“Om alle tenker likt, tenker ingen” Monica leste disse ordene på en vegg i hovedstaden. Det er mye sant i de ordene. Noen ganger tenker jeg at det er dit verden er på vei. Eller i det minste dit mange ønsker at vi skal komme.  Det å tenke blir sett på som noe man ikke skal drive med. Ukritisk skal man sluke alt man leser og fylle kommentarfeltet med hjerter og rosende ord. Livredde for at noen skal bli fornærmet, bli sure eller krenket er det best å gi tommel opp og fortsette å fortelle hverandre hvor fantastiske vi alle er. Om rosen er berettiget eller ikke er ikke så viktig. Det viktige er å … ikke tenke, ikke ha egne meninger. Bare følge strømmen slik rottene og barna i Hameln fulgte rottefangeren og fløyta hans.
Jeg rister oppgitt på hodet, og klikker meg raskt videre nedover bloggtopplista. Jeg har sikkert alt skrevet for mye. Både overskrift og innledning tyder på at denne kjerringa har tenkt å dele noen av de tankene som  ramler rundt i hodet hennes når hun leser seg gjennom innlegg på blogg.no.
Litt rart i grunn at folk kan bli indignert for at de støter på kjerringas tanker når de klikker seg inn på en blogg som heter nettopp Kjerringtanker. 

Det tar en tekopp og en del klikk før kjerringa, altså jeg, sukker høyt igjen.
Så utrolig overfladiske folk er!  For hva leser jeg ikke inne hos Lena Lykke? 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vet du at din klær kan fortelle din historie. Antrekket ditt kan avsløre din alder, sosial status, dine interesser og personlighet.

For noe stort vrøvl! Den sommerkjolen jeg har på meg nå forteller like lite om meg som pysjamasen Gamle Gubben Grå har på seg der han står i døråpningen og røyker sier om han. Kjolen sier ingen ting om min historie. Jeg tror det er helt andre sider ved denne kjerringa som forteller noe om alderen min, rynkene for eksempel. Hvilken sosial status indikerer en pysjamaskledd gubbe i døråpningen? Og hva forteller en blomstrete sommerkjole om mine interesser og personlighet?

Det antrekket ditt i det beste kan fortelle er hvilken image du ønsker å gi. Du kan kle deg ungdommelig for å virke yngre. Du kan ta på deg det nyeste i turantrekk for å virke sporty når du tar turen på Kiwi, men du trenger ikke ha vandret en lengre fottur enn fra bilen på parkeringa og inn på butikken. Du kan ha de dyreste merkeklærne kjøpt med et kredittkort du ikke aner hvordan du skal få betalt ned gjelden på.

For en overfladisk verden. Man kaster et blikk på en person på gata og innbiller seg at man vet alt om det mennesket fra alder til interesser og personlighet.  Jeg rister nok en gang på hodet og tenker bekymret på hvor er vi egentlig på vei, og er dette en utvikling vi ønsker?

Så klikker jeg meg inn hos Frodith. Kloke Frodith deler tanker om usagte forventninger. Om hvordan vi tror at andre har forventninger til hvordan vi skal oppføre oss i gitte situasjoner. Hvordan vi skal sørge, for eksempel. Og at hvis vi ikke sørger slik vi tror omverdenen forventer, hvis vi sørger “feil” hva da?

Jeg begynte dette innlegget med ordene Om alle tenker likt, tenker ingen. Fortsatte med å reflektere over hvor overfladiske vi mennesker er hvis vi tror personligheten og historien til mennesker vi møter på vår vei kan leses med et blikk på hvilke klærne vi har på oss. For så å skrive om mer eller mindre usagte forventninger. Hvordan vi lager oss forestillinger av hvordan andre bør oppføre seg i forskjellige situasjoner. Hvordan man sørger “riktig”.

Så tenker jeg hvor enkelt livet var hvis det var slik. Hvis det fantes en bok, eller en app hvor vi kunne slå opp det vi trengte å vite. Få greie på hvordan en sliten kjerring på 56 med interesse for politikk og historie skal gå kledd. Få greie på hvordan jeg skal uttrykke sorg eller glede. For ikke å snakke om hvordan man skal uttrykke uenighet, sinne eller engasjement. Få fasiten på livet. Slippe og tenke og føle. Bare fylle strømmen og leve det livet som er forventet. Uniformert ut fra min plass, min plass i samfunnet og i rekkene.
Marsjere i takt. Følge strømmen – og for Guds skyld ikke spørre hvem som går foran og viser vei, bestemmer retningen. Bare følge rottefangeren ut i elva…..