Jeg kjenner mange som kunne trenge noen å snakke med, en psykolog, psykoterapeut eller andre. Ikke at de har et akutt behov, eller er en fare for seg selv eller andre. Men mennesker i forskjellige livssituasjoner og med ulike bakgrunner som kunne trengt noen profesjonelle å sortere tanker, følelser og opplevelser med.

Jeg kjenner godt nok til det psykiske helsevesenet til å vite at ventetidene kan være lange, veldig lange. Noen ganger for lange. Jeg tror ikke jeg er den eneste som kjenner til personer som ikke overlevde ventelista.

Ventetid hos psykolog med avtalehjemmel, altså hvor du ikke må betale mer enn egenandel – og hvor du får frikort når du har betalt en viss sum, er ofte på måneder, ja opp til ett år er ikke uvanlig.
Har du råd til å betale av egen lomme kan du være heldig å få raskere time hos de private.  Da betaler du gjerne opp mot 1.200 kr timen. Hos enkelte kanskje mer.

Hvis du derimot er stortingsrepresentant og har litt problemer med å vite hvor du bor, eller du var blant den relativt store gjengen av representanter som ikke klarte å fylle ut selvangivelsen, ja da får du tilbud om psykolog dekket av stortinget (altså av fellesskapets midler, av dine og mine skattepenger.) Synes du ventetiden for å få time hos en psykolog med avtale med det offentlige for lang, har stortinget en rammeavtale med et konsulentselskap hvor de har psykologer du kan søke hjelp hos – og regninga, ja den tar selvsagt stortinget.

Jeg er ikke ukjent med at arbeidstakere, gjerne i forbindelse med konflikter på arbeidsplassen eller ved sykefraværsoppfølging kan få tilbud om psykolog dekket av arbeidsgiver. Det er flott at stortinget har gode avtaler om bedriftshelsetjeneste. Behov for psykolog er noe bedriftshelsetjenesten benytter i større og større grad, uavhengig av bransje.  Der skiller nok ikke bedriftshelsetjenesten til stortinget seg nevneverdig fra andre arbeidsplasser.

Jeg kjenner som sagt flere som kunne hatt godt av å prate med en psykolog, sortere noen tanker, i en time eller fem. Fra arbeidslivet har jeg sett mennesker som har fått tilbud om det via bedriftshelsetjeneste og HR. I mange tilfeller har det vært til god nytte. Men jeg har aldri (bortsett fra etter 22. juli 2011) opplevd at en hel arbeidstakergruppe får dette tilbudet forelagt, enten de måtte trenge det heller ikke.

På stortinget gikk det ut mail til alle som følte seg berørt av skattesaken og av saken om pendlerboliger med tilbud om psykologhjelp dekket av arbeidsgiver. Et generøst tilbud som jeg håper de som virkelig trenger det benytter seg av.  Men jeg håper at at alle de som ikke helt ser at de skulle ha behov for det, men som tenker at det kan jo være “kjekt å ha”, man har jo alle noen tanker det kan være godt å lufte, kanskje tenker seg litt om før de benytter seg av tilbudet. Dessverre har vel det siste året vist at det kanskje er litt for mye å håpe på.

En del stortingsrepresentanter lurte til seg pendlerboliger de ikke hadde krav på. De gjorde det med åpne øyne. En del stortingsrepresentanter har snytt på skatten, også det med åpne øyne og helt bevisst. Så hvorfor ikke bare ta i mot en psykologtime eller fler når de formelig blir kastet etter en? Det gjelder å ta med seg de frynsegoder embedet gir.  Slik har jeg desverre følelsen av at mange av våre fremste folkevalgte tenker

Nok en gang. Har de vært gjennom en periode med stort mediekjør, og begynner å føle det belastende gi de gjerne tilbud om psykolog – men vent til behovet er der.

Jeg forstår helt klart at det kan være en belastning å få medienes søkelys på seg.  Enten man har handlet i god tro, vært ung og naiv eller bevisst har lurt deg til noe du ikke hadde krav på kan mediene være nådeløse.  Jeg forstår at det kan være en belastning å gå og  vente på at mediene skal kaste seg over akkurat din sak.  Jeg sier ikke at det ikke finnes stortingsrepresentanter som kan ha nytte av psykolog i disse to sakene. Jeg ser det ikke som noe problem at de som virkelig  trenger det får et tilbud. Det jeg reagerer på er at det blir sendt ut en mail og orienterer om tilbudet til alle, enten de måtte trenge det eller ikke.

Nå er det vanlige folks tur er slagordet til denne regjeringen.
I mine øyne er det da ikke de fremste folkevalgte sin tur til å snike i køen hos psykologen. La de “vanlige folka” som sårt trenger psykolog ikke bli skjøvet bakover i køen av fremmelige folkevalgte med spisse albuer og stor tro på egen viktighet.
Det er begrensede ressurser innen psykologien. Det er viktig å prioritere de som virkelig trenger det. Det er viktig at våre fremste folkevalgte stiller i den samme køen som alle andre.

Våre fremste folkevalgte er valgt av folket for å representere folket.  De mange sakene vi har sett det siste året vitner om at vi er i ferd med å få en maktelite som føler at de er hevet over folket de er satt til å representere. At enkelte føler seg uangripelige, og hvis noen våger å kritisere de, går de rett i kriseberedskap og påberoper seg offerrollen.  Dette er en utvikling jeg tror verken vi som nasjon eller demokratiet er tjent med.