Vet ikke om det akkurat kan kalles “premierefesten” min….

Isabell Raad er fremdeles på toppen av bloggtopplista, og nå også med et nytt innlegg.  Jeg raste ned på en 28. plass.  Historier om hunder selger ikke .  Muligens jeg burde skrevet om de to kattene vi har hatt i stedet. Jeg vet jo at kattevideoer er en greie…

Nok om det.  I går var den største dagen i livet til Isabell Raad hittil, eller på torsdag for å være nøyaktig.
Jeg kan ikke si at gårsdagen var den største i livet mitt hittil. Jeg har fem barnefødsler og ett bryllup og ett par hundre ande dager som rager litt høyere. Men som jeg skrev i innlegget I morgen skjer det…så var jeg spent og litt nervøs for dagen i går.

Og mens Isabell er målløs over responsen, støtten og all kjærligheten hun har fått siden premieren av serien hennes, så var det ikke akkurat overveldende kjærlighet jeg forventet før teams møte i Forhandlingsutvalget vårt før årets lønnsforhandlinger.  Vi snakket med de store gutta på Forbundskontoret i går.  De som skal gi støtte og veiledning og sørge for at vi har troen på at vi skal klare det umulige, og heve lønna til Norges dårligst betalte radiografer opp på samme nivå som “alle andre”.  Vel, jeg var i det minste ikke målløs under det møtet…Jeg må jo vise de store gutta at jeg tror vi skal klare oppgaven, samtidig virke overbevisende på teamet mitt. Dette skal vi klare!  Og vet dere hva? Jeg tror vi skal klare oppgaven.  Jeg tror arbeidsgiver forstår fornuften i våre krav.  Nå håper jeg vi bare snart kan komme i gang med selve forhandlingene.  Vi er klare!

Så mens Isabell Raad hadde premierefest etter lansering av serien sin, får vi vente med feiringa til vii er i mål med forhandlingene.

Etter teams møtet med forhandlingsutvalget var det litt planlegging av dagens “happening”  Det er den årlige aksjonsdagen til Rødt, og vi skal ha stand på torget.  Vanligvis er det “The Grand Old Man” som fikser alt i forkant av en slik dag, men siden han er bortreist må vi klare det selv.  Det ble en del mailer og meldinger i går, men nå tror jeg alt er klart.  Jeg må bare huske et lite bord, kaffekanne og pappkrus så er jeg klar. Vet ikke helt hvor kaffetrakteren og bordet er, og tror jeg må innom og kjøpe noen pappkrus men det er null stress. Fortsatt lenge til jeg skal være på torget. Jeg er virkelig ufattelig heldig! Jeg har så mange fantastiske opplevelser i livet mitt, og det er SÅ gøy å kunne bidra i forsøket med å dra utviklingen i samfunnet i riktig retning.

Noen meldinger i forkant av styremøte i Viken Rødt på søndag ble dt også tid til, pluss at jeg var en tur i byen og fikk kjøpt nok en julegave.  I år er jeg virkelig i rute.  Kanskje klarer jeg å være ferdig med alle julegavene før første desember? Det hadde vært utrolig godt.

Isabell ble rørt til tårer over hvor langt hun er kommet i livet, og selvsagt av alle de fine ordene folk sa til henne under premieremiddagen og premierefesten Jeg hørte også utrolig mange ord i går, ikke minst i den nesten to timers lange telefonsamtalen med Datteren, men jeg ble ikke rørt til tårer.
Men jeg skal innrømme at det gjorde litt godt da Forbundsleder understreket at man ikke bebreider oss som har forhandlet lønna de siste ti årene for at vi har havnet der vi er i dag- For selvsagt har jeg analysert selv mange ganger om hva jeg kunne ha gjort annerledes for å få til et bedre resultat.  Jeg vet noen veivalg vi tok som i ettertid ikke var så smarte, men som virket smarte der og da.

Isabell fikk blomster på døra av Louis Vuitton,  DA er du god kunde, eller såer de antakelig hovedsponsor for serien hennes.  Hun fikk og frokost levert på døra av TV2.
Ingen leverte blomster på døra her, men det kom en budbil og leverte to pakker vi ikke skjønte noe av hverken Gamle Gubben Grå eller jeg.  Når vi studerte pakkelappene for å se hvem av oss de var til, eller om de muligens var til Yngste Sønn, så vi at de skulle til Sørflatveien13, altså 2 hus lenger nede i gata…

Som dere ser var gårsdagen en ganske vanlig dag i denne kjerringas liv.  Det var godt å dumpe ned i kurvstolen på trammen sammen med Gamle Gubben Grå med et glass rødvin.  Da dukket denne drona opp.  Slik er kjendislivet, en får aldri være i fred…..

14 kommentarer
    1. Var ikke SÅ stor forskjell på deres dager da 😉 Travle mennesker begge to i alle fall. Men noen har bare ordnet seg litt mer luksus 😀

    2. Godt du forholder deg til smittevernrådene i det minste. Isabel sin premierefest inneholdt mer enn antibac og 1-metersregelen..

    3. Kjekt med sånne teams-møter, – slipper å reise så langt. Junior hadde litt teams-undervisning i vår, jeg og det gikk igrunnen greit. Smart å handle julegaver nå! Apropos jul: Vi var uten tv-boks ei lita stund, og da fant jeg fram dvd-ene med Jul i Skomakergata, – ikke helt det samme med 20 varmegrader ute, men artig gjensyn og gjentas f.o.m. 1. desember.

    4. Tja.. Isabel Raad har iallefall visst å få gjort max ut av de 15-20 min med skjermtid som ble henne til del som P.H -deltager, det skal hun iallefall ha! Av den grunn, har hun en inntekt langt over gjennomsnittet, og dersom en bruker dette som målestokk på hvor langt en er kommet i livet, så har hun såvisst rett i det hun sier. Om en derimot skulle rangere suksess etter størrelsen på tomrommet og hva som vil mangle dersom en skulle bli borte, er jeg imidlertid mer usikker.. 😉

    5. Hehe…håper du klatrer oppover igjen…Du får sende blomster til deg sjøl…:)
      Hunder og natur selger ikke …Må være litt intriger!

    6. Godt det var god vin på trammen hvertfall…og det fortjener du slik du har stått på! Tar meg ett glass eller to Tommasi natt, for å “feire” siste feriedag…:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg