Vi har aldri hatt bedre beredskap

Jeg skal vokte meg vel for å kalle justis- og beredskapsministeren for en løgner,. Men når Meland sier at vi aldri har hatt bedre beredskap enn vi har nå tenker jeg; Kan det virkelig stemme?

Beredskap betyr i utgangspunktet å være beredt. Som mangeårig speider og speiderleder forsøkte jeg etter beste evne å leve opp til speidernes valgspråk “Alltid beredt!”‘, og jeg har ofte reflektert over hva det å være beredt egentlig betyr.

Å være beredt som nasjon betyr å være forberedt på en krisesituasjon.  Det vil si å håndtere situasjonen og redusere skadevirkninger som skade på eller tap av verdier eller  menneskeliv..  Jeg vet ikke jeg, men jeg synes de siste ukene har vist oss at vi langt fra var beredt. Hvis Meland skal ha sine ord i behold har vi alltid vært like lite beredt eller enda mindre beredt.  Stemmer virkelig det?

Ta medisiner, slike medisiner mange av oss trenger. Slik som diabetesmedisinene mine. Før kunne jeg hente ut en del pakker på en gang, men det får jeg ikke lov til nå under pandemien. Folk får ikke hamstre i fare for at vi skal gå tomt for livsviktige medisiner. Jeg kan forstå redselen.  Vi var tomme for de medisinene i august i fjor. Kom ikke tilbake på apotekene før i oktober. Jeg vet det fordi jeg var en av de som trengte de medisinene. Jeg vet også det i deler av året var tomt for stoffskiftemedisiner og andre medisiner. Jeg skrev om det i et innlegg i fjor. Det kan du lese her. Nå er jeg sint

Er du sikker, Fru Beredskapsminister på at vi aldri har hatt bedre beredskap?

Så har vi Kornlager. Da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2020 i fjor høst droppet de beredskap av korn. Ja, jeg vet at det var før din vakt Fru Beredskapsminister, men du hevder at beredskapen aldri har vært bedre og da antok jeg at du snakket om en lengere tidsperiode enn det en gjennomsnittelig beredsksps- og justisminister blir på sin post i denne regjeringen.

Ja, jeg vet at de som bestemmer la ned beredskapslager for korn allerede i 2003. Så det er ikke bare denne regjeringen som skal ha ansvaret for det manglende kornlageret.

Når vi vet at Norge importerer ca 60 % av matkornet vi trenger, er vi sårbare uten vårt eget kornlager. Det er ikke alltid lurt å stole på markedskreftene og det frie marked. Det har denne våren vist oss. I 2019 var 39 prosent av det kornet vi brukte til mat produsert i Norge. Når det gjalt kraftfôr produserte vi rundt 45%.

Fra 1928 til 1996 hadde vi eget kornlager i Norge. På det meste hadde vi korn tilsvarende ett års forbruk på lager. Å ha et halvt års buffer ville koste hver nordmann ca 7 kroner i året. En billig forsikring for å trygge matberedskapen i Norge. Ingen andre land i Europa har dårligere kornberedskap enn oss. Sist dette var oppe til debatt var i budsjettprosessen høsten 2019 hvor regjeringen med Landbruksdepartementet slo fast  at det var mer økonomisk å basere seg på import.  At import ved en krise kunne  by på problemer ble blankt avvist. Så feil kan man ta.

Er du sikker fru Beredskapsminister på at vi aldri har hatt bedre beredskap?

 

Munnbind. Ja, jeg vet at jeg har skrevet mye om munnbind de siste ukene. Men det er noe av det som har sjokkert, overrasket og provosert meg mest. Jeg hadde ikke drømt om at vi i helsesektoren  ved en pandemi risikerte å gå tom for noe så basalt som munnbind! At vi tillitsvalgte i våre møter med ledelsen har munnbind som tema på nesten hvert møte. Munnbind som har strikk og ikke tetter godt nok. Munnbind som er for små og munnbind med skrivefeil på pakkene. Angsten for at det er piratkopierte munnbind i omløp. Ja du leste rett. Piratkopierte munnbind har vært et problem under denne pandemien.

Nå er det planer om å starte å produsere munnbind i Norge.  Det er bra! Jeg er usikker på om vi har produsert kirurgiske munnbind her i landet tidligere, men jeg vet at vi i tidligere tider var mye mer selvforsynte enn vi er nå. Så jeg spør en gang til

Er du sikker på at beredskapen aldri har vært bedre, Fru Beredskapsminister?

 

8 kommentarer
    1. Det har skjedd flere ganger at det har vært tomt for stoffskiftemedisiner. Det vet jeg selv godt.
      Så ja, et godt spørsmål å stille. Kan godt hende vi aldri før har hatt så god bedredskap, men jeg vil nok absolutt tro det er et ganske stort forbedringspotensiale her ja!

    2. Hun juger så hun tror det selv, som man sier. 😏
      Men man startet vel nedbygging av beredskap på flere områder for lenge siden. Før blå. Det var ikke særlig lurt. Militæret er også en del av det. Nedleggelse av lokalsykehus. Man burde beholdt dem og i tillegg bygget flere lokalsykehus i nord.

      Av og til lurer jeg på om ting var bedre før oljen…

    3. For alle oss som ikke må på TV å svare så skjønner vi jo at det de sier er tull og tøys…

      Men altså munnbind… det har jo blitt så “in” å drive å sy munnbind og smittevernfrakker til sykehus og helsetjeneste. Har det noe for seg? Jeg trodde jo at riktig smittevernsutstyr hadde krav til hva det slipper gjennom og hvordan det skal sittte, så en tilfeldig tøyrest i skapet hjemme ikke akkurat tilfredstiller noen krav?

    4. Å sy smittefrakker har nok noe for seg. Da jeg begynte i helsesektoren var smittefrakker sydd, gjerne i systua på sykehuset der folk fra husøkonomen vasket, strøk og reparerte ødelagte klær og sengetøy. Ja, jeg vet at det var en gang i forrige århundre,. Nå er systuene effektivisert vekk og vaskeriene sentralisert. Men jeg tror de gamle tøy-smittefrakkene var vell så gode til å beskytte oss mot smitte som de i planlagt papir som vi har i dag. Så ja. Jeg tror det å sy smittefrakker kan ha noe for seg.
      Så var det munnbind
      Jeg ville

      1. Når det gjelder munnbind er jeg usikre på om jeg ville likt å bruke sydde munnbind i stoff i møte med pasienter med kjent Covid 19 smitte.
        Men for å beskytte meg mot smitte fra tilfeldige, mulige, kanskje smittede jeg bare skal passere på gata, bussen eller på Kiwi ville jeg fint kunne bruke et hjemnesydd munnbind.
        Men nå har de også begynt å produsere kirurgiske engangs munnbind i Norge. De stoler jeg på at er av helt grei kvalitet. (Men jeg er ingen ekspert(

    5. Kan skrive under på medisinmangel, sist måtte jeg til nabobyen for å få tak i medisin. Og det er ikke første gang.

      Korn er jeg også bekymret for. Nå har Russland stengt for eksport for en stund, og de er jo verdens største på det feltet. Det betyr med all sannsynlighet at matprisene vil gå opp, mens mange har mistet inntekt. Sånt kommer det vel sjelden noe godt ut av. Men vi får skylde på oss selv.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg