Takk for hjelpen – så langt…

Onsdag kveld tok  Gamle gubben Grå og jeg kveldsturen i nabolaget der ei venninne av meg har kjøpt hus denne våren.
Dere som leser mailen min jevnlig ar kanskje fått med seg at denne venninna ser på det som min jobb og male kjøkkeninnredningen hennes og shine hagen.  Og at jeg med hensyn til min egen helse ikke kan ta på meg slike jobber. Jeg hjelper gjerne.  Men et vennskap må gå begge veier.  Det er ikke pent å spørre ei venninne som har møttveggen om hun vil pusse opp huset ditt gratis, selv om hun elsker oppussing.

Vel, dere kjenner meg sikkert til å forstå at jeg har dårlig samvittighet.  Derfor dette valget av hundelufter område.
Da vi kjørte hjem fra hundelufteturen var hun ute på gårdsplassen, og drev og ordnet i et bed. Vi stoppet opp, hjalp henne med å klippe ned alt det døde i bedet. Raket vekk all oppklippet, og bedet. Det har ikke blitt stelt på flere år. Vi trøstet henne med at hvis hun fikk rensket opp i år, lagt på duk og bark, så kom det til å bli en langt enklere jobb til neste år.  Så hjalp vi henne med å få vekk alt som var raket sammen, og alt som var klipt vekk.
Så tok vi en runde i huset.. Gamle Gubben Grå har ikke vært der. Gubben hjalp henne med noen småting som lett kunne fikses, og kom med gode råd.
Vi vet at hun får en del kritikk av familie og venner for dette huskjøpet. Mange mener det er en utrolig lite overveid beslutning at akkurat hun flyttet fra leilighet i sentrum til enebolig på landet. Jeg er enig med kritikerne. Det virker dumt, sett med våre briller og med kjennskap til hvor lite hun kan om oppussing og hagestell, og hvor lite handy hun er.
Men det har vært hennes valg. Så nå mener jeg oppgaven min er å heie. Være positiv, og få henne til å stå på slik at alle besservisserne får feil, og hun kan bevise at hun kan. Jeg har kjent henne lenge. 30år. Og jeg vet hvor sta hun kan være, og hun har flere ganger tidligere overrasket meg når hun har bevist hva hun får til.
Så vi roste utsikten. DEN er helt fantastisk. Og huset er virkelig koselig. Når pappesker og flyttekaos blir borte, får hun et virkelig lekkert hjem hun kan være stolt av. Vi håper hun ser det selv – og at hun tar grep for å komme ut av flyttekaoset snart.  At hun står på ute i hagen og ikke bare setter seg ned foran PC og TV.
Gamle Gubben Grå og jeg er også enige om at hjelp fra oss krever egeninnsats fra hennes side.
Det er tre uker siden jeg varder sist. Egeninnsatsen har vært minimal siden den gang.

Da vi skulle gå etter å ha hjulpet henne godt og lenge sier hun “Takk for hjelpen – så langt.” og fortsetter “Ja, for jeg kommer til å be dere om mer. Jeg får ikke gjort stort alene.”
Klokka var over midnatt. Jeg hadde fremdeles ting jeg måtte gjøre før jeg tok kvelden. Ting hjemme hos meg selv.  Plutselig var jeg så utrolig sliten. Kunne hun ikke være takknemlig for alt vi faktisk hadde gjort.? Måtte hun påpeke at vi hadde mer arbeid i vente?

 

 

4 kommentarer
    1. NOEN tar faktisk hele hånda om du gir dem en fing! Har opplevd og kjent på det selv om plutselig er det slettes ikkje så kjekt å hjelpe mer fordi man bare blitt tatt som en SELVFØLGE! Ikkje bra ikkje bra, eg tror eg hadde tatt kveldsturen i et annet nabolag enn så lenge 🙂

      Bruk heller energien din på noe du vil ha gjort selv og ikkje bruk den opp på noe så utakknemlig <3

      Vibbedille 🙂

    2. Så du og Gubben har fått dere to hus og hager å ta dere av nå….
      Hørt om grensesetting? Noen ganger MÅ man faktisk.., selv om det føles ugreit!
      Hør på vibbedille, hun er en klok dame.

    3. Dere har jo rett. Og jeg føler ikke at det er mitt ansvar. Jeg har mer enn nok med eget hus, hage, hytte og gamle foreldre.
      Det er alltid hyggelig å hjelpe til, men jeg føler meg utnyttet når noen tar hjelpen min som en selvfølge.

    4. Det høres ut for meg som om dere har et slags mor-datter-forhold, der du er moren og hun den nyutflyttede datteren i sitt aller første hjem. Kan ikke fatte og begripe at selv 30 års vennskap kan rettferdiggjøre det, med mindre vedkommende sliter enda mer med helsa enn deg. Og som du så riktig påpeker, er denne situasjonen selvpåført fra hennes side. Gitt at dere har vært venner i 30 år, kan det heller ikke være utslag av ungdommelig overmot (les: uvitenhet). Så hva i all verdens land og rike er det som gjør at du til tross for alle gode argumenter som du selv har ramset opp, allikevel føler på at det er ditt ansvar å ordne opp?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg