Anna Rasmussen pyntet til jul sammen med barna i går, og gikk dermed helt til topps på bloggtopplista. Jeg, jeg steg jeg og, men må nøye meg med en 42. plass. Jeg ser meg rundt i Drømmehuset. Det er neimen meg ikke rart, for her er det dårlig med julepynt. Jeg regner med at den rosahagegnomen ute på leveggen ikke teller som julepynt selv om han har nisselue og skjegg?
Mislykka igjen! Tenk å ikke ha huset ferdig pynta til den 24…
Vent en bit! Det var 24. NOVEMBER i går. Ikke 24. desember. Første søndag i advent er først om en uke. Det er Anna Rasmussen som er på bærtur, ikke jeg. Unger i julepysj, julemusikk og pynting av juletre er en måned for tidlig.
Da jeg var barn pyntet vi juletreet på julaften. Julepynting av barndomshjemmet startet muligens så smått lille julaften. 23, desember.
Etter at jeg fikk barn og familie, ble nok vanen at vi pyntet huset og treet lille julaften. Og lille julaften var en stressende dag full av aktivitet. Som regel var ikke huset ferdig pyntet før det begynte å lysne av dag tidlig julaften morgen, og jeg fornøyd kunne snike til meg noen timers søvn før julaften var der med all sin kos og hygge.
Jeg husker det året jeg sto på toppen av gardintrappa og plasserte nisser på bjelkene opp under taket. Vi bodde i huset i skogen på den tiden. Jeg samlet på nisser og hadde som mål og fylle opp alle bjelkene og gardinbrettene som gikk rundt stua med nisser. Jeg kom langt på vei. Nissesamlingen min rommer i dag med smått og stort over 200 nisser. Vel, denne Lille Julaften var klokka blitt 23, og vi var langt fra ferdig med julepyntinga. Det tar tid å plassere 200 nisser…. Telefonen ringer. Dette er i hustelefonens tidsalder, og Yngste Sønn tar telefonen. “Mamma, det er ei som heter. “Lille Hammer” som ringer. (Hun sa selvsagt navnet sitt, men jeg har det ikke med å utlevere folk helt) “Lille Hammer” er en kollega, et medlem. Det var litt hektisk på jobb den jula. Mye sykdom, og vi som var friske måtte arbeide mye overtid og ekstra vakter for å få kabalen til å gå rundt. “Lille Hammer” var akkurat ferdig med kveldsvakta og hadde sikkert behov for å få ut litt frustrasjon over at julefeiringa ikke ble som planlagt.
Jeg var opptatt med nissene, sliten, lyst til å bli ferdig. Skulle på dagvakt om noen få timer, og da måtte huset være ferdig pynta. “Si at Mamma sover” sa jeg til den lille gutten som sto der med telefonrøret løftet opp mot gardintrappa og en litt sliten mamma. “Men Mamma, du kan ikke sove i toppen av gardintrappa” sa Yngste Sønn inn i telefonrøret. Det var bare å krabbe ned og ta telefonsamtalen.
Jeg husker og det året jeg satt og laget ferdig juletreteppe natt til julaften. Decopage, engleservietter og en flott damaskduk. Resultatet ble kjempefint, og jeg var ferdig klokka 04.53. julaften morgen. Rakk dagvakta det året og..
De sisteårene har vi og fått med oss at trenden er å starte å pynte huset tidlig i desember. Nå er det ikke bare utebelysning og adventsstjerner som skal på plass til første søndag i advent, men hele huset med tre og det hele skal være på plass til første desember. Og folk er så lei jula at all julepynt, glitter, nisser og juletrær er kastet ut lenge før nyttårsaften. Tradisjonen med å høste juletreet først 13. dag jul – eller som skikken har vært i vårthjem, 20. dag jul. 13, januar. er helt antikvarisk,
Julen skal feires på forskudd, og allerede nå er det halv pris på julepynt og julemat.
Selv om jeg ikke pynta juletreet, og ikke har begynt å rote frem de 200 nissene riktig enda betyr ikke det at jeg ikke har startet juleforberedelsene. Jeg har kjøpt mange av gavene. Er godt i ute med det. Bedre enn på mange år.
Jeg har laget noen julekort. Jeg lagde pepperkakedeig på lørdag, inviterte de voksne ungene mine hjem på pepperkakebaking i går. Datteren ville nok ha kommet, men da hun hadde tid var jeg på vei til byen for å fotografere kebabsjapper. Det kan du lese om her. Og når jeg ringte henne littsenere, mente hun at det var litt for liten tid til pepperkakebaking før hun måtte være på jobb.
Pepperkakedeigen ble stående i kjøleskapet. Eldste Sønn svarte aldri på min invitasjon. Så pepperkakebakinga ble utsatt på ubestemt tid. Men det å ha en kakedeig stående i kjøleskapet her i huset er risikofylt. For denne kjerringa er så utrolig glad i kakedeig. Hvert år er det minst en kakedeig som forsvinner bit for bit til det til slutt er alt for lite deig igjen til at det er vits i å bake den ut. Ja, da Datteren var liten, fikk jeg henne til å tro at det ikke ble jul hvis ikke en kakedeig ble spist opp bit for bit….
Så i går kveld, når jeg for nte gang skulle snike til meg en liten bit med pepperkakedeig uten at Gamle gubben Grå fikk det med seg, klarte jeg å få hele skåla med pepperkakedeig til å hoppe ut av kjøleskapet. Resultat, brak, Gamle Gubben Grå kommer selvsagt labbende fra stua, og pepperkakedeigen ligger på gulvet i en haug med knuste glasskår.
Juletradisjonene er i gang i Drømmehuset.
Vel, jeg har bakt myke pepperkaker, slik langpannekake som skal skjæres opp i firkanter og pyntes med ostekrem og mandarinbåt. Halvparten skal i fryseren, og halvparten skal spises i kveld. Det ble litt seint før jeg var ferdig med kakebakinga i går.
Julepynten skal komme langsomt på plass gjennom adventstida. Begynner denne uka. Tar litt om gangen og koser meg med forberedelsene. Gjør det jeg rekker, og det som er lystbetont. Og jeg er sikker på at alt er klart når klokkene kimer jula inn om en måneds tid.
