Dere har ikke vondt av litt kristendom til morgenkaffen.  Det er tross alt 1 Pinsedag.
Det er også mye bedre at jeg skriver om pinsens budskap enn at jeg begynner å kommentere enkelte toppbloggere.  Jeg har merket meg at det blåser litt i høyden, jeg tror det er best om jeg holder tankene mine for meg selv. Har ikke noe behov for å helle bensin på bålet.

Så tilbake til pinsen. Den Hellig Ånd kom til verden og disiplene begynte å tale i tunger. Men hva betyr det for deg og meg i dag, 2.000 år etterpå? Ja bortsett fra at vi får en ekstra fridag i morgen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

La oss ta turen tilbake i tid.  Mye lenger enn til den første pinsen 50 dager etter Jesus død. La oss ta turen til sånn rundt 1.000 år før Jesus ble født.

På den tiden forteller historien og Mosebøkene at en forent menneskehet i generasjonene etter den store oversvømmelsen (syndfloden) snakket samme språk.
Høres fornuftig ut.  De stammet jo alle fra Noah og hans familie. De var vel de eneste menneskene som overleve syndfloden, hvis jeg har forstått det riktig.

Vel, disse menneskene utvandret østover til de kom til landet Sinear. Man regner med at Sinear tilsvarer Mesopotamia dvs. området mellom elvene Eufrat og Tigris i nåværende Irak.
Der bestemte de seg for å bygge en by og et tårn som var høyt nok til at det strakte seg opp og nådde himmelen.
Dette tårnet ble kalt Babels tårn.

Gud hadde tydeligvis ikke lyst på uanmeldte besøk fra menneskene opp til himmelen via dette tårnet.
Han observertes byen deres og tårnet som stadig vokste. Gud steg derfor ned på jorden, og ga menneskene ulike språk. Dermed kunne de ikke lenger snakke sammen og heller ikke samarbeide om å fullføre prosjektet.
Så spredte han de ut over hele jorden.

Mulig noe å tenke på for de som har planer om å bygge høyhus ved fossen her i Hønefoss. Selv Gud den allmektige er ikke så begeistret for slike høye hus.

En del forskere har knyttet Babels tårn med kjente byggverk, mest kjent er Etemenanki, en ziggurat (trappepyramide) dedikert den mesopotamiske guden Marduk, som ble reist av Nabopolassar i byen Babylon ca. 610 f.Kr.
Den store zigguraten i Babylon var 91 meter høy, et mektig byggverk i sin tid. Aleksander den store beordret den revet ca. 331 f.Kr. som forberedelse for et byggverk som hans tidlige død forhindret.

I pinsen skjer det motsatte av det som skjedde rundt tårnet i Babylon.
Den hellige ånd fyller disiplene og rører ved dem, gjør dem brennende og levende, slik at de plutselig kan snakke alle verdens språk.
Nå kan alle mennesker igjen forstå hverandre, i hvert fall når vi snakker med tro om Gud og Kristus. Splittelsen av folkeslagene som Bibelen forteller om etter språkforvirringen i Babel blir opphevet i pinsen. På den måten sier Pinsefortellingen oss at alle kristne er ett folk. Når Den hellige ånd er til stede kan mennesker snakke sammen og forstå hverandre på tross av alt annet som måtte skille dem.

Pinsens budskap handler slik jeg ser det om evnen til forståelse.
At hvis vi ønsker kan vi forstå hverandre uavhengig av språk, kultur, politisk ståsted eller andre ting som splitter oss.
Å forstå hverandre handler ikke om enighet. Det handler om å forstå og akseptere at andre kan ha et annet synspunkt enn ditt.
Jeg synes pinsens budskap er et flott budskap. Den hellige ånd ga oss evnen til å forstå hverandre, til å samarbeide. Kanskje noe å tenke på, også for toppbloggere som ved sin babbel mer hisser til strid enn bidrar til forståelse.