Det ble en tur i skauen I dag.
Ikke en lang tur. Ikke en slik hvor du går i timesvis. Ikke en slik du svett og varm setter deg ned med en matbit etter å ha gått flere kilometer, og hvor du kommer hjem og ramler overende på sofaen mens du rødsprengt og andpusten deler på sosiale medier hvor flink du har vært og hvor langt du har gått.”Tok en kjapp tur til toppen av Glitretind” skriver man. “Herlig å få rørt seg litt.” Mens sannheten er at man ligger rett ut på sofaen som et slakt og har overhode ikke planer om å bevege så mye som en ørliten muskel resten av dagen.
Nei, dette var ikke en slik tur.
Det var heller ikke en topptur. Ingen utsiktsbilder å dele fra så mye som en ørliten topp. Ikke noe vakkert skogstjern. Ikke en vakker blomstereng. Ikke noe annet enn en rusletur på gode stier blandt blåbærlyng og furustammer.
Jeg liker slike turer. Turer som ikke imponerer noen, ikke en gang meg selv. Som ikke byr på spektakulær utsikt eller andre spektakulære opplevelser. Skauturer som bare er til for å lufte hodet og lade batteriene.
Dette var en slik tur. Jeg liker de.
Ikke helt enig med deg her- synes dette er spektakulært, jeg! For en vakker skog! Så flotte grønnfarger! Kan ikke bli bedre, synes jeg! 🤗
Jeg synes og slike turer er fine. Jeg trives i furuskog. Så det var litt ironisk ment, eller for å fortelle at det går helt fint å ta en tur i skogen uten å slite seg helt ut eller kunne vise til flotte utsikter og idylliske skogstjern.
Deilig tur dette, bare til å nyte slike dager.
Glitretind kan jo andre ta seg av.
Ja ikke sant!
For et flott sted! Elsker sånne fine stier i blåbærskau! Du skal ikke kimse av det stedet altså🥰
Jeg liker slike steder, men det er liksom ikke slike turer man skryter høyest av.
Det er så fint å gå i skogen ,men jeg gjør det aldri.Og grunnen er at jeg er livredd elg..For mange,mange år siden gikk jeg på en skogsbilvei sammen med 2 av hundene mine(jakthunder,men ikke elghunder)og uheldigvis så kom vi mellom en elgku og hennes relativt nyfødte tvillinger.Mamma elg var ikke blid da nei.Hun skrapte i bakken med forbena ,gjorde utfall og det var da både jeg og hundene fant det best å ta bena på nakken og løpe for livet.Så fort har jeg aldri løpt hverken før eller siden..:)Jeg bør vel kanskje ikke nevne at vi gikk oss bort på turen,den ene hunden havnet i myra og kom seg ikke løs uten mye plunder og strev..En uforglemmelig skogstur der altså:)
Huff. Hørtes ut som litt av en tur.
Elgku med nyfødt kalv er ikke noe man spøker med.