Så var det gårsdagen da….

I går tror jeg at jeg var den myggen, i det minste for Rådmannen. Du vet det lille, irriterende krypet som ikke lar deg være i fred.
Det å være en irriterende mygg er en rolle som passer godt for en representant fra Rødt, synes jeg. Og Rådmann er jo en veloppdragen mann, han klasker ikke til meg, så jeg er liksom ikke i noen fare selv om summinga mi kanskje kan være både litt vel tydelig og irriterende.

Det var to saker jeg skulle ha et spesielt fokus på på dette kommunestyremøte, vi har jo litt arbeidsfordeling vi to Rødt-representantene. Det ene var en sak jeg har nevnt ofte her på bloggen; Hønefoss Sykehjem.

Kommunestyret har som følge av Adhocutvalgets arbeid bedt om at det gamle sykehjemmet som nå er tømt for så vel inventar som brukere  skal settes i stand slik at vi kan bruke det i ti år til som sykehjem. Vi vil og at utredningen skal si noe om hva bygget kan brukes til av helseformål ut over de ti årene.
På bakgrunn av en konsulentrapport var det bevilget 30 millioner til å sette sykehjemmet i stand til 10 nye år som sykehjem.
Den rehabiliteringen skulle da og gjøres slik at det lettet tiltenkt etterbruk etter de ti årene uten for mye nye ombygninger.

Når saken så kommer opp til behandling så har Rådmann tre forslag.
Ett er å gjøre den oppussingen for ti år som vi har bedt om. Men nå har nye konsulenter og arkitekter vært leid inn, og disse nye konsulentene mener en slik oppussing vil komme på 76 millioner.
Forslag to er å totalrehabilitere sykehjemmet slik at det blir det nye sykehjemmet vi trenger.
Men så langt i prosessen ser dette både vanskelig og utrolig dyrt ut i følge disse nye konsulentene og Rådmannen.
Det tredje forslaget som det går helt klart frem av saksfremlegget er det som Rådmannen ønsker vi skal falle ned på er å rive det gamle sykehjemmet og bruke tomta til å bygge det nye sykehjemmet vi trenger. Vi får da ikke flere sykehjemsplasser i den perioden vi bygger, men vi vil muligens få det nye sykehjemmet raskere enn i 2030 som  vi har planlagt.

Det å bruke 76 millioner på et bygg som vi bare skal bruke i 10 år forstår alle at vi ikke kan.
Å få det nye sykehjemmet på den gamle tomta er helt greit for meg. Jeg tror det vil gjøre prosessen med valg av ny tomt både enklere og ikke minst rimeligere. Det er utrolig mange konsulenter om kan leve godt på slike utredninger om passende tomtevalg. Og en politisk dra-kamp som fort kan gli ut i tid hvis frontene blir steile.
Men så er det det med å rive det gamle bygget da…. Det er mange følelser og historie i veggene på et bygg som har vært byens sykehjem i rundt 100 år. Jada, det har blitt bygd på og om en rekke ganger. Men likevel.
Og det å rive gamle bygg for å bygge nytt er verken bærekraftig eller særlig miljøvennlig.
Min og Rødts holdning er at det hadde vært ønskelig at det gamle sykehjemmet kunne  rehabiliteres og fikses slik at det kunne bli det nye sykehjemmet.
Hvordan skulle jeg få til et vedtak som sikret en fair utredning av den muligheten?
Dere kan tro at jeg har tenkt mye på det de siste ukene,

 

I Hovedutvalget hadde jeg under tvil støttet et forslag fra Høyre som går på å utrede etterbruken av bygget med tanke på sykehjem eller annen helserelatert bruk.
Jeg støttet det, fordi en slik utredning ville jo kunne gi meg det jeg ønsket, men samtidig var jeg ut i fra saksfremlegget rimelig overbevist om at den utredningen vil konkludere med at det vil koste astronomiske summer å rehabilitere bygget, samme hva vi vil bruke det til. Og da vil løpet være kjørt. Samtidig kan jeg ikke skjønne at det ikke kan være mulig med litt gjenbruk av dette bygget. Det var sykehjem for 78 beboere så seint som for 10 måneder siden. Det trengs sikkert rehabilitering, men det er ikke ei rønne vi snakker om.

Jeg har vridd hjernen for å forsøke å finne formuleringer til et vedtak som ville få til en skikkelig utredning av det vi ber om, men jeg har liksom ikke klart å finne noe jeg mener er vesentlig bedre enn forslaget fra Høyre. Forslaget hadde og bred oppslutning. Det ble enstemmig vedtatt både i Hovedutvalg og Formannskap og ville sikkert bli enstemmig vedtatt i kommunestyret. Alle politikerne har nok et ønske om å redde bygget, og litt forskjellige ideer om hva vi vil bruke det til i ettertid.

Vel, under kan dere lese innlegget jeg holdt fra kommunestyrets talerstol i håp om at utredningen eller mulighetsstudie som det heter viser mulighetene som ligger i bygget.

Ordfører, kommunestyre.
Denne saken er vanskelig. Ikke minst fordi saksfremlegget bare delvis svarer på det kommunestyret har bedt om, og fordi Rådmannen i sin innstilling legger inn momenter han har vurdert – men som vi ikke har bedt om.

Leser man saksfremlegget er det ikke tvil om hvilken konklusjon man ønsker at vi som politikere skal trekke.
Riv hele driten, bruk tomta til å bygge det nye sykehjemmet som skal være sentrumsnært.
Kostnadene ved riving og nybygg er ikke med.
Verken kostnaden i kroner og ører eller den miljømessige kostnaden. Det vil eventuelt komme i neste fase.
Hvilken betydning vedtaket har på Ringerike kommunes 9 prioriterte FN’s bærekraftsmål er det ikke gjort rede for i denne saken, selv om det pleier å være standard på så å si alle saksfremlegg. Og akkurat her i denne saken kunne det vært relevant å ha med.
Vel, noe vet vi.
Vi vet at det ikke regnes som bærekraftig å rive bygg for å bygge nytt.
Forskning viser at de potensielle miljømessige gevinstene er store ved rehabilitering eller oppgradering av eksisterende bygninger, sammenlignet med nybygging. Årsaken er at rehabilitering gir opptil halvparten av utslippene.
Ved vurdering av miljøvennlige rehabiliteringstiltak bør de kulturelle og historiske verneverdiene tas med i betraktningen, sier forskerne. Sosiale faktorer som lokal identitet og bevaring av kulturelle verdier er gode grunner til bevaring av fasader, detaljering, materialbruk etc.
Slike smålige hensyn er ikke tatt med i saksfremlegget, men betyr mye når vi som politikere skal fatte vårt vedtak.

Så har vi det enstemmige vedtaket fra Hovedutvalg og Formannskap.
Og ja, jeg stemte for det i Hovedutvalget.
Det utarbeides en konsept-/mulighetsstudie for videre bruk av Hønefoss omsorgssenter til helse- og omsorgsformål i fremtiden. Vurdering av mulighet for institusjonsplasser, omsorgsbolig, dagsenter, fysioterapeut, legesenter, f.eks. et bydelssenter eller annet legges til grunn
Jeg stemte for det i Hovedutvalget, fordi det åpner for å se på muligheten for institusjonsplasser, altså fremtidig sykehjem i bygget.
Men jeg er så utrolig redd for at resultatet etter et slikt konsept-/ mulighetsstudie blir et bydelssenter med lege, fotpleier, frisør og bydelskaffe.
Svaret på det mulighetsstudie har Rådmann egentlig gitt i sitt saksfremlegg når det gjelder sykehjem.
Heggelund og Koxvold AS jobber videre med dette alternativet, men det er sannsynligvis begrenset restverdi i den gamle bygningskroppen
Begrenset restverdi i den gamle bygningskroppen.
Dere hører det dere og. Når man allerede i denne fasen begynner å snakke om begrenset restverdi i den gamle kroppen er liksom ikke prognosen for pasienten så bra. Ikke sannsynligheten for at Rådmannen gjennom et mulighetsstudie vil gå all inn for å redde den gamle kroppen heller.
Ordfører, kommunestyre. Hvis vi går for et mulighetsstudie, slik vedtaket fra Formannskap og Hovedutvalg sier, hvordan skal vi sikre oss at vi får et studie som peker på mulighetene – og ikke bare utfordringene og problemene?
Jeg savner nytenkning, jeg savner proaktivitet, jeg savner noen som vil redde denne gamle flotte bygningen med så mye historie i veggene. Hvis konsulenter og arkitekter kommunen har hyret inn ikke evner å se potensiale som faktisk ligger der tror jeg det finnes personer i nærområde med tilhørighet og engasjement for byen som innehar slik kompetanse.
Rødt kommer ikke til å fremme noe alternativt forslag. Vi kommer til å støtte forslaget fra Formannskap og Hovedutvalg. Men vi håper at mulighetsstudie har med seg mulighetene som ligger i den gamle bygningskroppen.

Jeg fikk ros av mange for innlegget mitt, både fra talerstolen og i pausene. Det er selvsagt hyggelig. Jeg tror jeg satte ord på det mange tenker og føler.  Nå håper jeg at jeg og salens tilbakemeldinger var så tydelige at når vi får dette mulighetsstudie til behandling ja så peker det på de mulighetene som faktisk ligger i den gamle bygningskroppen.

Hvordan det gikk med den andre saken jeg hadde spesielt fokus på skal dere få høre i et senere innlegg. Litt kan jeg røpe. Jeg unnet meg et stort glass rødvin i kurvstolen på trammen da jeg kom hjem i går.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg