Blir du med på fortsettelsen? spør Vibbedille, og på det spørsmålet svarer jeg et høyt og rungende NEI…..
Dama har fått i hus tusenvis på tusenvis av bittesmå Hama perler som hun skal perle detaljrike figurer og bilder med, og lurer altså på om leserne hennes blir med på galskapen. Jeg kan svare med en gang at å sitte med pinsett og sette bittesmå perler fast på bittesmå pigger til det danner bilder og figurer på et par kvadratmeter kjenner jeg dama rett, det er ikke noe jeg kommer til å fordrive tiden min med.
Joda, det var ganske gøy da jeg kastet meg over perlebrettene høsten 2020. og uglene jeg perlet ble ganske fine. Edderkoppen på bildet over og. Helt til den skulle strykes… Den mistet noen bein under den prosessen. Siden har perlene blitt liggende nede på “hobbyrommet” (eller kjellerboden som vi vanligvis kaller det.)
Dette var i Hama midi. Å gå over til noen perler som er mye mindre tror jeg ikke vil øke perlegleden, heller tvert i mot. Pinsett og pirk, nei det er ikke noe for denne kjerringa. Jeg ser klart for meg hvordan perlegleden blir omgjort til ren frustrasjon når jeg med forsiktige bevegelser og en liten pinset skal føre en perle forsiktig på plass, og så nyser, eller blir forstyrret av en bevegelse i stua eller en tanke som flyr forbi og så har jeg dyttet bort i minst tre perler rundt eller flere. Og hvis jeg har klart å holde pusten og få den lille perla på den riktige piggen, ja da skal jeg ta neste perle og gjenta prosessen Gang på gang. Time etter time. Jeg ser hjerteinfarktet komme og perlebrett og ørsmå perler fly vegg i mellom for så å ende sine dager i støvsugeren. Niks. Jeg har mer fornuftige ting å bruke pengene mine på! Dette får du ikke narret meg med på, Vibbedille.
Tante er fortsatt gal, står det inne på bloggen hennes. I dag skjønner jeg hvorfor.
Selvsagt kommer jeg til å følge med på den kreative galskapen til Vibbedille, altså på samme måten som jeg leser strikke- og hekleoppskriftene hennes. Ser på bildene, skummer gjennom teksten og gjør meg opp en mening om det jeg ser og leser, men uten at det klør verken i strikkepinnene eller heklenåla. Uten å bli narra ut på galeien.
Når jeg tenker etter var det vel hun som fristet meg til å begynne på Temperaturteppet jeg driver og strikker på. Så jeg skal kanskje ikke si at jeg ikke lar meg friste ut på galeien av strikkeoppskriftene.
Og selv om jeg ikke har delt bilder av teppet på en stund strikker jeg fremdeles på det. Strikket tre riller i går, eller to og en halv for å være ærlig. Da hadde jeg ikke mer garn i den temperaturen. Har vært alt for mange kuldegrader her. Garnet ble kjøpt inn i går kveld, og i dag kan jeg fortsette arbeidet. Ligger omtrent bare en uke på etterskudd…. Men det skal jeg nå igjen. Det er overkommelig, og jeg har notert alle temperaturene og kjøpt inn det garnet jeg trenger.
Vibbedille er når jeg tenker etter en god influenser. Hun har påvirket meg til å perle edderkopper og ugler, og til å strikke temperaturteppe. Ja hun har sågar fått meg til å ta med strikketøy på stranda Men å sitte med pinsett og perle med bittesmå perler. Niks, nei, no,no, no!!! Det kommer ALDRI til å skje!
Bra for finmotorikken i fingrene vettu….og det blir jo som korssting..
Men føler at jeg har 3000 prosjekter fra før egentlig..så holder for meg..
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men det er sjelden jeg broderer korssting med pinsett.
Ikke noe for meg å perle nei. Holder meg til heklenåla, og litt strikking innimellom. Det holder.
Joda “vanlige” perler er gøy, men disse bittesmå perlene…. niks!
Eg ler så eg griner her, men det er sant: Flyr det en tanke forbi så følger disse mini perlene etter 😀 Men du? Aldri si aldri, eg sa “Aldri om eg kommer til å perle med de der små” for 2 år siden….Vel…Eg har hatt 1 pose med svarte mini liggende, prøvd litt inne mellom og til enkelte ting er de faktisk helt geniale. Eg MÅ øver på strykinga, for 2 sek for lenge under jerne så forsvinner de haha
Har du ikkje sett koblingen “tante er fortsatt gal” ennå? hehe Den ene niesa vår sa da hun var liten: “Du heter ikkje Tante Gro, du ER tante Gal du!” Når nieser og nevøer kom til oss tok det alltid av med et eller annet, det samme da eg en periode passet på 4 små barn (ca 3-4 år gml) Min form for aktivitet var å blåse opp 4 enorme ballonger, ga ungene hver sin skål med tapetlim og bunke med aviser – Så laget me 4 enorme elefanter….Det ene foreldreparet hadde 3 av disse ungene (et tvillingpar og 1 singel)…..De måtte ta med seg 3 elefanter hjem…Eg vet, eg hadde strovtrivdes i barnehage 😀
Vibbedille 😀
He-he. Søsteren min er så heldig at hun er mormor. Da eldste mann begynte å prate klarte han ikke si mormor, det ble kokko noe vi i resten av slekta syntes var utrolig passende. Så hun ble Kokko for alle de 4 barnebarna. (Måtte alæres sist sommer da eldste mann skulle begynne på skolen der Kokko er rektor….)
Haha herlig! “Rektor er kokko” hehe
Ja, vi tenkte det var greit om ikke hele skolen begynte å kalle henne Kokko, så nå har vi liksom slutta å kalle henne det.
Jeg har et temperament som rett og slett er uforenelig med sånt som fikkel med mikroskopiske objekter *hehe*
Der er vi nok to….