Jeg er på plass nummer 16 i dag.  To plasser ned fra i går, men jeg er fremdeles godt fornøyd. Så lenge jeg er blant de 20 øverste har jeg ikke noe å klage på.  Eller jo, litt.  Jeg har jo som mål å trone helt øverst en dag.
Helt øverst ja, der troner som så mange ganger før selveste Kokkejævel. Og mens Jeg får bare hyggelige tilbakemeldinger jeg….er den stakkas mannen plaget av nettroll. Nettroll som ikke nøyer seg med å kommentere på selve bloginnlegget, men sender meldinger under fullt navn og telefonnummer i tillegg.  Det er trist at noen mennesker har så mye sinne og frustrasjon i seg at de bruker juledagene på slikt.

Kokkejævel er jo som vi alle vet en engel, så han tok ikke screen-shot av meldingen og delte den på bloggen.  Men nøyde seg med å sitere meldingen og anonymisere .avsenderen.  Det er greit, selv om trollet kanskje ikke har fortjent anonymitetens slør.
At han hevder at han ikke outer folk i sosiale medier derimot er jeg litt mer usikker på om helt stemmer. Eller outer er kanskje en ting, men å svare høflig også på kritiske kommentarer, eller tåle at noen liksom ikke roper “Halleluja” for alle hans innlegg. Vel, det er ikke alltid den engelen han ønsker å fremstå som er like blenda hvit.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

(Kom jeg akkurat med en kritisk kommentar om Kokkejævel?  Huff, da blir det slutt på at jeg bare får hyggelige tilbakemeldinger i mitt kommentarfelt, for mange av fansen som mener Kokkejævel er så god når han maner til god oppførsel i kommentarfeltet, blir fort omvandlet til troll når de forflytter seg til mitt kommentarfelt.  Forstå det den som kan.)

Den første meldingen Kokkejævel referere til, var en typisk fylle-melding.  Usammenhengende, og vanskelig å få essensen i.  Kokkejævel kunne glatt ha ignorert den, i stedet for å svare på sin ikke alltid like høflige måte.  Da hadde kanskje historien stoppet der.  Idioten som ar sendt meldingen våkner, finner ut hva han har sendt, og blir flau – og takknemlig for at mottakeren overser det.  Eller Idioten som har sendt meldingen er en like stor idiot i edru tilstand, og tenker at “Der fikk jeg virkelig sagt hva jeg mener og fortalt Kokken hvor teit han er!” Og så klapper han seg selv på ryggen for godt utført arbeid, og meldingene stopper.

Men som vi alle har lest i to innlegg nå, viste ikke Kokkejævel storsinn og overså fyllemeldinga. Han svarte. Og siden troll som regel ikke gir seg før de får siste ordet, får han selvsagt svar i løpet av dagen.  Om meldingen nå er skrevet i mer edru tilstand, er sinnet mot Kokkejævel i høy grad fremdeles til stede.  Og hovedbudskapet i meldingen er at han ikke er fornøyd med kvaliteten på røkelaksen fra Kokkejævel som han av en eller annen grunn har spist.  Dette med kvaliteten på røkelaksen gikk også igjen i den første meldingen, den som ble sendt i fylla natt til første juledag.  Jeg trekker mine antagelser om at mye av frustrasjonen har sin rot i et stykke ikke førsteklasses røkelaks.

Alt dette snakket om røkelaks gjorde meg sulten, og lysten på røkelaks.  Så jeg måtte finne meg ei brødskove.  Nei, røkelaksen “min” er ikke bestilt fra en nettbutikk i Alta, men derimot kjøpt på Coop-prix rett her i byen.

Men glem røkelaks-brødskiva mi. Den er nå spist opp.
En person har på et tidspunkt spist blant annet røkelaks fra Kokkejævel, og denne fisken er av en så elendig kvalitet at vedkommende finner det maktpåliggende å fortelle Kokkejævel det i klartekst en hellig julenatt.
Jeg har ikke peiling, rent tankespinn fra min side.  Eller kanskje ikke tankespinn, kanskje mer disse irriterende resonnementene jeg har det med å lire av meg i tide og kanskje i noens øyne, u-tide.

For hva vet vi med sikkerhet?
Jo vi vet at Kokkejævel har en stor fanskare, og at en god del av denne fanskaren er kvinner på min alder.  Kvinner på 50+
Mange av disse kvinnene, eller kjerringer om du vil, har gått litt bananas i nettbutikken til Kokkejævel nå i denne søte førjulstd.  Alt fra pinnekjøtt, via ribbe til mjødurtgele og røkelaks er blitt bestilt i posten fra Alta, i stedet for å ta en tur innom den lokale kjøpmannen for å kjøpe maten der.  Argumentet er jo at det er så enkelt. Da kan de bare svippe innom posten og hente maten i stedet for å handle maten på butikken.  (Siden de fleste “postkontor” nå for tiden ligger i en butikk, gjerne matbutikk, ser jeg ikke helt holdet i det argumentet.  For de svinger vel rundt i matbutikken og plukker med seg melk, brød og dopapir? Alle varene de trenger i husholdningen kommer vel ikke flybåren fra Alta?

Har du fått melding fra Posten om ei pakke i førjulsstria?
Har det forekommet at du har glemt den meldinga litt, slik at denne pakka har blitt liggende både en og tre dager på posten før du fikk hentet den?
Sånn har det vært for meg.  Men min pakke inneholdt ikke røkelaks.  Den inneholdt ei refleks-lue.  Røkelaksen “min” ventet i kjøledisken til Coop.  Jeg tror den ventet bedre der, ble mindre dvask, av å ligge der enn i posthylla.

Vel tilbake til fansen til Kokkejævel.  De som har gått litt banans i nettbutikken.  Jeg tror mange av dem har menn.  Menn på 50+ som er litt gubbete – akkurat som Gamle Gubben Grå.  Disse gubbene er litt hverdags-kjedelige.  De er ikke toppbloggere, de starter ikke nettbutikker, går nesten konkurs den ene dagen for så å gjøre suksess den neste.  Disse gubbene lever helt vanlige hverdagsgråe hverdagsliv langt fra det spennende livet til toppbloggerne, som jo nesten minner om de såpeseriene tidligere tiders kjerringer på 50+ levde seg så inn i.

Og disse gubbene på 50+ gir heller ikke uttrykk forfølelsene sine på en slik måte som Kokkejævel.  De kommer helst ut i de smånattetimer i form av sinte meldinger når strikken har blitt trukket litt for langt.

I stedet for å komme hjem til duften av smultringer og grønnsåpe, har det denne adventstiden stort sett vært knotting på pc, nettbrett og telefon disse gubbene har kommet hjem til.  Det og gnål om de har husket å hente den ene pakka eter den andre.

På Julaften ble pinnekjøttet plutselig kokt i stedet for dampet som de har gjort i alle år.  Fordi Kokkejævel har sagt at det er best. Det skulle og plutselig spises med noe grønn gugge kjerringa kalte malurt-gele i stedet for tyttebærsyltetøy fordi han Kokkejævel hadde sagt det. og sånn hadde kjerringa gnålt om denne Kokkejævelen i hele år.
Under pakkeutdelinga fikk han mange pakker.  I grunn flere pakker enn på mange år.
Han fikk både boka til Kokkejævel, kokkelue, T-skjorte og Forstykke. Alt med påtrykt logo for nettbutikken i nord.  Enda hans evner på kjøkkenet  begrenser seg til koking av kaffe og steiking av et speilegg til nødsfall hvis kjerringa skulle være borte en ettermiddag. Svigerdatteren eller hva de nå skal kalle sønnens nye kjærest som de så vidt har hilst på en gang nede på matbutikken da de skulle hente ei pakke, og støtte på det unge paret fikk overraskende pakke fra kjerringa – et forkle det sto “kjærest” på- Og hans gamle mor på 93 fikk forkle med “Svigermord” enda hun nok aldri kommer til å ha noe nytte av det der hun sitter i en rullestol på bygdas sykehjem.

Vel, jeg kan forstå at slike gubber etter litt akevitt og et par pjolter kan føle et visst behov for å fortelle denne Kokkejævel der oppe i Alta at nå er nok, nok!  Og selv om det er kjerringa han burde slått i  bordet til, det er jo hun som har bestilt alle varene, er det liksom Kokkejævel som helt uten grunn får meldingen.

Det føltes godt å få sagt sitt  for denne gubben en stille julenatt.  Han fikk fred etter å ha sendt av gårde meldingen, og kunne sove godt.  Han hadde tatt det som en mann, og satt denne jyplingen kjerringa gnålte om hele tiden ettertrykkelig på plass.

Så våkner han opp første juledag og oppdager at Kokkejævel-jyplingen har svart.  Og svart i en litt nedlatende tone, og i grunn mer enn antydet at han hadde vært full.   En skikkelig gubbe-mann lar ikke slike ting gå upåaktet hen.  Det er klart han må svare,

Svaret er kanskje ikke ment som noen “forsoningens bro”.  Men fremstår mer om et ønske om et møt mann mot mann til dialog – eller muligens nevekamp.  Jeg er litt usikker.  Men en ting er jeg sikker på  Denne gubbemannen – ønsker å fremstå som en mann.
Livet har ikke alltid vært en lek  for gubbe-mannen, han har som alle andre fått sitt – og kanskje mer til.  I en periode har han brukt antidepressiva men har nå sluttet med pillene.

Kokkejævel ignorerer meldingene.  Han har ikke lyst til å snakke med mannen.  Forståelig nok.
Jeg tror mye kanskje kunne vært løst hvis Kokkejævel hadde tatt opp telefonen, hørt på mannen  svart rolig og godmodig og latt gubben fått ut sin frustrasjon.
Gubben ber jo om kontakt.
Strategien til Kokkejævel om ignorering er et godt valg nummer to.
Historien kunne ha stoppet her hvis Kokkejævel hadde ignorert de tre meldingene på kvelden første juledag.  Latt julefreden fremdeles være senket.

Men Kokkejævel er også en mann.
Så når første juledag ar blitt andre juledag er det hans tur til å knotte meldinger.

Vi som i likhet med denne gubben har reist våre kritiske røster mot Kokkejævel har erfart at han ikke er så veldig god til å ta kritikk. Ja at han formelig ser på enhver kritisk røst nærmest som en trussel, så også denne gangen.  Han starter dagen med å sende en melding og spør gubbemannen som ikke liker blaut røkelaks om han truer han.

Gubbemannen er nå på andre juledag helt fri for promille.  Snart kommer sønnen hjem med den nye kjæresten sin for første gang. Hun som fikk forkle med “Kjærest” på i julegave fra en svigermor hun knapt hadde møtt allerede etter en one-night-stand.  Han vet att kjerringa alt hører bryllupsklokker og baby-gråt i det fjerne.  Dagen fremstår som det reneste minefelt. Og som om ikke det var nok, så får han bryske beskyldninger om å ha fremsatt trusler mot en kokk i Alta. Er det ikke hverdag snart så verden kan bli normal?

Han knotter noen beroligende ord, neida.  Det var da ingen trusler.  Ro deg ned da mann. Herregud, hva er det nå han har stelt i stand?

Kokkejævelen lar seg ikke berolige.  Sender melding om politianmeldelse og greier.

Den stakkars gubbe-mannen synes jula 2020 virkelig har vært en trist høytid.  Den tradisjonelle julematen som i alle år har vært laget på mor og svigermors oppskrifter var byttet ut med Kokkejævels oppskrifter. All maten kom i posten fra Kokkejævels butikk.  Alle gavene var kjøpt inn i Kokkejævels nettbutikk, og i romjula ventet en politianmeldelse fra selveste Kokkejævel.

Så til alle dere, fanskaren til Kokkejævel, som nå har tenkt å kaste dere over meg i kommentarfeltet mitt.
Hvem er den store “skurken” i fortellingen min?
Mannen som har fått litt nok og sender en melding etter litt for mye pjolter julenatt?
Kokkejævel som oppfatter kritikk som trusler?
Eller kjerringa som er så hekta på en Kokk oppe i Alta at nesten hele livet hennes dreier seg om han?