Bildet over tok jeg på fredag da jeg sliten og litt lei satt utenfor rådhuset.  Kommunestyret var over og jeg ventet på at Gamle Gubben Grå skulle komme å hente meg.

Det var utrolig godt å komme ut i frisk luft etter 7 timer møteviksomhet inne i rådhuset, så jeg led overhode ingen nød der jeg satt. Godt og å sortere litt tanker og evaluere egen innsats.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var helt fornøyd med den. Du vet litt sånn når du har tapt en sak som betyr mye for deg og du tenker at hvis jeg bare hadde….

Annonsørinnhold

GJØR ET KUPP: Opptil 50 prosent på Birkenstock-sandaler

To av representantene fra Arbeiderpartiet kommer ut av rådhuset og passerer meg og krakken. Kanskje leser han ene tankene mine, for han stopper opp og sier Du skal ikke være misfornøyd med egen innsats. Det innlegget ditt i dag var utrolig bra. Du har rett og alle fikk med seg hva du mente.
Hyggelig å høre, selvsagt. Og jeg var ikke misfornøyd med innlegget mitt. Jeg var i grunn veldig fornøyd med det innlegget. Jeg så at jeg fikk salen med meg. Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på innlegget i etterkant.. Det var hvordan jeg rota bort muligheten det innlegget ga meg jeg var misfornøyd med.

Men la meg ta det hele fra begynnelsen.
Eller kanskje ikke helt fra begynnelsen da, men forklare selve saken litt bedre.

Saken het Strukturendringer i helse og omsorg. Det betyr på litt sånn folkelig norsk endringer på hvor man skal ha forskjellige helseinstitusjoner, i dette tilfelle nedleggelse av sykehjem, omlegging fra sykehjem til omsorgsboliger med og uten bemanning, bygging av omsorgsboliger osv…

Saken så kanskje uskyldig og grei ut. Ingen sykehjem skal legges ned her og nå, og saken, sto det i saksdokumentet, bygde på “Strukturutvalgets rapport”.

Mulig det var derfor saken var gått gjennom både Hovedutvalg og Fomannskap uten endringer eller debatt.
Ingen av de som hadde vært med i strukturutvalget utenom han som var leder for utvalget den gang det var i arbeid hadde så langt vært med å behandle de foreslåtte strukturendringene. Han var i mindretall i utvalget når det gjaldt fremtiden til noen av institusjonene ute i distriktene. I hans verden ønsker alle eldre som trenger å bo i sykehjem å bo så så sentralt som mulig. Ferdig snakka!

På ypperlig vis hadde han klart å få manøvrere slik at setningene jeg etter beste evne hadde forsøkt å få inn for å trygge sykehjemmene ute i distriktene i ettertid kunne strykes med et pennestrøk og likevel kunne det tolkes til å være i tråd med utvalgets innstilling. Dere vet bruk av ord som kan og bør i stedet for skal og må og lignende formuleringer.
Jeg var ikke fornøyd med egen innsats den gangen i 2021 da vi lagde rapporten. Jeg kunne nok ha arbeidet bedre med ordvalget den gang.
Til min unnskyldning var dette høsten 21 da det hektiske livet jeg elsket forsvant mellom fingrene mine. Jeg sluttet som radiograf, sluttet som tillitsvalgt, var på treningsleiren (arbeidsrettet rehabilitering).. Kort sagt det var kanskje andre ting som turnerte mer i hjernen min en ordlyden i en rapport om gamlehjem.

Nå skulle altså strukturendringer i helse- og omsorgssektoren  beskrevet i den to år gamle rapporten vedtas, og slik en arbeidsgruppe hadde tolket rapporten betød det att to sykehjem skulle legges ned. Ikke her og nå, men litt frem i tid mår det nye sykehjemmet vi skal bygge der Hønefoss Sykehjem (nedlagt) ligger nå blir ferdig. Etter planen er det i 2027.

Antakelig sent i 2027. Senterpartiet som i valgkampen sa at de var garantister for at ingen av disse sykehjemmene skulle legges ned har nå endret mening. Det står og i samarbeidsavtalen til de fire partiene som utgjør posisjonen i kommunestyret at ingen av disse sykehjemmene skal legges ned  denne kommunestyreperioden. Vel, så lenge ikke sykehjemmene konkret blir lagt ned før dagen etter valget i 2027 mener både SP og resten av posisjonen at de har sitt på det tørre. Selv om de vedtar den nedleggelsen allerede nå, kun et drøyt halvår siden valget.
Det er utrolig hva en varaordfører-stilling kan gjøre med en tidligere så prinsippfast opposisjonspolitiker.

Samme hva et enstemmig hovedutvalg så vel som formannskap hadde vedtatt måtte jeg gjøre et forsøk på å redde de to sykehjemmene. Jeg var sikker på at vi var i ferd med å gjøre noe som kommer til å koste oss dyrt om få år.
Vi har ikke flust av sykehjemsplasser i kommunen slik jeg ser det, og behovet er stadig økende.
Ja, det sykehjemmet vi bygger har flere plasser enn de to vi eventuelt legger ned. Men rapporten til strukturutvalget sier  at det holder ikke med det sykehjemmet vi planlegger nå. Vi trenger ett sykehjem til, i tillegg til de vi alt har. Det siste vi trenger er å legge ned noen av de sykehjemsplassene vi har.
Jeg har brukt relativt mye tid de siste to ukene på å tenke på hvordan jeg skal klare å synliggjøre den bekymringen jeg har for at vi er i ferd med å gjøre en stor feil vi kommer til å angre på. Og hvordan jeg skal få de andre til å stemme slik at vi redder de to sykehjemmene jeg mener vi så sårt trenger også i fremtiden.

Her kommer utdrag fra innlegget jeg holdt;
Ordfører, kommunestyre. Det er liksom slik slike innlegg skal begynne. I det minste med å adressere innlegget til Ordfører. Kommunestyret er visst ikke like nødvendig lenger har jeg hørt. Vel, denne gangen henvendte jeg meg i høyeste grad til kommunestyret. Ordføreren er han som i sin tis ledet strukturutvalget. Jeg vet godt hva han mener – og det var relativt likt konklusjonene i saksfremlegget. Det var ikke han jeg først og fremst snakket til.

Det er utrolig mye jeg gjerne skulle ha sagt i denne saken, ikke alt egner seg for denne talerstolen. Jeg tenkte at det å si helt konkret hva jeg mente om varaordførerens helomvending i standpunkt så fort han hadde fått stillingen som varaordfører ikke var så smart å utdype fra talerstolen. Heller ikke hvilke tanker jeg hadde om ordføreren og en del andre sentrale politikere i denne saken. Det er noe med ei noen ganger litt for frittalende ufiltrert kjerring og parlamentarisk språkbruk som ikke alltid går overens. For ikke å irritere noen for mye og heller få med meg folk var det kanskje best å hente frem parlamentarikeren i meg.

Så ba jeg forsamlingen ta opp det siste vedlegget til saken. Det er sjelden jeg eller andre representanter ber salen ta frem konkrete vedlegg. Vi forutsetter jo at alle har lest sakspapirer med samtlige vedlegg. I sidesynet så jeg at selv Kommunedirektøren lystret.
Det vedlegget jeg ønsket at folk skulle ha foran seg var den reviderte konklusjonen på arbeidet til strukturutvalget. Den vi fikk utsatt saken med i ett kommunestyremøte for så å ha et ekstra møte i utvalget for å få den så korrekt og i tråd med alle i utvalgets oppfatning. Merkelig i grunn at den ikke var innarbeidet i rapporten. Altså at kapittelet som vi brukte et møte på å skrive på nytt ikke var lagt inn i rapporten en bare var lagt ved som et vedlegg.
Ja jeg nevnte fra talerstolen at jeg fant det urovekkende.

Jeg ba de se på punkt 5. Der står det:
Nytt omsorgssenter med 96 institusjonsplasser og 32 omsorgsboliger klart senest 2029, bygges sentrumsnært og mulig trinnvis oppstart.

Så ba jeg de se på punkt 7. Der står det.
Inntil 112 nye heldøgns omsorgsplasser lokaliseres der det er hensiktsmessig/ kostnadseffektivt i forhold til bl.a. drift, tomtemuligheter osv

Jeg har alltid tenkt slik at de 96 institusjonsplassene som skal bygge sentrumsnært som er nevnt i punkt 5 er de som skal bygges på Hønefoss Sykehjem eller Vesterntunet om dere vil. Navnet er mindre viktig i denne sammenheng. Har tenkt litt vemodig at de 32 omsorgsboligene forsvant ett eller annet sted på veien men at de vel dukker opp ett eller annet sted etter hvert.

Men arbeidsgruppen som har vært nedsatt har tenkt litt annerledes. De sier at de 88 plassene på det planlagte Vesterntunet tilsvarer de 112 plassene i punkt 7.

Hvor er det da blitt av de 96 plassene i punkt 5?

Jo saksfremlegget sier at Sykehjem 2 vil bli vurdert i egen prosess og politiske saker. Dere finner den setningen helt nederst i avsnittet i saksfremlegget som er merket med Tyristrand.

Fakta er at Strukturutvalget som var bredt politisk sammensatt, arbeidet med dette i over ett år og ble utmerket ledet at Runar Johansen konkluderte med at vi trengte 96+112 nye institusjonsplasser i tillegg til de vi har i dag.
Det vil si totalt 208 flere plasser. Det vi nå er i ferd med å vedta er 88 plasser på Vesterntunet og så aner vi ikke hvor vi skal plassere de 120 andre personene som vi i vårt arbeid mente at kommer til å trenge en institusjonsplass. Vi er i ferd med å vedta en strukturendring som mangler 120 sykehjemsplasser.

Ved å leke med tall og sette dekningsgraden ned kan man få dette til å se pent ut på papiret.
Veldig ofte er det forskjell på teori og praksis.
Helsa til befolkningen og omsorgsbehovet vårt kan vi ikke vedta i denne sal.
Vi har et sørge for ansvar for å gi gode og trygge tjenester til våre innbyggere samme hva som vises i et exell ark.

I saksfremlegget står det at Fra 2019 til 2024 har andel innbyggere 80 år + som er på institusjon gått ned fra 9,2% til 7,3%. Dette samsvarer med utviklingen for hele landet og bekrefter at eldre i dag har bedre helse enn tidligere.
Jeg er enig i at trenden med at en lavere andel av innbyggere på 80 år og over er på institusjon stemmer sånn sett landet under ett. Om det kommer av at behovet har blitt mindre i befolkningen eller at endringen kommer av økonomiske prioriteringer i kommunene skal jeg ikke reflektere over her. Men saksfremlegget kan mislede noen til å tro at det er det å ha en dekningsgrad på 7.3% som er trenden. Det tror jeg dessverre ikke medfører riktighet.

Om SSB sine tall legges til grunn gir det en dekningsgrad for befolkningen 80 år og eldre på 16,3 %. Disse tallene er basert på tallgrunnlag fra 31.12.2021. Det viser at dekningsgraden i Norge var over dobbelt så høy som dekningsgraden nå er på Ringerike
Folkehelseprofilen som vi nettopp tok til orientering tilsier ikke at vi er dobbelt så friske her på Ringerike enn i landet for øvrig. Heller tvert i mot. Ikke er vi yngre heller.

De som kommer til å trenge sykehjemsplasser i fremtiden er nok eldre enn de som trenger det i dag. Vi holder oss spreke opp i høyere alder. Åttiåringer er kanskje like spreke som 70 åringer var før få år siden.
Men om vi lever til vi blir 85 eller 95 vil de fleste av oss trenge omsorg og pleie i de siste årene av livene våre. Så selv om gjennomsnittsalderen ved våre institusjoner nok kommer til å øke så vil behovet være like stort eller større fordi stadig flere når høy alder.
Så når vi skal vedta en strukturplan må vi ha en plan for alle de sykehjemsplassene vi trenger i fremtiden – eller i det minste alle sykehjemmene vi trenger.

Rødts forslag til vedtak:
Kommunestyret ber kommunedirektøren følge opp tidligere vedtak fra arbeidet til strukturutvalget, og komme tilbake med en plan hvor også sykehjem 2 er innarbeidet før strukturendringer kan vedtas.

Arbeiderpartiets gruppeleder gikk på talerstolen og sa at det var helt uproblematisk å støtte Rødt sitt forslag.  Bra!!! Jeg fikk og litt positive signaler og tommel opp fra andre i salen. Jeg var fornøyd. Jeg hadde klart å få med meg noen. Hvor mange ville være spennende å se. Ville forslaget mitt få flertall?
Mye kunne tyde på det. Det var rein folkevandring av Høyre-representanter som måtte ta turen på talerstolen for å argumentere mot innlegget mitt.
Man hadde selvsagt ikke glemt det andre sykehjemmet. Det skulle bygges når (og hvis) vi får råd. Vel siden vi ikke har alt for mye penger og sykehjemmet vi planlegger nå har en prislapp på en milliard (Ja, jeg vet vi vil få igjen halvparten av den summen)  tror jeg det er lenge til vi får råd til å bygge sykehjem nummer to. Kanskje det er greit å ha de to sykehjemmene vi har i dag til vi liksom er sikre på at det kommer.

‘De argumenterte og for den dekningsgraden. At den ikke var så liten som den så ut i saksfremlegget, selv om det selvsagt ikke var feil. Den argumentasjonen skjønte jeg ingenting av, det tviler jeg på at noen andre gjorde heller. Ikke en gang hun som sto på talerstolen og fossrodde.

Vel. Jeg har regnet på tallene i ettertid. Brukt SSB sin regnemåte for å sammenligne like tall. Ikke sammenligne epler mot pærer. Jeg ar belegg for tallargumentasjonen min. Vi ligger omtrent på halve dekningsgraden som landet sett under ett.

Det lå altså i korta at jeg kunne få en av mine og Rødts Ringerikes største politiske seire i en sak på lenge.

Ordføreren hadde forstått det slik at Rødt ønsket forslaget sitt som et nytt punkt under det forslaget som lå til vedtak.
Og det var her jeg trådde feil.
Jeg burde selvsagt sagt ja til det.  Da hadde de to punktene snakket litt i mot hverandre. Sykehjem 2 ville komme inn i planen, men de to sykehjemmene som er planlagt nedlagt ville ikke vært trygget.
Så jeg sa at forslgene til vedtak måtte settes opp mot hverandre, selv om jeg så at folk i salen ristet på hodet og forsøkte å få meg til å ta til fornuft.
Ordføreren var kjapp til å gå til avstemning – og vips så var støtten fra Arbeiderpartiet så vel som en del andre representanter i salen borte. Vi fikk kun støtte av SV og Veller MDG (Litt usikker på hvem av de.)

Derfor var jeg litt lei og misfornøyd på den krakken utenfor rådhuset etter endt møte.
Og ja, jeg snakket oppgitt på inn og utpust til Gamle Gubben Grå da jeg kom inn i bilen – og mesteparten av resten av kvelden.
Men etter en natts søvn har jeg kommet til at innsatsen holdt likevel.
Jeg fikk synliggjort at vi ikke har noen konkrete planer for 120 sykehjemsplasser som vi kommer til å ha behov for,
Ingen sykehjem er så langt konkret lagt ned. Det er en plan å gå videre med. De skal jo ikke legges ned før etter neste valg.

Kampen for å beholde de sykehjemmene fortsetter. Jeg har ikke gitt meg, jeg har allerede planer for neste trekk.