Nok en deilig augustdag. Sitter utenfor Espresso House på Ullevål og koser meg med rn kaffe-latte og ventet på Gamle Gubben Grå. Må jo inn og være litt moralsk støtte innimellom.
Været er nydelig. Det blåser lett, og løvet over meg gir litt skygge. Jeg føler på en ro her på Ullevål. Høres sikkert rart ut. Det er snakk om et universitets sykehus. Alvorlig sykdom. Vi skal inn til legen senere i dag. Rammen rundt besøket er preget av alvor.
Men for meg er Ullevål fremdeles stedet som minner om glade studiedager. Snur jeg litt på hodet kan jeg se blokka hvor jeg bodde, radiografhøgskolen lå i det gamle bygget rett her borte. Det pulserende sykehuslivet kjennes og trygt. Selv om Ullevål er mye større enn Ringerike Sykehus er det noe kjent og kjært med hbitkledde mennesker og folk I pasienttøy. Det var jo hverdagen min i over tretti år.
Så jeg koser meg i solen med senkede skuldre, og venter på mannen i mitt liv. Der ser jeg han dukke opp.
Det var en fin skildring av tidsbildet akkurat der og da 😉
Takk!
Sykehus forbindes ofte med alvorlig sykdom – i alle fall dersom man ikke kan behandles på nærmeste sykehus. Søsteren min har opphold bak seg både på Ullevål og Rikshospitalet, det er der ekspertisen er, og hun er i full jobb og så frisk som hun kan bli. 🤗
Håper mannen din også blir frisk igjen!
Vi håper på det, og han er i de beste hender her på Ullevål.
Noen steder føles mer hjemme enn andre. Det er ikke alle steder som gir ro. 🤞 for at møtet med legene hadde noe positivt over seg det også.
Takk. Det gikk greit hos legen.
Postivt i alt det negative! Det er utrolig bra og se lyset og trærne på denne måten!
Det var nydelig å sitte der, og jeg kjente faktisk på en ro.