Arbeidsdagen hadde så vidt kommet i gang. En drøy halvtime etter at jeg hadde entret avdelingen var jeg ferdig med min 4. pasient. I dag står jeg på en røntgenlab hvor vi bare undersøker det jeg litt humoristisk kaller “friske pasienter.”  Det vil si pasienter som kommer til røntgen på oppsatt time eller “Drop in”  etter å ha vært hos fastlegen. De kommer med sine slitte hofter, vonde rygger eller fordi de er blitt mer tungpustne etter 40 år som røykere. De kommer fordi de lurer på om det at de får vondt i ankelen eller hofta når de går Birken kan ha en sammenheng med den fotballskaden fra 1978, eller de trenger et røntgenbilde av lungene for å få dykkersetrifikat. Når de er ferdige med røntgenundersøkelse i løpet av 10- 20 minutter går de ut av sykehuset og fortsetter hverdagen til røntgensvaret foreligger om en uke eller fem.

Jeg var altså ferdig med pasient nummer 4. Kaffen begynte å bli kald i koppen og begynte å gjøre sin virkning i kroppen.. Jeg var godt i gang med dagens program.  Da tok pasienten opp en tvistpose og ga meg. Sa at den skulle vi ha fordi vi alltid ga så god service.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg ble faktisk så overrasket at jeg ikke klarte å svare med en gang. Det er ikke så ofte vi på røntgen får sjokolade eller lignende av pasientene. Og i vært fall ikke på en slik røntgenlab med bare “friske” pasienter   Det er mer vanlig og forståelig at det vanker konfekt på sengeposter hvor pasientene har blitt pleiet i mange dager, kanskje uker når de har vært alvorlig syke, eller til kirurgen som har operert dem enn til de som har brukt ti minutter på å ta et par røntgenbilder du har ventet på en par ukers tid.

Litt engstelig undret pasienten om jeg ikke hadde lov til å ta i mot. “Posen var tørket over med antibac” ble det opplyst om.  Jeg fortet meg å takke og forsikrer om at vi kunne motta en pose Twist på deling. At vi var veldig glade i sjokolade ved avdelingen, og at denne gesten satte vi utrolig pris på. Jeg håper pasienten fikk med seg hvor rørt og oppriktig glad jeg ble.

Jeg informerte lederen om gaven, og fylte sjokoladen i en bolle på vaktrommet. Men  tok  med meg en av mine favorit biter, Cocos, tilbake til røntgenlaben og kaffekoppen. Fin start på arbeidsdagen! Jeg tror jeg smilte helt til lunsj.  Og det var ikke sjokoladen i seg selv som gledet mest, men det å motta ros og gode ord for den jobben vi gjør. Det er alltid hyggelig å bli satt pris på.