jada, jeg vet.  Det er ikke snakk om å løpe fortere, det er snakk om å arbeide smartere.  Jeg har hørt det mange ganger før.  Men hver gang jeg spør en av de smartingene som kommer med like smarte utsagn om han kan forklare meg litt mer konkret hvilke smarte grep som er tenkt gjort. Hvordan folk rent praktisk kan arbeide smartere. Hvilke løsninger på tidsbesparing de som arbeider der ikke allerede har sett og hentet ut. Ja da pleier det å bli stilt veldig stilt.

Nei, jeg forstår ikke hensikten.  For hensikten med å ha de pleietrengende på hotell var så vidt jeg forsto var å samle hjemmeboende eldre på et sted slik at man avlastet hjemmetjenesten for litt kjøring, effektiviserte tjenestene i en tid man fryktet at også mange av de ansatte i hjemmetjenesten kunne bli rammet av sykdom eller karantene.
Og grunnen til at Sundvollen hotell ble brukt var fordi de av smittehensyn mente det var dumt å samle disse eldre ide omsorgssentrene vi allerede har.  Hvis vi samler de på Austjord, i tilknytting til omsorgssenteret der faller vel det argumentet bort, med mindre disse containerne skal være fysisk avstengte, lukkede og låste.
Jeg vet ikke om jeg blir mer positiv til løsningen hvis den går ut på å stenge eldre og pleietrengende inne i containere.

Jeg har sittet i kommunens Hovedutvalg for Helse Omsorg og Velferd  i 8 år og har den helt klare oppfatning av at selv om vi ikke har ledige sykehjemsplasser i kommunen, så har vi ledige pasientrom.  Det har vært en ønsket politisk utvikling fra de som har styrt denne kommunen og legge ned flest mulig sykehjemsplasser under mottoet
“De eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig!”.  Hvor lenge som er mulig er helt klart en definisjon de eldre, deres pårørende og tildelingsenheten i kommunen ikke har den helt samme oppfatningen om.
Og selv om vi har lagt ned utrolig mange sykehjemsplasser har vi ikke klart å fysisk rive rommene i like raskt tempo.  Så vidt jeg kan huske er det bare Norderhovhjemmet som er blitt jevnet med jorden.
Det vil da være bedre å tilby de eldre og pleietrengende rom i allerede eksisterende omsorgsenter  enn å oppbevare de i containere på en parkeringsplass på Austjord?

Å lagre eldre i containere vil jeg anta bryter med “Forskrift om en verdig eldreomsorg”  den såkalte “Verdighetsgarantien”.  For det må da føles uverdig for de fleste oppegående mennesker å tilby våre eldre og pleietrengende å tilbringe sine siste dager i en container? Hvordan tror Rådmann Isaksen at et slikt tilbud ville bli mottatt i hans egen hjemkommune, Asker? Hvordan ville han selv om noen få år like å bli oppbevart i en container?

Som sagt, jeg vil gjøre det jeg kan for at Bestemor ikke blir slengt i containeren på min vakt.  Jeg håper de andre politikerne kommer til å være enig med meg i det.

I går kom jeg over et nytt funn på finn. En gyngestol  i kunstrotting. Den vil passe utmerket på terrassen. Vi har en gyngestol der allerede. Den hentet vi langt oppe i Strømsoddbygda i fjor og jeg elsker den! Nå var det en til salgs bare noen kilometer unna. Snakk om flaks. Nå kan Gamle Gubben Grå og og jeg sitte side om side på terrassen og gynge i solnedgangen.

Gamle Gubben Grå virker ikke like entusiastisk. Ikke vil han være med å prøvegynge heller. (Har muligens noe med at det snør ute.)

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Bloggen og mine til tider litt kritiske kommentarer til toppbloggerne og verden rundt meg har vært noe som gir meg glede og motivasjon i hverdagen.  Jeg har alltid likt å skrive, og i det siste året har bloggen funnet sin form og fått sine lesere.  Det har føltes litt skummelt og litt fint når mennesker jeg møter i hverdagen kommenterer at de leser bloggen.  Skummelt fordi jeg utleverer meg selv ganske mye og er ganske åpen – noe som og gjør at man viser sine svakheter så vel som sine styrker.

På fredag fikk jeg en kommentar om bloggen i det virkelige livet som gjorde at gleden ved å blogge forsvant.  Jeg klarte ikke å knotte i vei på tastaturet om løst og fast. Heler ikke i går var det lett å finne ordene, all moroa var borte.  Resultatet lot ikke vente på seg.  Kokkejævel fikk herje fritt på toppen og jeg raste nedover til en 58. plass!  En 58, plass!!! Det hører jo ingen steder hjemme.  Jeg er en blogger som hører hjemme over streken – altså over midten av bloggtopplista.
Jeg har og kommet til den konklusjonen at kommentaren jeg fikk var en tilbakemelding, og tilbakemeldinger skal man være åpen for. Så nå har jeg tatt den til meg, tenkt godt gjennom den og trukket mine konklusjoner. Tatt lærdom om du vil.  Men, selv om det nok ikke var det den som kom med kommentaren ønsker, så kommer bloggen til å fortsette.
Jeg kommer fremdelestil å komme med mine betraktninger over toppbloggerne og deres innlegg.  Jeg kommer fremdeles til å komme med mine betraktninger over samfunnet og livet rundt meg.  Men jeg kan å forsikre dere om at jeg ikke kommer til å henge ut folk jeg omgås i hverdagen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Vel, Gamle Gubben Grå slipper kanskje ikke helt unna…  Ikke toppbloggerne heller….  Eller offentlige uttalelser fra politiske motstandere eller Rådmann som vil lagre gamle og pleietrengende i containere…..

Vel, nok om meg – over til Kokkejævel!   Han har som så mange andre toppbloggere moderert kommentarfeltet sitt nå.  Du vet, alle kommentarer må godkjennes før de synes i kommentarfeltet.  Toppbloggerne fremstår jo som enda mer fantastiske når alle kritiske røster er slettet fra kommentarfeltene   Godt å leve i sin egen lille boble uten korrigeringer som gjør at du må bruke hjernevinningene på å vurdere om du kanskje må moderere deg, eller be om unnskyldning, endre stil eller muligens har totalt feil i det du hevder.

Nå er det ikke på grunn av kritiske røster at Kokkejævel “må” moderere kommentarfeltet sitt.  Han ønsker å bli kvitt en spam-kommentar  fra ei som har slått opp med kjæresten og derfor må selge litt sex  (og som skifter navn opp til flere ganger om dagen.) Ja, vi er flere som ser de kommentarene dukke opp over alt.
Jeg forstår at de kommentarene oppleves irriterende.  De har irritert meg og for en tid tilbake.  Det samme med de kommentarene som ønsket å selge meg viagra.  Men å moderere kommentarfeltet har jeg aldri vurdert…Det er jo fort gjort å slette andre irriterende kommentarer også..

Vel, vi får se hvor mye kokken modererer. Jeg har lagt igjen en kommentar på hans blogginnlegg.  Ikke tilbudt sex eller hevdet at det er slutt med Gamle Gubben Grå. Så får vi se om den kommer gjennom Kokkejævel sin sensurering…