En 17. plass???!??  Her må det tas grep! Jeg starter med et arkivbilde av mat. Mat må til på blogg har jeg skjønt. Vi hadde laks i karri-saus til middag i går. Gamle Gubben Grå lagde maten. Det var som vanlig veldig godt.

Mat og håndarbeid. Det er det det går i på bloggtopplista. Skulle nesten tro drt var nettutgaven til ukebladet Familien.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Mat og håndarbeid samt bloggere som holder bloggen kunstig i live. Alt dette drar flere lesere enn at nærmeste respirator Trondheim. Jeg gremmes.

Jeg hadde et ørlite håp om at Allan skulle levere noe av interesse, eller i det minste noe av det vanlige fjaset, men nei da. Han har dykket langt ned i fryseren, funnet ei gjenglemt ribbe etter julestria og deler oppskrift på stekt ribbe i februar. Ikke akkurat I tiden, selv om han kaller det for BBQ. Ta en titt ut av vinduet, Allan! Det er vinter – ikke grillsesong!

Til og med bloggere som blogger nede fra sydens land, altså Kreta Halvorsen konstanterer at det fremdeles er vinter. Da burde Allan der oppe i nord skrive om noe annet enn BBQ!

Så var det en ukemeny. Mat, mat mat….

Endelig! På 10. plass. Et innlegg det er verdt å bruke tid på.  Aadalsjente  skriver et tankevekkende innlegg om mor-barn forhold. Kanskje mest forholdet mellom en mor og voksne barn. Barn som er blitt unge voksne.

Man skulle tro at alle mødre ønsket å gjøre alt for barna sine og det beste for dem, hvert fall for å holde kontakt. Det er noe som burde komme gjennom morsinstinktet og værende i mammahjertet for alltid

Jeg kan ikke svare for alle mødre, men jeg tror de aller fleste mødre bærer barna med seg i mammahjerte livet ut. Selv når barna ikke ser eller forstår det. Selv de mødrene som ikke har den daglige omsorgen for barna sine bærer de med seg i hjertet sitt. Mine barn vil for alltid være i mitt hjerte, samme hva!

Jeg tror og at de fleste mødre ønsket det beste for barna sine. Men jeg tror ikke alltid at mødre og barn, uansett alder, er enig i hva som er best for barnet.  Og her er vi vel ved det som ofte er sakens kjerne og grunnlaget for mang en familiekonflikt.

Det finnes mødre, og fedre, som mener seg berettiget til å styre og bestemme over voksne barns liv lenge etter at navlestrengen for lengst burde ha blitt kuttet.  Alt fra utdanning, og bolig til valg av partner og klesstil mener de at de er berettiget til å bestemme.

Vi har og voksne barn som forventer at mødre, eller foreldre da,  alltid skal stille opp for sine barn. Slette ut seg selv og alltid være beredt til å være støttemanskap for voksne barn. Stille opp som barnevakt, hundepasser, hushjelp, taxisjåfør og bank.

På samme måte som utidig innblanding i voksne barns liv ikke er den riktige måten å vise kjærlighet på, er heller ikke det å legge alt til rette for barnet slik at det kan seile avgårde uten å ta ansvar for egen økonomi eller egen hverdagslogistikk rett måte å utøve morsrollen på.

Jeg kan som sagt bare snakke for meg selv og jeg tror ikke at jeg er perfekt som mor, eller en fasit på hvordan mødre skal eller bør være. Men jeg vil alltid elske mine barn og ønske de så gode liv som mulig. Den viktigste måten jeg gjør det på er å lære det å bli selvstendige mennesker. Jeg vil at de skal vite at jeg bare er et tastetrykk unna.  At de kan komme til meg med alt og at vi sammen skal finne en løsning. Ikke at jeg kommer og løser utfordringene deres.

Nina har ikke kommet med noen nye sprell siden konserten i hhelga. Av de 8 toppbloggerne over meg på lista som jeg har vært innom til nå så er dette den tredje som ikke har fornyet seg. Å bli slått av bloggere som skriver om temaer jeg finner lite interessante er en ting. Å bli slått av bloggere som ikke blogger er bare irriterende.

I mange år da livet var på sitt travleste var dager uten program de beste. Dager hvor jeg kunne rusle rundt i Drømmehuset og vaske, rydde og pusle med mitt uten å tenke på klokka. Nå har jeg hatt veldig mange slike dager det siste året, og finner det til tider litt kjedelig.  Men i dag  i dag skal Gamle Gubben Grå og jeg ut på tur! Bare en dagstur, men ofte skal det ikke mer til for å bryte rutiner og skape noen gode øyeblikk.

Ryggen er fremdeles vond, jeg bruker fremdeles litt Paracet og Ibux. Jeg beveger meg stivt og skjærer grimaser og skriker høyt ved mange bevegelser. Men jeg har bestemt meg for å ikke gi ryggen mer fokus enn nødvendig. Prøve å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen, gjære det jeg klarer og så heller synke sammen på sofaen når jeg har vært i aktivitet og ryggen trenger hvile.

Det er ikke bare Allan som er forvirra når det gjelder årstider. Men mens hans BBQ behandling av juleribba i februar bare er provoserende gleder Vibbedilles  perlerier i glade farger meg. Bier og glade lamaer ( som jeg trodde var litt missfostra sauer) var akkurat det jeg trengte. Eller egentlig er vel det jeg trenger en murvegg å være kreativ på.

Smile gjør jeg og av et gammelt minne Vivian trekker frem. Nei, det er ikke alltid så greit med handleturen og prøverom….

Ja det ble et langt innlegg i dag. Noe annet er ikke å forvente når jeg er forvist helt nede på en 17. plass. Nå nærmer jeg meg toppen av lista med stormskritt. De tre øverste plassene har ikke innlegg jeg vil bruke mye tid og energi på. Dey består av en ukemeny , ett flere dager gammelt innlegg jeg kommenterte allerede i forrige uke og en oppskrift på marinert kylling.

Nå frokost  en rask dusj og så skal Gamle Gubben Grå og jeg ut på tur. Vi blogges!