Noen som har lest bloggen miin en stund husker kanskje at jeg har fortalt om den gangen Jeg møtte opp i kirken med feil mann….
Vel, på onsdag gjorde jeg en lignende fadese. Jeg satt nemlig på torget og skravla i flere timer med “feil mann”. Slikt skal man være forsiktig med en onsdag i en litt rolig østlandsby hvor alle kjenner alle.
Det ble sikkert ikke noe bedre når jeg forteller at den observante byborger sikkert la merke til at min kjære ektemann, altså Gamle Gubben Grå, satt på en krakk på behørig avstand og “passet på”.
Men la oss ta det hele fra begynnelsen. Før ei fjør har blitt til en hel hønsegård kan det jo være greit å komme med en forklaring.
På tirsdag fikk jeg en melding fra en tillitsvalgtskollega fra et annet sykehus et annet sted på Østlandet. Han skulle en tur til Hønefoss på onsdag, og lurte på om vi kunne treffes for en prat. Det har ikke vært noen fysiske tillitsvalgtssamlinger under koronaen, og denne radiografen var nok litt sultefora på kontakt med likesinnede.
Denne kjerringa er ikke vond å be når det kommer til skravling! Og kanskje var det flere enn tillitsvalgtskollegaen som var litt sultefora på kontakt med tillitsvalgtsgjengen i Radiografforbundet. Vi er en fin og sammensveiset gjeng
Men jeg kommer meg ikke til byen uten sjåfør nå som ankelen ikke virker som den skal. Så Gamle Gubben Grå var selvsagt grei og kjørte meg til byen. Han tenkte vel som så at hvis kjerringa fikk skravla litt fra seg med denne andre radiografen, så ble det kanskje litt stille og rolig i heimen. Vinn vinn situasjon for begge parter.
Når vi kom til byen tenkte jeg at en kaffekopp og litt skravling mellom to tillitsvalgtkollegaer var en seanse som ville ta en times tid. Ingen grunn til at sjåføren, altså Gamle Gubben Grå skulle dra hjem for så nesten å måtte snu på gårdsplassen for å dra ned igjen, så han gjorde noen ærend i sentrum før han kjøpte seg en is og en avis og fant seg en benk på torget. Kjerringsnakk og tillitsvalgtssnakk er liksom ikke helt hans greie.
Det var så trivelig å treffe kollegaen igjen. Samtalen gikk lett, og snart var en time blitt til to og nesten tre før vi følte oss sånn noenlunde ferdig-snakka. En hyggelig ettermiddag som virkelig gjorde godt.
He, he, var nok vinn vinn for alle parter, men kanskje noen som luuurte på hmmm …:) jeg som bor på bygden vet alt om fjær som blir til høns
Ja, det var sikkert noen som lurte. Så noen bekjente som vaket litt rundt med lange øyne.
Ja, det må virkelig være kjekt og få møte kollegaer igjen.
Skjønner godt at tiden fløy.
Det var så kos!🙂
hehe alle fornøyd. Kan jo ikke være bedre. Ro i avislesingen den tiden tenker jeg han fiikk:))
Jada, han klaget ikke
Dere har vel mye å snakke om:)
Det hadde vi