Renta galopperer. Matprisene er blitt astronomiske. Yndlingsteen kjøpt på Coop koster nesten 80 kroner pakka, et brød rundt 40. Alle disse pris- og rentehevingene startet samtidig som inntektene mine ble redusert med over 30% fordi jeg gikk fra greit betalt jobb til trygd. Det er klart jeg merker det. Det er klart at jeg har et langt strammere budsjett og at jeg på ny må tenke på hva jeg bruker pengene på. Mindre kaffe-latte. og færre turer på kafe’. Igjen er jeg tilbake der at kontoen noen ganger er skrapa når vi kommer til “lønningsdag”.
Det hender at jeg føler at livet er urettferdig, og at jeg synes synd på meg selv.
Likevel er jeg enig med Gry.
Er det noe som iallefall ikke hjelper en dritt, er det å sette seg ned å syte som et sutrende barn i treårstrassen..
Jeg sitter her med en varm kopp te. Nummer to i dag. Det er ikke yndlings-teen. Den har jeg ikke tatt meg råd til på lenge. Men det er en helt ok frukt-te som koster under halvparten av den jeg slengte i handlekurven i alle år uten å tenke på prisen. Jeg har og begynt å bruke teposen to ganger. Det er faktisk nok smak til det. Ikke hvis det går timer mellom krusene, kanskje. Lagrer ikke en brukt tepose fra en dag til den neste. Men to krus i løpet av noen formiddagstimer går helt fint.
1 krus te av hver pose med den dyre teen ville kostet meg 4 kroner pr, krus. 1 krus av den rimelige teen og teposen brukt 2 ganger gir meg et krus med te for 75 øre. Sparer raskt inn til en kaffe-latte i løpet av ei drøy uke.
Relativt enkelt grep som ikke går nevneverdig ut over livskvaliteten.
Jeg er en livsnyter. Jeg vil heller fortsette å nyte livet, enn å sitte å sutre.
Man kan skape seg et godt liv også med stram økonomi. Det gjelder bare å bruke fantasien og se muligheter i stedet for begrensningene.
Nå snakker jeg ikke om de som ikke har penger til mat på bordet og ikke aner hvor de skal ta penger til husleie og strøm fra. Da hjelper det ikke å bruke teposen to ganger. Te er for lengst byttet ut med vann.
For de må det tas grep som de ikke rår over selv. Vi må sikre folk en inntekt slik at de har til mat på bordet og tak over hodet.
Men det er mange som sutrer over hvor dyrt alt er blitt – og som ikke ser at de selv kan ta grep for å bedre egen økonomi.
Når man ikke har penger nok til mat med norske lønnssatser, da er det etter alt å dømme noe himla galt et sted hva disponeringen angår. – Og det hima gale syntes i en i overmåte stor andel av tilfellene å skyldes at en bor over evne. Jeg mener.. Om en, for enkelhets skyld, tenker oss en hisstand hvis månedlige brutto utbetaling ligger på kr. 50 000,- hvorav dens samlede boutgifter utgjør typ kr. 45 500,- krever det ingen ekspertise for å se hvor skoen trykker, for å si det sånn! Om en da opplever de resterende kr.4500,- en har å rutte med for uholdbart, -hvilket man etter alt å dømme vil gjøre, er man rett og slett nødt til å bytte ut ‘drømmeslottet’ i en bolig hvis standard er hjemmehørende i virkelighetens verden.
Avsnittet over er hentet fra blogginnlegget til Gry.
Vi har kjøpt bolig tre ganger, rekkehuset, huset i skogen og Drømmehuset. Hver gang var det flere boliger vi kunne hatt lyst til å kjøpe enn de vi endte opp med. Boliger vi ikke hadde råd til.
Jeg har med ujevne mellomrom lagret hus inne på finn som jeg kan drømme om å kjøpe. For tiden ligger en villa i Skudeneshavn der. Det ville vært den perfekte bolig for meg og min herskapelige stil.
Men det får bli med drømmen. Jeg er ikke villig til å leve på pasta med ketchup, droppe kaffe-latte og julefeiring og aldri ha råd til noe annet enn å bo.
Derfor er Drømmehuset vårt ikke en staselig villa fra 1920-tallet, men et litt slitent husbankhus fra 1984 som vi forsøker å gjøre så “herskapelig” som mulig innen for de økonomiske rammene vi har.
Her kommer finn.no og bruktbutikker til god nytte. Jeg liker kvalitet. Du kan finne mye bra av god kvalitet hvis du bare leter litt. Nettshopping på finn kan være vel så spennende som å surfe på de dyre interiørbutikkene.
For tiden sikler jeg på et flygel som ville vært helt perfekt i karnappvinduet i stua.
Flygelet gis bort gratis.
Jeg synes det er bedre å se de muligheter jeg har innenfor vår økonomi enn å sitte å synes synd på meg selv og sutre over hvor synd det er på meg. Gir liksom bedre livskvalitet, og kanskje litt moro på veien.
En siste ting til slutt. Dere husker ølbrikke samlingen til Gamle Gubben Grå, og at jeg liksom ikke er fra meg av begeistring over den? Den siste uka har Gubben ryddet i den og beholdt kun en av hver ølbrikke. (Det er mer enn nok av de for det.) Av de to fulle bæreposene det ble med “duplikater” eller triplikater eller helt opp i hundrevis av like har jeg plukket ut de som jeg ser på som spesielle. De har jeg lagt ut på finn til salg.
Til nå har vi solgt ølbrikker for rett under 500 kroner denne uka.
Langt mer fornuftig bruk av ølbrikker enn at de opptar lagringsplass på biblioteket og fører til irritasjon i Drømmehuset.
Ja…jeg har også gått fra full lønn til uføretrygda og min mann er førtidspensjonert. Så det er ikke bare å bruke penger uten å tenke over bruken. Heldigvis, vi ikke har gjeld og derfor vi klarer oss. Men jeg skjønner dem som har mye gjeld å betale.
Man merker en strammere økonomi.
Følgende kommenterte jeg på Gryendes innlegg: Repeterer den til deg fordi du og ditt parti kan gjøre noe med dette om politisk vilje og prioriteringer.
“Tror du har rett. Norge har “muligens” god økonomi. Mener oljefondet har en verdi på sånn ca 1500 milliarder, og er økende jo mer krig og konflikt i verden. Vi kan vel kalle oss krigsprofitører?. Ellers så har du rett i at vi syter og klager så inn i helvete her i verdens rikeste land, på alt. En annen sak er at det er blitt legitimt å stå i matkø, er ikke flaut lenger…. alle gjør jo det for tiden, i følge media. Selv familier med millioninntekt, har jeg hørt om. De må jo spare til en ny 100 tommers TV, Gå berserk på Black Friday. Spise og drikke seg sanseløse på x antall julebord… osv osv.
De som ikke roper så høyt er de 120 000 barna som vokser opp i virkelig fattigdom, barn av fattige foreldre. Det er disse vi som nasjon må hjelpe.
Alle barn har rett til en god oppvekst. Og i Norge har vi råd til det. Det handler om politisk vilje og prioriteringer, Vi har ikke råd å la være. Vi vet alle hva om hva UTENFORSKAP kan føre til”
Har senest i ettermiddag stått på talerstolen og snakket varmt om å øke sosialhjelpsatsene.
Jeg irriterte og på meg Kommunedirektøren når jeg påpekte at en kloakk-avgift på 2.600 kr i året muligens var småpenger når man hadde 1,5 millioner i inntekt, men at det ville gjøre en stor økonomisk forskjell for de med langt lavere inntekter. (Han hadde i et saksfremlegg konkludert med at en sum var “bare” 1 kr pr. kubikk meter)
Det var et nydelig hus, jeg syns faktisk det var rimelig. Her på Kråkerøy er det skyhøyt prisnivå, og du måtte nok gravd dobbelt så dyrt ned i banklånet for å få halvparten så fint hus her på Kråkerøy.
Du husker vel den hytta med festetomt..over 4.000.000 for en tomt som ikke er din en gang..
Veldig små enkle hus her kommer fort opp i 5 millioner. Dette var jo en diger villa.
Te er veldig dyrt nå…Det har jo blitt luksusvarer.
Jeg er enig i at huset i Skudeneshavn ikke er dyrt i forhold til mange andre hus i den stilen. Likevel er 5 millioner mye.
Det er det!! Bare det var et så utrolig fint hus til den summen.
Sikkert noe rart med det… så Drømmehuset er nok mye mye bedre..
Blir nok boende her, men det er lov å drømme.
Regner med at det huset kan ha noen skjulte feil og mangler.
Så flott videreføring av innlegget mitt! Det føyer liksom en ekstra dimensjon til det hele når en får det respektive budskapet satt sammenheng med en annens liv i tillegg til ens eget 🙂
Du hadde et bra innlegg.
Min bestefar fikk alltid spørsmålet fra bestemor: ” skal du bruke sudden?”. Han var nemlig tedrikker og ikke kaffedrikker og hadde for vane å bruke teposen, eller “sudden” da, opp igjen minst en gang 😉
Og de går helt fint. Litt avhengig av te-type. Jeg hadde en te, skikkelig dyr, som ga knall rød farge på teen. Men bare første trekking. Neste var uten farge, men dog med smak…. Regner med det var tilført farge til tebladene..
Jeg er så enig i det Bien skriver over her. Hjelp dem som trenger det! Barn som av ulike grunner lever i «fattigdom». Det kan jo se ut som når man leser avisene at det nesten er litt in nå å være blakk. Jeg har ikke god råd, men lærte en del triks den gangen jeg var «fattig» student om å snu på krona når det gjaldt mat og andre ting. De fleste av oss har det tross alt ganske bra selv om vi ikke kan dra til Syden, eier hytte, bruker de samme klærne så lenge det går osv. Ungene lider heller ikke noen stor nød selv om de ikke kan få alt av digitalt utstyr, merkeklær eller eksklusive ferier. Med unntak av de som ikke har noen mulighet til å gjøre noe med situasjonen sin, så tror jeg at mye av klagingen er knyttet til at vi ikke lenger kan leve i «overflod».
Du har sikkert rett i det. Vi har så vi klarer oss. Har snudd på krona mesteparten av mitt voksne liv.
Men jeg vet at det finnes mange som går sultne til sengs. Som skrur varmen ned til 16 grader i alle rom. Som ikke har råd til å la barna gå i bursdag. Det finnes reell fattigdom i Norge.