Jeg vet ikke om hvile er det jeg har brukt mest tid på i dag, men jeg har heller ikke stresset. I grunn synes jeg vi har fått mye ut av dagen, og det helt uten stress.

Sto opp litt før 7, og koste meg lenge med å skrive om 117 vietnamesiske martyrer. Ja, noen ganger er det utrolig mye rart denne kjerringa kan bruke tiden sin på.
Selvsagt fikk jeg ikke sitte i fred i bobla mi så lenge jeg ønsket. To hunder måtte ut på tur, og det var min oppgave i dag. Så da ble det tur mens nysnøen lavet ned og lagde vinterstemning.

Seinere i dag gikk snøen over til regn. Fremdeles er det varmegrader, men jeg konstaterte da jeg var på den siste kveldsturen med hundene nå at hvis dette fryser på i løpet av natta er det speilholke og skøyteføre på veien utenfor her i morgen.
Jeg skal ikke si hva jeg tenker om akkurat det, men det må være lov å nevne at jeg ikke er vilt begeistret for islagte veier og fortau.

Sånn bortsett fra turene ut med hundene har jeg holdt meg inne i dag. Det samme har Gamle Gubben Grå. Yngste Sønn derimot har vært ute hos Høvdingen sammen med Eldste Sønn og båret ved så Høvdingen på 94 ikke trenger bevege seg ut på isen for å bære ved den kommende uka. Flinke og snille disse ungene våre.

Jeg har som sagt brukt dagen effektivt. Eller i det minste forsøkt å være effektiv. Jeg har tradisjon tro brent noen julekaker. Noe kan reddes, noe kommer til å bli fuglemat. Jeg skylder på at jeg ikke helt har lært den nye komfyren å kjenne.

Jeg har i det minste klart å lage en nellik-appelsin, som ble slik den skal være. Dere vet sånn adventskalender de, i følge Skomaker Andersen i Skomakergata, hadde som adventskalender i gamle dager. Jeg synes de er dekorative i adventstiden, selv om jeg nok ikke kommer til å fjerne en og en nellikspiker hver desemberdag frem mot julaften.

Appelsin og nellik gir duft av jul. Det samme gjør aktiviteten til Gamle Gubben Grå som og har drevet på på kjøkkenet i dag. Og i motsetning til for Kjerringa ser det ut som hans kokkelering går etter planen. Hva han kokkelerer skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg. Det er ikke helt ferdig ennå, og jeg har tenkt at dette her skal beskrives med både bilder og ord.

Søndagen har kanskje ikke vært en hviledag, men jeg har kost meg. At kakene mine har blitt brent er liksom slik det skal være. Som psykologvenninna mi ville ha sagt det, det er ikke resultatet som er det viktige, men prosessen. Og jeg har kost meg jeg, selv om jeg ikke ble helt fornøyd med resultatet.