Det så ut til å bli en fin dag. Sola skinte fra klar blå vårhimmel og meteorologen sa det ikke skulle komme nedbør før tidligst lørdag kveld.

Som vanlig var jeg et par minutter bak skjema da jeg gikk ut døra og ble møtt av den kjølige vålufta. Vinterjakka er for lengst plassert i kleskottet, men jeg har ikke funnet vårjakka ennå. Ligger sikkert godt gjemt et sted på vaskerommet. Vel, den rosa jakka  hadde ikke passet til dagens antrekk. Svart kjole med rød-oransje valmuer over en svært tights. Det var litt kjølig uten ytterjakke. Jeg innrømmer det, men Lille Bille er parkert bare noen skritt unna trammen.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Men noe er helt feil. Det er mai,  jeg har sommerkjole på. Da skal det da ikke være nødvendig å skrape is av bilvinduene før man drar av sted! Det er ikke lagt inn rom for det i min morgenlogistikk.

Enda et par minutter forsinka freser jeg ut av gårdsplassen.  Jeg hater å komme for seint. Det er 22 minutter til jeg skal stå ferdig skiftet på vaktrommet.

Etter noen kilometer stopper trafikken opp. Det bruker ikke det. Dette er omkjøringsveien rundt byen, 80 sone og utenom i helger og påsken vanligvis fin flyt. Nå er det tirsdag, og klokka er ikke 8 ennå. Men bremselysene på bilene foran meg lyser rødt i mot meg.

To biler står på veiskuldra. Mulig de har kjørt i hverandre? Førerne er på vei ut av bilene. Ingen stor smell. Ingen grunn for helsearbeideren meg til å stoppe opp. Jeg kommer meg forbi og kan fortsette mot jobb.

Fremme på ansetteparkeringa leter jeg etter en ledig parkeringsplass. Finner den der jeg ønsker, like ved inngangen.

Så er det garderoben, skifte til hvitt og så opp i avdelingen. Sjekker rutinemamessig klokka da jeg trår inn i avdelingen. 8.00.Jeg rakk det i dag og! I det provisoriske venterommet sitter dagens første pasient.  Arbeidsdagen er i gang!