Det ser kanskje litt tynt ut på torget på dette bildet. Som om 1.Mai er for spesielt interesserte. Et arrangement som har gått ut på dato. Men dette er liksom talerstolen og hovedparolen som i år var TRYGGHET I FELLESSKAP. Det sto folk med paroler tett i tett rundt hele torget. Det var bare jeg som ikke fikk tatt så mange bilder. Jeg sto jo og holdt parole.
1. Mai har absolutt ikke gått ut på dato. Det er fremdeles nok av saker å kjempe for.

Vi i Rødt Ringerike hadde tre paroler i toget.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

STØRE NÅ MÅ DU HØRE, GI OSS STRØM TIL 35 ØRE!

Det koster under 35 øre å produsere en kwh med norsk fornybar vannkraft. Da rimer det ikke at vi her i Norge skal betale både ti og tyve ganger så mye for strømmen fordi det er vindstille i Tyskland.
Det hjelper så lite at regjeringen sier at bare vi får bygd ut nok vindkraftverk og andre nye typer kraftverk i Europa da kommer prisene til å synke igjen. Sånn om en 5, 10 eller 20 år.
Folk har problemer med å betale strømregningene nå. Jeg tror ikke kraftselskapene gir de 20 års utsettelse på strømregninga.
Ja, vi skal være solidariske med et Europa i kraftkrise. Men er det solidarisk å selge norsk strøm som er rimelig å produsere til høyest mulig pris på den europeiske kraftbørsen?
Å utnytte en krise for å få maks profitt har jeg aldri sett på som spesielt solidarisk.

Rødt mener at krafta er vår felles eiendom og at kraftpolitikken må styres politisk. Vårt svar er en makspris på strøm, kombinert med bedre regulering av eksporten og krav til forsyningssikkerhet.
Vi vil regulere krafteksporten via kabler til utlandet, for å holde strømprisene nede og unngå å importere europeiske strømpriser til Norge.
De fleste kraftprodusenter i Norge er eid av det offentlige. Av stat og kommuner. Krafta er vårt felleseie. Da er det urimelig at vi skal importere europeiske kraftpriser bare for at staten skal tjene seg rik mens strømprisene bidrar til dyrtid for vanlige husholdninger.

Vi hadde og en parole hvor det sto

HØNEFOSS FOR INNBYGGERNE, IKKE UTBYGGERNE. 

I Hønefoss som i mange andre byer og tettsteder er det utbyggerne som rår. De leverer utbyggingsforslag som tøyer grensene i byplaner og andre områdereguleringsplaner. De må ha større utnyttelsesgrad av tomta enn det som ligger i rammeverket. et par ekstra etasjer alt for å sikre maks profitt.
Det lønner seg ikke å bygge hoteller på “bare” 5 etasjer, eller kontorbygg ved fossen hvis de ikke får bygge 14 etasjer.
At det store flertall av byens innbyggere ikke ønsker seg 14 etasjes høyhus eller at byen skal fylles opp med høye hus på hver eneste ledige flekk betyr ikke noe i mot utbyggernes ønske om å maksimere profitten.
Vi i Rødt Ringerike ønsker å bevare Hønefoss sitt småbypreg. Vi tror det kan være Hønefoss sitt fortrinn. Det er ikke alle som drømmer om å bo i små leiligheter i høye hus.

Den tredje parolen vår var parolen jeg gikk bak. Eller parolen jeg bar da, for å være konkret.

BEVAR HØNEFOSS SYKEHJEM.

Jeg er fullstendig klar over at flertallet i kommunestyret har bestemt å rive det ærverdige gamle sykehjemmet.  Men til gravemaskinene kommer og begynner rive-arbeidet har jeg vel lov til å sloss for en sak vi i Rødt tror på? Bevare bygget og hagen rundt.  Jeg har skrevet side opp og side ned om det sykehjemmet tidligere. Jeg skal ikke gjenta alt her.
Mange som sto å så på toget ga oss fingeren opp, og flere kom bort til meg på torget sa at de virkelig støttet oss i den kampen.
Høyres ordførerkandidat som av en eller annen merkelig grunn hadde forvillet seg til torget på selveste 1.Mai var snar til å fortelle at han også ville bevare Hønefoss sykehjem. Jeg trodde ikke mine egne ører. Ville han bevare sykehjemmet?? Han stemte jo for å jevne det med jorden! Jeg konfronterte han med det. Joda, det stemte det, men de skulle jo bygge et nytt sykehjem.
Vel, han ordførerkandidaten og jeg har visst forskjellige definisjoner av ordet bevare…..

Som dere forstår har jeg hatt en engasjerende og morsom dag. Til og med Gamle Gubben Grå fikk jeg lurt med meg i toget. Han gikk under parolen om strøm.
Litt morsomt at når jeg sjekka lokalavisas dekning av 1. Mai feiringa er det for en gang skyld bilde av Gamle Gubben Grå som figurerer i avisas reportasje. Du må klikke deg inn på bilde-reportasjen, altså der lokalavisa legger ut en haug av bilder fra arrangementet for å finne meg.
Kanskje Gamle Gubben Grå, født og oppvokst i en borgerlig familie på beste Oslo vest havner som førstesideoppslag i en reportasje om 1. mai, arbeiderbevegelsens kampdag i lokalavisa her oppe.
Sammen med denne kjerringa kan visst de merkeligste ting skje. Noen vil sikkert mene at jeg har dårlig innflytelse på Gubben.