En dag i forrige uke kom Yngste Sønn hjem med en eske Toffifee til meg. Han hadde funnet de til redusert pris på grunn av at best før datoen snart var utløpt. Alle har i huset vet at dette er en form for konfekt jeg er virkelig svak for.

Jeg har som kjent diabetes, og skal ikke ha så mye sjokolade, men har unnet meg en eller to biter i døgnet nå de siste dagene etter at jeg begynte ferie. Jeg tror jeg har spist 4 eller 5 biter totalt og det enda jeg har hatt esken i snart en uke.
Men sånn er det med meg og Toffifee. Jeg, som kunne sluke en kilo smågodt i løpet av en time eller tre har aldri klart å spise for mye av disse sjokolade-herlighetene. En eller to biter i døgnet holder i massevis. Ja det tok faktisk flere dager før jeg åpnet esken. Den lå bare her ved siden av PCn.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Eller det var ikke jeg som åpnet esken. Det gjorde Kidd en dag i forrige uke mens jeg var på jobb. Heldigvis kom Gamle Gubben Grå inn i stua akkurat da hunden var i ferd med å flere pappen av esken. Celofanen var fremdeles like hel. Kun en liten bit av pappen var blitt løsnet.

Sjokoladeesken ble fjernet fra spisebordet og fikk ny plass på skjenken i spisestuen. Der lå den trygt i hele helgen, og jeg har kost meg med 4 – 5 biter i løpet av helga.  De er like gode, selv om best før datoen nå er passert.

I dag lot vi hundene være alene hjemme mens vi var en tur på Bærums Verk.
Da vi kom hjem var hundene som vanlig hoppende glade. Kidd gikk så og fant et eller annet han hadde gravd ned i senga si i gangen. Når Gamle Gubben Grå fikk se hva det var tok han noen raske skritt inn i spisestua.
Der lå esken med Toffifee revet i fillebiter. Cellofan og de der sjokoladeformene sjokoladen hviler i pluss noen hasselnøtter og smuler med karamell lå strødd ut over spisestuegulvet.

Jeg skjønte ingenting. Jeg hadde tatt en sjokoladebit rett før jeg gikk ut døra, men jeg var 100% sikker på at jeg hadde lagt esken tilbake på skjenken, og ikke på spisebordet. Ja, jeg memorerte hendelsen i hodet og var helt sikker på det.

Inne i spisestuen så jeg raskt hva som hadde skjedd. Spisebordet ble skjøvet litt på i helga. Det var noen som skulle frem ved Tantesofaen. Det er ikke det lengste svevet for en spretten hund å hoppe fra spisebord til skjenk.

Om Kidd har spist all sjokoladen selv eller har delt broderlig med Charlie vites ikke. Men nå er det andre “alene hjemme festen” disse to hundene har i løpet av en drøy måned. Sist var det innholdet i søppelbøtta som ble broderlig delt.